1997.12.01 Romsås kirke – Ny arbeidsgiver – oppgradering av stillingen.

Vi er kommet til 1997. Det var dette året vi fikk ny arbeidsgiver. Det var også dette året problemene begynte. Jeg var forespeilet å bli daglig leder på Romsås – arrangementet var tenkt slik at jeg skulle være 50% klokker og 50% daglig leder. Det er også dette året at Otto Arnt Welle, tidligere innehaver av Groruddalens begravelsesbyrå, skulle henge meg ut i Dagsavisen som pedofil. Saken ble kjent blandt kollegaene på Romsås. Jeg bidro sikkert selv også. Det ble etter hvert et merkbart stemningsskifte. Det var ikke lenger snakk om meg som daglig leder. Jeg protesterte – og ble jaget.

Menighetsforvalter – daglig leder. I følge referatet fra menighetsrådets møte 21. januar 1997 så er spørsmålet om daglig leder, menighetsforvalter, diskutert på planleggingsdagen for stabene i Grorud og på Romsås og begge menighetsrådene. Det er nå snakk om felles menighetsforvalter for Grorud og Romsås. Hvor ble det av min stilling som 50% daglig leder og 50% klokker? Under møte i menighetsrådet 11. februar ble «saken luftet» og skal tas opp på felles MR med Groorud 12. mars.

Menighetsrådene på Romsås og Grorud – felles møte 12. mars 1997. «Felles menighetsforvalter for Grorud og Romsås. Etter at den nye kirkeloven kom, skal det opprettes menighetsforvalterstillinger. Vi må diskutere hva vi ønsker at skal ligge i stillingene og i hvilken grad de vi nå har ansatt som klokker/kirketjener kan fylle disse oppgavene. Aktuelle oppgaver er sekretærfunksjon for menighetsrådene, daglig leder for de ansatte utenom prestene, økonomistyring og regnskapsføring. Paul og Ola får fullmakt til å sette opp søknad om en stilling i hver menighet, subsidiært en stilling på deling. «

Bildet er midlertidig. Det vil bli erstattet med et interiørbilde fra Romsås.

Menighetsrådene for Romsås og Grorud har igjen felles møte 11. november 1997. Sak «F84/97: Høring fra Fellesrådet om ny normalinstruks for klokker, og om daglig leder, v/ Arne Wold. Vedtak: saken tas opp igjen i de enkelte menighetsråd.»

Groruddalens begravelsesbyrå – hevnen. Høsten 1997 ble jeg kalt inn til Kapellanen for Romsås sogn. Han hadde hatt besøk av en nabo som er journalist i Dagsavisen. Journalisten hadde deltatt i et program på NRK om å ha en pedofil person i nabolaget. Etter dette hadde han fått telefon fra Otto Arnt Welle. Han utga seg for å være tidligere politimann. Budskapet var at det var en pedofil til på Romsås. Han er klokker og kirketjener. Journalisten ble gjort kjent med arbeidstvisten jeg hadde hatt med Otto Arnt Welle og skjønte med en gang at dette var hevnen. Ettersom han var blitt blandet inn i dette krevde han at saken skulle anmeldes. Min forening hyret en advokat som er spesialist i injurierett til å skrive anmeldelsen. Den ligger her. (pdf) Ettersom at det ikke ble noe mer snakk om meg som daglig leder og at jeg til slutt ble jaget fra Romsås er det vanskelig å ikke sette dette i sammenheng..

Nytt menighetsråd – nye planer. Det nye menighetsrådet har sitt første ordinære møte den 20. januar 1998. Sak 011/1998 «Kirkelig bemanning – ønsker fra Romsås og Grorud:»

GrorudRomsås
5050Menighetsforvalter
100100Klokker/Kontor/Kirketjener
50Kirketjener
5050Vask

Her er det skjedd store forandringer. Jeg var lovet at det skulle ansettes kirketjener i 22%. Videre var det lovet at jeg skulle bli klokker i 50% og daglig leder i 50%. I stedet velger de å legge ett nytt nivå over min stilling istedet for å la meg få et opprykk. Dette er et stygt spark fra Romsås menighets side.

Omgjøring av stilling – klokker med tilleggsoppgaver. I brev til Romsås menighet datert 30. juni 1998 opplyser personalsjefen at min stilling er omgjort fra stilling som klokker til stilling som klokker med tilleggsoppgaver. Dette kan tolkes som et avansement, men kan også tolkes som at jeg ikke skal ha stilling som daglig leder. I brev fra Kirkelig fellesråd i Oslo datert 27. oktober opplyses det at jeg har fått et opprykk – ett lønnstrinn.

