Dette kunne vært en god tid. På tross av elendige kontorforhold hadde vi det veldig trivelig vi ansatte i Iladalen kirke. Men, det ble angrep fra dag èn. Sognepresten på den tiden, Kjell Olav Bø hadde ett stort problem. Jeg hadde en bedre avtale med hensyn til frisøndager enn Sagenes egen kirketjener. Det ble et krav at min avtale skulle bli dårligere. Dette nektet jeg. Videre ble det mye frem og tilbake med hvilke menigheter jeg skulle føre regnskaper for. Iladalen ble tvangssammenslått med Sagene. Sognepresten tok kontroll over begge menighetene. Det ble riktig utrivelig. Jeg ble dårlig behandlet og protesterte på det. Denne delen ender med møtet 27. mars 2003 hvor jeg ble truet med oppsigelse. Det fremkom også beskyldninger om grovt munnbruk i den grad at «Ingen vil jobbe sammen med meg» Videre fremkom det beskyldninger om urettmessig fravær»
Innledning – De kalte det et pilotprosjekt. I gjennom det ville jeg kunne bruke evnene mine som regnskapsfører – og videre evnen til å ha kontakt med folk av forskjellige typer. Prosjektet kan sammenfattes slik – og den – avtalen – har hele tiden vært muntlig: (ingen har hittil stilt spørsmål ved den i ettertid)
- Prosjektet var en kompensasjon fordi jeg ikke ble daglig leder/menighetsforvalter på Romsås slik jeg var lovet.
- Jeg skulle være klokker i en menighet.
- Jeg skulle være regnskapsfører for «et par» menigheter.
- Jeg skulle få regnskapskurs/opplæring
- Regnskapsavdelingen skulle være ansvarlig for den nødvendige og til å begynne med daglige oppfølgingen av regnskapsføringen.
- De som ivret mest for prosjektet var IT-avdelingen hos kirkelig fellesråd, og en Regnskapsavdelingen samme sted..
- Klokkerdelen og «administrasjonen» av det hele ble ivaretatt av Personalavdelingen. Det er regnskapsdelen av prosjektet som mest blir omtalt her.
- Iladalen kirke og arbeidet der beskrives i en egen del.
Hvorfor svarte jeg ja til prosjektet? Kirkelig fellesråd kunne sikkert, med loven i hånd plassere meg i Iladalen kirke. Jeg vet ikke hvor sterkt «Arbeidsgivers styringsrett» sto på det tidspunket. Under følger noen momenter.
- Det var ingen tvang eller trusler.
- Etter den modellen som er skissert i innledningen – og etter de løfter/signaler fra Oslo kommune ved ansettelse opplevdes dette som et avansement.
- Jeg slapp å gjøre kirketjeneroppgaver.
- Jeg slapp å reise 22 km pr. dag – noe som koster en del.
Iladalen kirke – starten. Antagelig var det første november 2000 at prosjektet ble satt i gang. Annenhver søndag var arbeidssøndag med tjeneste som klokker i Iladalen kirke. Fire formiddager (10:00 til 14:00) i uken hadde jeg kontortjeneste i Iladalen kirke. Som en midlertidig ordning hadde jeg ettermiddagene i Paulus kirke for å få orden på regnskapene – samt å gjøre tradisjonelt kontorarbeid som er typiske klokkeroppgaver. Det ble etter hvert klarlagt at regnskapsføringen skulle gjøres for Oslo domkirkes menighet og for Gamle Aker menighet.
