2003.03.27 Møte med Personalavdelingen og Kirkevergen.

Utover vinteren 2003 ble det en dårlig stemning. Det var forskjellige møter. Ved ett møtene av ble tidspunktet rotet til. Jeg kom ikke til møtet – det ble det bråk av. Jeg ble truet til å underskrive en arbeidsavtale. Hvis ikke ville jeg bli sagt opp. Det var en ydmykende forestilling. Det ble fremsatt en rekke løgnaktige påstander. Jeg trodde, veldig naivt viste det seg, at om jeg fortalte Kirkevergen om mine opplevelser ville han forstå hvorfor ting var blitt som de er. Dette var en dumhet. Kirkevergen snudde alt og brukte det mot meg. Etter dette møtet var det sykemeldinger og tiltak i regi av NAV frem til begynnelsen av 2005.

Brev datert 10. februar 2003 om arbeidstilknytning. Personalavdelingen var fullt klar over at jeg, på grunn av søvnproblemer, fungerer dårlig tidlig på formiddagen. Allikevel legger de møter tidligere enn den vanlige arbeidstiden jeg hadde. Jeg svarer på dette brevet – datert 21. februar 2003. I dette brevet ble forhistorien presentert og de løfter som ble gitt da jeg begynte på Romsås og løfter i forbindelse meg den nye kirkeloven og daglig ledelse i menighetene.

Møte 27. mars 2003 – en total ydmykelse. Møtet var satt i scene for å ydmyke meg mest mulig. Tidspunktet var selvfølgelig ikke tilfeldig valgt. De visste at jeg fungerer dårlig på dette tidspunktet og de visste at det var min 49 årsdag. At Kirkevergen skulle delta på møtet var heller ikke kjent. Hadde det vært kjent ville jeg ha hatt støtte av foreningen. Jeg ble utsatt for en tordentale om hvilken forferdelig person jeg er. Jeg ble presentert for en ny arbeidsavtale . Om jeg ikke underskrev ville jeg bli sagt opp. Under dette presset og på det tidspunktet av dagen hvor jeg fungerer dårlig skrev jeg under avtalen. Jeg angret senere. Advokaten i NOFU – Norges funksjonærforbund mente at dette var en dumhet. Punktene som ble brukt mot meg:

At jeg hadde hatt ekstrajobb i begravelsesbyrå under de første år i Trefoldighetskirken.
At jeg hadde hatt jobb som taxisjåfør mens jeg var klokker og kirketjener på Romsås.
At jeg hadde grovt munnbruk – brukte ord som Kirkevergen ikke kunne ta i sin munn. (Sagene menighet er tilskrevet i ettertid med ønske om en forklaring.)
At jeg hadde vært vanskelig å samarbeide med.
At jeg ville tilbake til Romsås fordi Kirkelig fellesråd i Oslo ikke hadde holdt avtalen fra høsten 2000.
At jeg var sykemeldt under bispevisitasen. (egenmelding)
At jeg hadde skrevet til Romsås menighet for å meddele at jeg kommer tilbake dit – samtidig skrevet til Kirkelig fellesråd og meddelt det samme.
At jeg hadde samlet på alle dokumenter, e-poster etc. (Dette hadde jeg betrodd Kirketjener i egenskap av verneombud for alle kirkelig ansatte i Oslo)

Hensikten med møtet – ny arbeidsavtale. Hensikten med møtet utover det som er beskrevet over er at jeg skulle underskrive en ny arbeidsavtale. Jeg vegret meg fordi jeg mente at kirkelig fellesråd i Oslo først burde innfri avtalen inngått høsten 2000 – som var en direkte kompensasjon for at jeg ikke ble daglig leder på Romsås. Det hadde vært en del korrespondanse med fellesrådet i forkant som hadde gjort at situasjonen hadde tilspisset seg.

Neste innlegg: 2003.03.30 Omplassering fra Iladalen til Oslo indre Øst – sykemelding. Perioden frem til 1. januar 2005.