Daglig ledelse i menighetene. Prestene var inntil innføringen av den nye kirkeloven daglig leder for sognets virksomhet. Etter den nye kirkeloven skulle det ansettes en daglig leder i hvert sogn slik at prestene kunne frigjøres fra administrative oppgaver – og heller bruke kreftene på prestenes hovedoppgaver. Oppgaven som daglig leder var først og fremst å ihverksette menighetsrådets vedtak og planer – men like viktig var å ha ansvar for personalet ansatt i Kirkelig fellesråd – som rådets forlengede arm.

Prestene sier fra seg daglig lederansvaret. Om det var ved nyttår 1997/98 eller ved nyttår 1998/99 at prestene sa fra seg ansvaret som daglig leder er jeg ikke sikker på. Dette var et kraftig signal til Kirkelig fellesråd – som etter prestenes mening – ikke hadde oppfylt sin plikt til å ta ansvaret for å få ansatt daglig leder. Prestene fortsatte som leder for menighetsrådets virksomhet.

Lojalitet. Selv var jeg blitt lovet at det skulle ansettes kirketjener – begge oppgavene ble til sammen for mye. Jeg valgte å stå sammen med prestene i disse spørsmålene – markere misnøyen sammen med de fordi det ikke ble ansatt daglig leder – og at det ikke ble ansatt kirketjener. Bemanningsspørsmålet var også tema for et møte engang 1998 – 1999 i Grorud menighetshus.

Kapellan-I og jeg tar menighetens ansvar sammen. Den daglige driften av menigheten – kontordrift og arrangementer – ble tatt hånd om av kapellan-I og meg – vi delte disse oppgavene. Kapellan I uttalte også at jeg fint burde kunne klare oppgavene som daglig leder.

» Hvordan kan du tro at du kan bli daglig leder – du som ikke har oversikt over det som skjer i menigheten»

Diakonen blir spurt om å bli daglig leder. Etter at det var blitt klart at jeg ikke var ønsket som daglig leder var diakonen blitt spurt om hun kunne tenke seg denne oppgaven midlertidig. Hun henvende seg til kantor/organist og meg – hun ønsket ikke denne oppgaven uten vår støtte. Vi var negative til dette.

Møte i Grorud menighetshus om bemanningssituasjonen. Etter prestenes og menighetsrådenes (for Grorud og Romsås) mening var bemanningen for dårlig. Som nevnt tidligere ble det derfor arrangert et møte – 1998 eller 1999 om saken. Tilstede var representanter for bispekontoret, kirkelig felleråd i Oslo og menighetsrådene for begge sogn. Prestene og de fellesrådsansatte (organister, klokkere og kirketjener.) var også tilstede. Interessant for min sak var en uttalelse fra personalsjefen (sluttet) Hun mente at jeg hadde for mange oppgaver – og at arbeidet er alt for omfattende. Jeg vet ikke om det ble skrevet noe referat fra møtet. En del dokumenter er forsvunnet fra mitt kontor på Romsås. I september 1999 skriver jeg til Kirkelig fellesråd i Oslo og klager min nød – så møtet må ha vært før det – det refereres til dette møte i brevet av 5. september 1999.

Sykemeldingsperioden. Som nevnt tidligere – ble jeg ved ansettelsen – gjort kjent med at 22% delen av stillingen – kirketjenerdelen kun var midlertidig. Dette var signaler menighetsrådet hadde fått fra Oslo kommune og presentert for meg allerede ved intervju før ansettelsen. Som nevnt tidligere delte kapellan-I og jeg oppgavene med daglig ledelse av menigheten. (Noen har i ettertid sagt at jeg drev den.) Det bygget seg etterhvert opp en utmattelse som førte meg til min fastlege – som henviste meg til psykiater. Det første psykiater Øivind Lier konstaterte var at jeg var utslitt og trengte hvile. Han sykemeldte meg derfor en stor del av 1999. Det faktum at jeg ikke var ønsket som daglig leder, slik jeg var lovet, ble også etterhvert en stor belastning.

Alt snudd opp ned – spark fra sognepresten. Sognepresten var til å begynne med den beste støtte jeg hadde mens jeg arbeidet i Romsås kirke. Han var prestegjeldets ansvarlige prest og var det i skrivende stund fortsatt. Under den siste sykemeldingsperioden – antagelig på våren 1999 – jeg var fortsatt 50% sykemeldt – var det en eller annen oppgave som ikke var gjort (antagelig var ikke prekenliste til avisen sendt inn) Sognepresten sier da i en spydig tone: » Hvordan kan du tro at du kan bli daglig leder – du som ikke har oversikt over det som skjer i menigheten» Det hadde gått noen rykter tidligere om at menighetene etter min sykemeldingsperiode hadde tenkt andre løsninger i daglig leder-spørsmålet. Nå var det bekreftet.