Regnskapsførsel i Paulus menighet. Først måtte regnskapene for Paulus menighet fullføres. Kontorforholdene i Paulus kirke er lite tilfredsstillende. Foruten kontor til sogneprest og diakon var det et klokker/kirketjenerkontor i mellom. Kapellanen og organisten hadde sine kontorer på galleriet i kirkeskipet. Arbeidsplassen – når man trekker fra plass til PC og telefon er ca. 60×60 cm som skal deles på to. 1. januar 2001 begynte den nye menighetsforvalteren i Paulus – som også skulle være med å dele samme kontorplassen. Det ble også forventet at jeg skulle være med å lære henne opp. (jeg kunne ikke bli daglig leder/menighetsforvalter på Romsås – men er god nok til å lære opp andre.) For å fullføre regnskapene for Paulus menighet var det helt nødvendig å ha tilgang til PC med regnskapsprogrammet. Med tre personer som skulle dele kontoret ble dette vanskelig. Jeg forsøkte tidlig ettermiddag, kveld og sen kveld. Alltid var kontoret opptatt. For å holde fristen måtte jeg finne en løsning. Fortsatt inspirert av prosjektet tok jeg min private bærbare PC sammen med en liten skriver, opprettet «kontor» i gangen – fikk etter mye strev installert programvaren på denne og fikk for det meste fullført regnskapet der. Det skjedde noe med maskinen i denne «operasjonen.» Det ble skader på skjermen – økonomisk umulig å reparere – skaden kan komme av f. eks. overspenning. Jeg har tre ganger forsøkt å få erstattet skaden hos kirkelig fellesråd – de nekter! Jeg måtte til slutt «ta regnskapet hjem» for å fullføre det der. Det fulgte med en installasjonsbeskrivelse for regnskapsprogrammet – laget av fellesrådet. I denne var det en feil – det tok ca. 100 timer å finne ut av det.
Regnskapsførsel for Domkirken og Gamle Aker menigheter. Avtalen hadde en del som omhandlet opplæring/kurs samt at Regnskapsavdelingen skulle være den «daglige livline» Dette var løfter gitt muntlig – som jeg stolte på. Videre ble det lovet – når det ble klart at jeg skulle være regnskapsfører for Gamle Aker og for Domkirken menigheter at regnskapene skulle være ferdige, avstemte og at på begge steder skulle det stilles kontorplass til rådighet. Jeg ventet nå på «klarsignalet». De første signaler på at noe var galt var følgende:
- Ingen av de to stedene hadde kontorplass allikevel.
- Jeg foreslår da at regnskapsføringen kan foregå i Iladalen kirke – som da samtidig ville ha betjening i en lengre periode av dagen. Dette avslo Kapellanen med ansvaret for Iladalen sogn, da han var redd Iladalens arbeidstid ville lide under denne ordningen.
- Jeg tilbød meg da å føre regnskapene hjemme – men på den betingelse at jeg fikk utgiftene dekket. Jeg hadde behov for en dataskjerm. Jeg ber fellsrådet om å gå til innkjøp av en LCD-skjerm. Dette ble for dyrt. I stedet ville de låne meg en bærbar PC. Dette viste seg å være av den helt tidlige typen med såkalt passiv skjerm – i praksis uegnet – og hvem fører regnskap profesjonelt på bærbar PC?
- Nå hadde plutselig Gamle Aker menighet kontorplass allikevel.?
- Regnskapsavdelingen – som skulle være «den daglige livlinjen» var tilgjengelig bare ca 1 av 10 ganger jeg forsøkte å nå den. Det var aldri noe mer kursing eller opplæring. (mulig med unntak av et intro-kurs for regnskapsprogrammet Rubicon) Det ble foreslått at Regnskapsavdelingen kunne kontaktes via SMS – men hvem skulle betale mobilabonnementet etc.?
- Til slutt ble det foreslått at det skulle føres regnskap for enda en menighet – Oppsal.
Med all usikkerheten om kontorer, opplæring og maskinvare – samt enda en menighet å føre regnskap for opplevde jeg situasjonen utrygg – og at det ble direkte uansvarlig å – uten å ha noen formell regnskapskompentanse og uten den lovede «livlinjen»- føre regnskap for de store og aktive menighetene Gamle Aker og Domkirken. Dette meddeler jeg Personalavdelingen i en e-post 12. februar 2001 (originalen er ikke tilgjengelig – men er brukt i svar til meg fra Personalavdelingen). Etter det ble det stille. Jeg tror jeg tok ut ferie – overført fra år 2000 – det finnes noe dokumentasjon om dette) Jeg ble innkalt til et møte 23. april 2001 om arbeidsforholdene med Personalavdelingen. Jeg tror ikke det ble skrevet noe referat fra møtet – jeg husker ikke noe.
Skadet PC – krav om erstatning. Jeg forsøkte flerer ganger å få dekket mine utgifter i forbindelse med prosjektet. Hovedsaklig skadet PC. I e-post av 26. februar 2001 krever jeg dekket ødelagt PC. I brev av 24.09.2001 forsøker jeg igjen å få dekket den skadede maskinen og utgiftene dekket. Det kom ikke noe svar som jeg kan huske. Etter råd fra IT-avdelingen i kirkelig felleråd, tror jeg, sendte jeg samme brev en gang til – og avdelingen ville støtte meg overfor Økonomiavdelingen. I e-post datert 22.01.2002 til IT-avdelingen sender jeg som vedlegg brev av 24.09.2001. IT-avdelingen svarer i e-post av 24.01.2002 – vi håper det beste og jeg takker i e-post av 31.01.2002. I e-post av 11.02.2002 blir mitt krav avslått – de mente jeg skulle bruke den maskinen de stilte til rådighet – maskinen var i mine øyne ubrukelig. (se «Paulus») Etterjulsvinteren 2001 – det har kommet rykter om at jeg skal «omplasseres» skriver jeg en liste som overleveres Personalavdelingen under en samling i Tonsen kirke. Her lister jeg opp krav som må innfris før jeg flytter noe sted – bl. a. krav om dekning av skadet PC – antagelig er dette 4. gangen jeg forsøker.
Regnskapsføringen i Sagene og Iladalen menigheter. Jeg hadde allerede påtatt meg oppgaven å føre regnskapet for Iladalen menighet. Dette fordi det var tungvint å sende alle bilag til Kirkelig fellesråd i Oslo, som videresendte til et eksternt regnskapsfirma. Det var avtalt høsten 2000 på Romsås at jeg skulle føre regnskap for «et par menigheter» (Se «Innledningen.») Iladalens kontor var flyttet til Sagene forsommeren 2001. For å oppfylle avtalen kontaktet jeg fellesrådet for om mulig å føre regnskapene for Sagene menighet i tillegg. Disse regnskapene var til da ført eksternt. Dette lot seg ordne – jeg førte nå regnskap for to menigheter som avtalt. Jeg skrev også en evaluering av prosjektet i februar 2001 samt en oversikt.
Klokker i Iladalen kirke – første møte – kontorlokalene. Det som overrasket meg når jeg startet opp i Iladalen kirke var kontorforholdene. Det var i november 2000. Noe tidligere var gulvet i – det som skulle bli biblioteket – blitt lakkert. En sterk lukt av lakk og tynner fylte luften det første året. Ventilasjonsanlegget for hele kirken var skadet ved en brann – og hadde derfor ikke fungert på mange år. Videre var en gang/venterom omgjort til kontor for klokker og kirketjener. Ca. halve kontoret var dekket av et skrivebord – en gammel kopimaskin samt noen hyller og et jernskap utgjorde resten av inventaret. Både prestekontoret/sakrestiet var uten ventilasjon og lufteluker. Klokker/kirketjenerkontoret hadde dessuten kun et lite farget vindu som ikke kunne åpnes i et hjørne bak kopimaskinen. Hele kirken var, og er enda preget av rot. Et hvert ledig hjørne er det tilfeldig satt fra seg ting. Etter en tid – jeg tror det var i mai 2001 sa kirketjeneren opp sin stilling og sluttet. Dette gjorde det enda mer rotet – ingen har ansvaret for rydding, innkjøp, forberedelser til arrangementer etc. Å arbeide under slike forhold er en påkjenning i lengden. I en e-post til Personalavdelingen i kirkelig fellesråd 26. februar 2001 påpeker jeg vesentlige mangler ved kontoret og kommer med praktiske forslag til løsninger. Videre, etter avtalen fra Romsås (projektet – 2. avsnitt. – «Hvorfor jeg sa ja til avtalen.») var det ikke min oppgave å gjøre kirketjenerens arbeide – det var viktig for meg å markerer dette – at avtalen skulle holdes og at å pålegges kirketjeneroppgaver regnes som degradering.