Jeg protesterer. Dette var en veldig stor skuffelse – jeg tenkte det var to grunner til dette: Rykter fra Trefoldighet menighet – brakt videre til Romsås av en tidligere arbeidsgiver. Sykemeldingsperioden. Min måte å markere dette på var at jeg trakk meg unna – dvs. i praksis at jeg ikke spiste lunsj med de andre. Jeg var utrygg for jeg forsto noen ville ødelegge for meg – Kapellanen, som jeg tror hadde sluttet på det tidspunktet, uttalte at han trodde jeg hadde «mektige fiender» i kirken i Oslo.

Ekstarordinært stabsmøte. Jeg fortsatte denne protesten mer eller mindre konsekvent. Utenom det vil jeg påstå at arbeidet ble utført forbilledlig. Etter et arrangement Skjærtorsdag 2000 – som jeg hadde gjort i stand til – men ikke deltok i – ble det holdt ekstraordinært stabsmøte pågrunn av at jeg ikke deltok i det tidligere nevnte arrangementet. Jeg ble sterkt angrepet – og tok for første gang 3 dager sykemelding (egenmelding)

Klagebrev til KfiO v/Personalavdelingen. Høsten 1999 skrev jeg til Kirkelig fellesråd og klaget på arbeidsforholdene (05.09.1999) Det kom kun et foreløbig svar – det ble lovet et svar som aldri kom….

To møter om meg og arbeidssituasjonen. Det ble – etter hva jeg husker holdt to møter hos Kirkelig fellesråd om min arbeidssituasjon – det ble en noe amper stemning – jeg uttrykte klart at jeg ikke stolte på mine kollegaer – at noen hadde ødelagt for meg. (Jeg angrer på noen uttalelser jeg kom med der)

Brev fra KfiO – Personalavdelingen med forslag til avtale. Jeg mottok et forslag til avtale om min arbeidssituasjon – jeg vet ikke helt når i prosessen dette skjedde. Innholdet var omtrent som følger: Dag Ådahl har ansvaret for den situasjonen som er oppstått………. Jeg opplevde dette som en provokasjon. Denne avtalen ble ikke underskrevet. Det nevnte forslaget til avtale ble senere fjernet fra mitt kontor. (Se avsnitt «Onde hensikter – dokumenter fjernet»)

Onde hensikter – dokumenter fjernet. På mitt kontor hadde jeg et arkiv med dokumenter for «løpende saker» I det arkivet lå også dokumenter med min korrespondanse med KfiO om min stilling. Alt dette var plutselig forsvunnet etter en periode med sykemelding. Noen med onde hensikter har altså fjernet dokumenter fra mitt skrivebord.

Daglig ledelse – utlysning av stillinger. I stedet for å oppgradere min stilling til 50% klokker og 50% daglig leder, valgte menighetsrådene på Grorud og Romsås å lyse ut stilling som daglig leder for begge sognene – i en 100% stilling. Argumentasjonen var at om de utlyste 50% stilling for Romsås, ville de ikke få søkere. Stillingen ble utlyst – ingen søkte. Etter det ble det utlyst 2 x 50% stillinger. Da fikk de søkere. Jeg ble i praksis presset ut. Det er ikke unaturlig å koble disse onde handlinger med beskyldningene fra Groruddalens begravelsesbyrå.

Romsås – avslutningen – pilotprosjektet. De kalte det et pilotprosjekt. I gjennom det ville jeg kunne bruke evnene mine som regnskapsfører – og videre evnen til å ha kontakt med folk av forskjellige typer. Prosjektet kan sammenfattes slik – og den har hele tiden vært muntlig: (ingen har hittil stilt spørsmål ved den i ettertid)

Oppgavene jeg hadde på Romsås – og deres utførelse. Med unntak av sparket fra sognepresten under en sykemeldingsperiode finner jeg ikke spor etter klage på hvordan oppgavene ble utført under tiden på Romsås. At jeg ikke fikk fortsette der må bero på andre grunner. Det er nærliggende å tro at grunnen er ondsinnede rykter fra Trefoldighet menighet og fra Groruddalens begravelsesbyrå ved Otto Arnt Welle.