Iladalen – ansatte – første møte. Møte med de ansatte i Iladalen kirke var en positiv overraskelse. Jeg opplevde å finne tonen med alle ansatte, Kapellanen – som også var daglig leder for menighetens virksomhet, Kirketjeneren og Organisten. Alle disse tre ble mine venner – og er det fortsatt.
Sognepresten på den tiden heter Kjell Olav Bø. Sognepresten i Sagene – som også er kapellan-II`s overordnede begynte allerede første eller andre uken å ville omgjøre min instruks i forhold til frisøndager. Om dette var for egen regning eller etter oppdrag for Kirkelig fellesråd i Oslo vet jeg ikke. Dette skapte en meget dårlig stemning allerede fra starten. Det skulle bli mange ubehaglige opplevelser med ham før jeg ble kastet ut 27. mars 2003.
Personalavdelingen – møte 23. april 2001. I e-post fra Personalavdelingen blir jeg innkalt til møte 23. april kl. 13:00. Temaet var mitt arbeidsforholdet. Jeg kjenner ikke til noe referat fra møtet – selv tok jeg ingen notater – og husker ikke mange detaljer kun uttalelse fra Personalavdelingen: «Vi har ikke råd til at noen går rundt og bare driver«. Antagelig var dette som kommentar til at jeg ba om at avtalen fra Romsås skulle overholdes. Jeg opplevde dette som en fornærmelse!
Organisten i Sagene kirke – oppsigelsessak. For de fleste som har en kirkelig tilknytning – og for mange andre – er rettsaken mellom organisten i Sagene og Kirkelig fellesråd i Oslo kjent. Saken var egentlig mellom Sogneprest og organisten. Administrasjonen for Sagene menighet hadde en periode flyttet til lokaler I Iladalen kirke. Denne saken satte et tydlig preg på arbeidsmiljøet – noe som også virket inn på min situasjon. Etter at saken var avsluttet i rettsapparaten begynte sognepresten å plage meg. Det skulle bli mange episoder med ham.
Flytting til Sagene – samlokalisering av kontorene. Om det er en sammenheng mellom dommen i saken mellom kantoren og Kirkelig fellesråd på den ene siden og alarmerende meldinger om dårlig økonomi på den annen side vet jeg ikke. Dommen påla arbeidsgiver å betale kantoren kr. 500.000 i kompensasjon. Uansett – for å spare penger – skulle en rekke menighetskontorer slås sammen – og blandt disse skulle Iladalens kontor flytte til Sagene. Jeg satte også flyttingen i sammenheng med klagen på kontorforholdene i Iladalen nevnt i e-post til Personalavdelingen – i Kirkelig fellesråd – datert 26. februar 2001. Flyttingen ble høyt profilert som «to kontorer under samme tak» (det er blitt sådd tvil om dette bl. a. fra sogneprestens side – men Organisten i Iladalen vil kunne bekrefte denne «markedsføringen».) Det var sommer, Kapellanen var på ferie – menighetsrådet «var for alle vinder» I ettertid er det blitt kjent at sognepresten utnevnte seg selv til daglig leder for begge kontorene – for Sagene og Iladalen menigheter – uten at hverken Kapellanen eller menighetsrådet for Iladalen kjente til det. Et nytt slag var at – i sogneprestens verden – i stedet for to kontorer under samme tak som det var blitt reklamert med – var det ett felles kontor – at han skulle kunne «dra veksler på meg». Dette motsatte jeg meg sterkt – det var ikke etter avtalen fra Romsås høsten 2000. Det var med bange anelser jeg gikk fremtiden i møte.
Inventar fra Kreditkassen til Sagene og Iladalen menighetskontor. Møblementet i det rommet som skulle være mottagelse/resepsjon var forsiktig sagt stusselig. Kreditkassen på Grünerløkka skulle bygge om sine kontorer. De skulle kvitte seg med bl. a. resepsjonsdisken. Med litt ombygging ville den vært ideell som resepsjon i menighetskontoret. Jeg anmoder sognepresten, Kjell Olav Bø, om han kunne dra ned til banken for å se. Det gjorde han ikke. Jeg skaffet transport og hjelp for å frakte disken til menighetskontorene. Da ville de ikke ha den. Etter det var sognepresten frekk nok til å be meg skaffe transport til avfallstomta. Det var takken for den innsatsen.
Iladalen – kirketjeneren slutter. Etter at kirketjeneren i Iladalen sluttet ble det enda mer rot og kaos i Iladalen kirke. Man kunne aldri vite hva som var gjort ferdig før en gudstjeneste. Det mangler alltid ett eller annet. Fyrstikker, kirkevin, oblater, en penn til å føre dagsregister måtte man lete lenge etter. Kommer det noen og ordner kirkekaffe??. Det ble stadig lagt et press på meg – at jeg skulle gjøre disse oppgavene – noe jeg ikke hverken kunne eller ville – jeg hadde en avtale fra Romsås høsten 2000 – som var en kompensasjon – den skulle ingen rokke ved.
Brev fra Kirkelig fellesråd om arbeidsplan. Det kom brev datert 10. september 2002 undertegnet Personalavdelingen. Det opplyses først at jeg bruker for mye tid i forhold til regnskapsføringen. Videre «finner vi det hensiktsmessig at du dekker 20% av Kirketjenerens stilling fra…» Dette betyr renhold. Som nevnt tidligere takket jeg ja til «Pilotprosjektet» fordi jeg da slapp kirketjeneroppgavene som etter min tid som kirketjener også var tillagt renhold. Dette var en stygg provokasjon og en degradering. Jeg nektet. Sogneprest Kjell Olav Bø begynte å plage meg allerede første eller andre uken etter oppstart. Nå skulle han være min daglige leder. I en e-post til Personalavdelingen datert 10. september 2002 sier jeg klart ifra at det ikke kommer på tale med noen kirketjeneroppgaver. Videre, i et stabsmøte, kommmanderer sogneprest Bø meg i «beste prøyserstil» å gjøre oppgaver som ikke var tillagt min stilling. Jeg nektet!
Iladalen menighet – daglig ledelse. Menighetsrådet hadde møte 1. november 2002. Sak 28/02 Daglig ledelse i Iladalen menighet. Dag Adahl fratrådte. Vedtak:
«Menighetsrådet foreslår overfor Kirkelig fellesråd at klokker- og kirketjenerstillingen slås sammen med daglig leder-funksjonene og at det opprettes en ny daglig leder-stilling i 100 prosent som ivaretar alle tre stillingenes ansvarsområde.» Ettersom at jeg fratrådte var jeg en kandidat til stillingen som daglig leder.
Omorganisering igjen – møte 10. januar 2003. Personalavdelingen og Kirkevergen innkaller til møte. De har sondert mulighetene for meg. Hva det er, står ikke i innkallingen, men vil bli presentert under møtet. Jeg hadde tidligere overrakt en liste til Personalavdelingen. Den inneholdt bl. a. en overikt over provokasjoner som jeg ville ha kompensasjon for. Se under:
- Lære opp daglig leder på Romsås uten selv å kunne bli daglig leder.
- Lære opp daglig leder i Paulus uten selv å kunne bli daglig leder.