Daglig leder
Administartivt arb. for menighetsrådet
Personalansvar/lønninger
Budsjettarbeid
Regnskap – overføring til nytt system
Daglig drift av prestekontoret
Publikumsekspedisjon
Kirkebokføring
Vedlikehold/oppfølging
Ansvar for datanettverk – innkjøp
Forberede kirkelige handlinger dåp/vigsel – dokumenter
Deltagelse i kirkelige handlinger
Sosialt samvær ved arrangementer.
Kirketjener/vaktmesteroppgaver
Annet forefallende arbeid.
Liste over oppgaver i Romsås kirke. Listen er ikke komplett.

Neste innlegg: 2000.11.01 Iladalen kirke – Den gode tiden frem til 27. mars 2003 – Da ble jeg jaget.





1996.03.07 Trefoldighetskirken – «Trefoldighet menighet har forfulgt meg helt til Høyesterett»

Høyesteretts kjæremålsutvalg har i sin beslutning datert 18. mars 1996 nektet Otto A. Welle – Groruddalens begravelsesbyrå – å bringe saken sin mot meg inn for høyesterett. Welle hadde tapt saken mot meg i Borgarting lagmannsrett og var opplagt misfornøyd med det. (pdf)

Trefoldighetskirken sett fra høyblokken i regjeringskvartalet. Fotograf er ukjent.

Hva har Groruddalens begravelsesbyrå med Trefoldighet menighet å gjøre. Saken i Borgarting lagmannsrett var en anke etter at Otto A. Welle og Groruddalens begravelsesbyrå hadde tapt sak i Oslo byrett etter ikke å ha oppfylt sine forpliktelser etter utenomrettslig forlik datert 12. mars 1992.

Groruddalens begravelsesbyrå – oppsigelse. Saken gjaldt at Groruddalens begravelsesbyrå ved Otto A. Welle ikke hadde oppfylt sin del av avtalen etter en oppsigelsessak. Det var Norges funksjonærforbund som førte saken for meg både i Oslo byrett og i Borgarting lagmannsrett. Welle tapte fullstendig i Oslo byrett. I anken til Borgarting lagmansrett er det vedlagt en vitneliste med 19 personer. Som nummer 16, 17 og 18 er satt opp klokker Rolf Strøm i Trefoldighetskirken. Organist Magne Orvik i Trefoldighetskirken og sokneprest Victor Andersson samme sted.

Trefoldighetskirken mot meg. I følge vitnelisten fra motparten har disse vitnene «meldt seg etter at saken er blitt kjent» Det vil si at disse vitnene har meldt seg frivillig for å ramme meg. Det er ukjent hva disse vitnene skal vitne om. De ble nektet ført av lagmannsretten. Hovedsaken her er at de har meldt seg frivillig for å ramme meg. Ovenstående viser sammenhengen mellom Groruddalens begravelsesbyrå , Trefoldighet menighet og Høyesterett.

Innlegget er opprinnelig publisert i september 2021. På grunn av kronologien er dato for publisering blitt endret.

Neste innlegg: 1997.12.01 Romsås kirke – Ny arbeidsgiver – oppgradering av stillingen.

1990.05.03 Jobbsøknader 1990 – 1995 KFO dolker meg i ryggen. Trefoldighet menighet truer.

I menighetsbladet for mai 1988 står det kort og godt at Dag Ådahl har sagt opp sin stilling som kirketjener. Han sluttet pr. 30.april. Det er kommet ny kirketjener. Jeg bor fortsatt i menighetshuset i Keysersgate 13. Som den eneste. Resten av huset er leiet ut som «brakkerigg» for Selmer-Furuholmen. De var ikke gode naboer. Det ble etterhvert et press på meg for å flytte. Jeg forsøkte å søke andre jobber – fra 1990 søkte jeg også kirkelige stillinger. Jeg søkte også jobb i et par begravelsesbyråer. Saken med Groruddalens begravelsesbyrå vil bare så vidt bli berørt her. Klokkeren i Trefoldighetskirken truer. Jeg søker hjelp hos Kommunalansattes fellesorganisasjon (KFO) De dolker meg i ryggen. Etter 5 år med søknader får jeg til slutt stilling som klokker og kirketjener på Romsås.

Keysersgate 13 – oppsigelse. Det kom rekommandert brev fra Trefoldighet menighet med oppsigelse av leieforholdet i Keysersgate 13. Begrunnelsen var at jeg hadde tjenstebolig og har sagt opp stillingen som kirketjener. Det er mangel på logikk her. Jeg var ikke ansatt av Trefoldighet menighet. Jeg var ansatt i Oslo kommune. Jeg hadde heller ikke sagt opp stillingen – jeg ble presset ut. Jeg fikk hjelp av Leieboerforeningen i Oslo. Det ble sak i Husleieretten hvor jeg tapte. Eiendommen ble solgt og revet. Jeg flyttet derfra 1. august 1990. Det vil bli skrevet et lengre innlegg om dette senere.