- Lære opp daglig leder i Markus – de har ansatt en person der med ledererfaring – fra å lede kor!?
- Forsøkt lurt til å skrive under arbeidplan ved hjelp av direkte løgner.
- Vaske i Sagene i 10% stilling –( istedet for å bli daglig leder på Romsås)
- Utsagn fra Kirkevergen “ …får du en ny sjanse”
- Utsagn fra Personalavdelingen “…..og de tar imot deg!”
Enda et møte – rot med tidspunkt. Fredag 7. februar 2003 kontakter Kirkevergen meg pr. telefon for å avtale enda et møte. Klokkeslettet passet dårlig. Kirkevergen skulle forsøke å få tidspunktet endret og å melde fra om nytt tidspunkt. Det kom ikke noen tilbakemelding. Jeg tolket det slik at møtet ikke ble noe av. Jeg møtte ikke – og ble straffet for det. Det kom brev fra fellesrådet ved Personalavdelingen. Her er noe av innholdet:
«Da du ikke var villig til å møte på gitt klokkeslett, må vi dessverre informere deg skriftlig og uten drøfting om endring av arbeidssted»
«Det er besluttet at du endrer arbeidssted fra Sagene og Iladalen menigheter, til området for Oslo indre Øst, det vil si Kampen, Grønland, Vålerengen og Gamlebyen menigheter»
«Din arbeidstilknytning vil etter 01.04.03 være soknene i Oslo indre Øst. Kirkeforvalteren som skal tilsettes innen nevnte dato, vil legge arbeidsoppgaver som hører inn under din stillingskategori.»
Brev til Kirkelig fellesråd med krav. Jeg skriver brev til fellesrådet og klager på dette som er beskrevet i brev av 20. februar 2003 og som er sitert over. Det kommer svar fra Personalavdelingen datert 3. mars 2003. Alle mine krav er avslått. Jeg skriver også brev til Romsås menighet. Der krever jeg å få komme tilbake dit fordi «pilotprosjektet» viser seg å være rent lureri.
Møte 27. mars 2003 – presset til å underskrive arbeidsavtale. I et brev datert 13. mars 2003 blir jeg innkalt til møte med Kirkevergen og Personalavdelingen. Det var et skrekkelig møte. Jeg tenkte at, om jeg forteller Kirkevergen alt jeg har opplevd i siden tiden i Trefoldighetskirken vil Kirkevergen forstå. Det var en total feilberegning. Kirkevergen snudde alt jeg fortalte og brukte det mot meg. Det var en total overkjøring og jeg ble presset til å underskrive en arbeidsavtale. Om ikke ville skrive under ville jeg bli oppsagt. Her er et notet fra den tiden. Det fremkom også grove beskyldninger mot meg fra Sagene menighetskontor.
«Aldri har jeg opplevd verre bølle – og fått verre juling. De som kjenner meg vet at jeg var i forhør hos KGB og det polske sikkerhetspolitiet i desember 1986. Mine opplevelser i Polen vinteren 1986 var som en søndagsskole i forhold. Jeg husker ikke særlig mye fra den dagen – og heller ikke uken.«
Beskyldninger om grovt munnbruk. Kirkevergen beskyldte meg under møte 27. mars 2003 for å ha et så grovt munnbruk at ingen i Sagene menighetskontor ville jobbe sammen med meg. Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen.
Beskyldninger om urettmessig fravær. Under et møte om bemanningssituasjonen i Sagene og Iladalen, med bl. a Prosten tilstede, fremkom det beskyldninger mot meg om urettmessig fravær. Jeg var ikke tilstede på dette møtet men er referert fra en absolutt pålitelig person.
Advarsel mot en i staben. En annen pålitelig person advarer meg mot en annen ansatt. «Vedkommenede er en mye større trussel mot deg enn du vil forstå»
Neste innlegg: 2003.03.27 Møte med Personalavdelingen og Kirkevergen.