Groruddalen begravelsesbyrå – et kort mellomspill. I perioden 1979 til 1986 hadde jeg ekstrajobb som medhjelper hos Thorèn og Trosteruds begravelsesbyrå. Det var behov for hjelp hos Groruddalens begravelsesbyrå. Jeg søkte stillingen og fikk den. Etter noen uker ble jeg konfrontert med diverse beskyldninger – disse beskyldningene lignet mistenkelig på det jeg var beskyldt for fra Trefoldighetskirken. Det er en god del kontakt mellom byråene og kirkene. Dette ble en stor sak som vil bli behandlet i eget innlegg. (Lenke) De ansatte i Trefoldighetskirken meldte seg for å ramme meg i retten.

Groruddalens begravelsesbyrå – Trefoldighet menighet truer. Jeg ble oppringt en formiddag. Det var klokker i Trefoldighetskirken som ringte. Hans budskap var følgende: Om jeg ikke trakk saken mot Groruddalens begravelsesbyrå for retten, så ville Trefoldighet menighet boikotte meg når jeg søkte på kirkelige stillinger. Videre skulle det brukes mot meg byturen med Damen. Byturen ble fremstilt som et overgrep. Det jeg ikke er sikker på er om beskyldningene om «å springe etter konfirmantene» var en del av disse truslene.

«Jeg har hatt møte med de tillitsvalgte blandt klokkerne og kirketjenerne. De sa at du passer ikke kirken. Du må finne en annen type jobb.»

Søknader på stillinger 1990 – 1995. Jeg hadde ingeniørudannelse i 2 forskjellige fag. Elektronikk svakstrøm og elektro sterkstrøm. Det viste seg at etter 10 år ute av dette yrket var utdannelsen nesten verdiløs. Men, det jeg hadde var 10 år ansiennitet i en kommunal stilling – hos kirkevergens etat. Jeg ville benytte meg av denne ansienniteten og begynte å søke på kirkelige stillinger. Etter at jeg hadde søkt på 27 kirkelige stillinger fikk jeg til slutt stilling som klokker og kirketjener på Romsås. Jeg hadde også søkt på andre stillinger, i teknisk sektor, i begravelsesbyråer og andre stillinger hos kirkevergens etat.

Søknader – ansiennitet. Som beskrevet ovenfor så hadde jeg søkt en rekke kirkelige stillinger i perioden 1990 til 1995. En stilling jeg søkte var stilling som klokker i Voksen kirke. Det er vanlig at tillitsvalgte er med i ansettelsesprosessen. KFO – Kommunalansattes fellesorganisasjon uttaler i denne ansettelsen: «Etter gjennomgåelse av søkerne(2) ønsker vi å avgi følgende uttalelse: 1 Ådahl, Dag søknad nr. 1 (B). Begrunnelse: Nesten 10 års erfaring som kirketjener i Oslo komm…..» og videre: » Vi finner bare å gi uttalelse for søker nr. 1″ Dette viser at ansiennitet er det som vektlegges høyest.«

Kommunalansattes fellesorganisasjon dolker meg i ryggen. Som avsnittet over viser så hadde ansiennitet en vesentlig vektlegging i ansettelsesprosessene. Ved en gjennomgang av alle søkerne på de stillingene jeg hadde søkt, hadde jeg lengst ansiennitet i de fleste. Jeg skriver derfor et brev til KFO – Kommunalansattes fellesorganisasjon (30.04.1995) og ber om å få bli medlem og for å få hjelp. Det kom aldri noe skriftlig svar. Men, det kom enn telefon. Budskapet var: «Jeg har hatt møte med de tillitsvalgte blandt klokkerne og kirketjenerne. De sa at du passer ikke kirken. Du må finne en annen type jobb.» Noen begrunnelse fikk jeg ikke.

Første september 1995 begynner jeg som klokker og kirketjener på Romsås. Det var egentlig 2 stillinger: Klokker 78% og kirketjener 22% Stillingene kunne søkes hver for seg eller samlet.

Neste innlegg: 1995.09.01 Romsås – Starten – Den gode tiden.

Innlegget ble opprinnelig publisert 12. juli 2022 men på grunn av kronologien er datoen blitt endret.