Det var i juni 2005. Datoen er ikke notert. Jeg ble kalt inn til møte i Akersbakken 32. Omtrent en måned senere ble jeg kalt inn til Personalavdelingens kontor. Jeg ble presentert for følgende: daglig leder i Kampen slutter. Personalavdelingen vil at jeg skal etterfølge han der som daglig leder. Dette er i tråd med det siste punktet i referatet fra møtet i juni. Dette ble det ikke noe av. Kirkeforvalteren, Gunhild Roer Ludvigsen, påstår at det er hun som er daglig leder i Kampen. Jeg har noe søndagstjeneste i Kampen men er noe sykemeldt på grunn av en vond arm. Dette betror jeg sognepresten – under 4 øyne – at de burde fått en ansatt som var i bedre form. Man skulle tro at prester har taushetsplikt. Slik var det ikke i Kampen. Kirkeforvalteren var rasende og beskyldte meg for illojalitet. Det var mange møter i siste halvdel av 2005. Mye var om sykemeldinger og om hvilke oppgaver jeg skulle ha i Oslo indre Øst. Jeg var en del «på tilbudssiden» men ble kontant avvist. Konklusjonen var at jeg var uønsket. Året går mot slutten.
Møte i juni med Kirkevergen og Personalavdelingen. Det kom en rekke spydigheter under møtet. Det var sikkert ikke bare spydigheter, men det er de jeg husker.
| 1. | Hvorfor jeg – som mener å ha blitt så dårlig behandlet i kirken – fortsatt vil jobbe der. | |
| 2. | Hvordan jeg – som har et så dårlig rykte – plutselig hadde forandret meg slik at jeg var en så god medarbeider. | |
| 3. | Hvordan kirkelig felleråd skulle få plassert meg i en menighet med det dårlig ryktet jeg hadde… |
Dette møtet – som tidligere – omhandlet ikke i det hele tatt mitt arbeide. Det omhandlet kun meg som person. Det var Kirkevergen som hele tiden førte ordet – Personalsjefen kom vel med noen kommentarer – jeg husker ikke hva hun kommenterte.
1: Jeg mener at kirken er det stedet jeg vil arbeide – det er meningsfylt, jeg opplever at der får jeg brukt mine evner. Videre har jeg hatt 90% av mitt yrkesaktive liv i kirken. Det er dette jeg kan – det er dette jeg vil. Videre er ikke jeg som er over femti år særlig attraktiv på
arbeidsmarkedet. I praksis er jeg ufaglært – den utdannelsen jeg har fra tidigere er «gått ut på dato» At jeg er blitt dårlig behandlet kan bekreftes ut fra de konkrete ting jeg har opplevd.
2: At jeg har et dårlig rykte kommer ikke som noen overraskelser – det med rykter kirken kommuniserer. Kirkevergen brukte antagelig selv rykter mot meg da han beskyldte meg for ting jeg ikke kjenner til. Mitt argument til denne påstanden var i dette møtet at jeg ikke har opptrådt annerledes på andre steder heller. Kirkevergen ville bruke meg som kursholder på hvordan man kan forandre seg… (antagelig en spydighet)
3: Det er opplagt et problem å plassere meg i en menighet med det dårlige rykte jeg har – som han selv for det meste har bidratt til – sammen med sognepresten i Sagene (samt noen til) I dette møtet hevdet jeg at da fikk han la meg slippe til å prøve … så fikk de se hvordan det ville gå.
Møte med Personalavdelingen – juli 2005. Personalavdelingen kalte meg til sitt kontor andre uken i juli 2005 – budskapet var som følger. Menighetsforvalteren – d.v.s daglig leder i Kampen menighet, har sagt opp sin stilling. Etter møtet vi hadde 4. januar i år har det hele tiden vært meningen at jeg skulle få en ordinær stilling i en menighet. Nå var anledningen der – jeg måtte bruke den. Personalavdelingen ville at jeg skulle etterfølge han i Kampen.
Over flere år har det vært en uenighet mellom Kampen menighet, dets prester og menighetsrådet, om plassering av betjeningen. Kirkelig fellesråd har hatt et prøveprosjekt om «samlokalisering» av de administrative stillingen for Kampen, Vålerengen, Grønland og Gamlebyen i et felles kontor. Kampen har ikke villet delta i dette. De mener at betjeningen må være nær der kirken er.
Personalavdelingen ville at jeg skulle overta etter menighetsforvalteren i Kampen. Det var knyttet en betingelse til dette. Jeg skulle plasseres på det felles menighetskontoret for «Kirkene i gamle Oslo» på Tøyen. Dette ville bli krevende mente Personalavdelingen. Det ville kreve diplomatisk dyktighet å få dette igjennom – for det første får Kampen «pådyttet» en person som de selv ikke har vært med på å ansette – og sist, men ikke minst, vedkommende skal være plassert på et annet sted enn de ønsker..
Med denne bakgrunnen var det overraskende at Personalavdelingen tilbød meg dette. Men, etter møtet med Kirkevergen og Personalavdelingen i juni mente jeg at jeg var vurdert som den riktige personen som menighetsforvalter i Kampen. Jeg hadde fått et «løft» – d.v.s jeg hadde kommet et trinn oppover i systemet. Jeg ville da kunne akseptere overflytting til felles kontor for Oslo indre Øst – altså være lojal. Dette ville være mitt bidrag – at jeg ville arbeide for at flyttingen av betjeningen fra menighetshuset på Kampen til felles kontor på Tøyen skulle gå så smertefritt som mulig.
Menighetsforvalter i èn dag – brev fra KfiO til Kampen menighet. Den 17. juli 2005 ble det holdt et møte med Kirkeforvalteren. Der ble det opplyst at jeg ikke skulle være menighetsforvalter i Kampen allikevel. «Det er det jeg som er» opplyser Gunnhild Roer Ludvigsen. Dette er det motsatte av hva Personalavdelingen lovet tidligere. I et brev fra KfiO til Kampen menighet beskrives jeg som adminstrativ ressurs. Det skal være en dag i Kampens kontorer og tre dager i felles menighetskontor for kirkene i Gamle Oslo. Jeg har kommentert det slik i ettertid:
«Forskrekkelsen var stor da jeg fikk kopi av brev fra Kirkelig felleråd til Kampen menighet datert 18. juli 2005. Der sto det motsatte av hva vi var blitt enige om. Jeg kunne akseptere å arbeide på det felles menighetskontoret for Oslo indre Øst – jeg hadde kommet videre. Ettersom passeringen på menighetskontoret for Oslo indre Øst har vært et tema for stor uenighet siden tidlig vinter 2003 burde Personalavdelingen ha forstått at jeg ikke uten videre ville akseptere denne løsningen uten at det var – for å bruke Personalavdelingens egne ord – en «ny situasjon» Dette var et tilbud til – ikke noen form for press. Jeg svarte ja til dette tilbudet men som det viser seg – på feil grunnlag.«
Sognepresten i Kampen bryter sin taushetsplikt. Selv om jeg er sykemeldt, går jeg til Gudstjeneste i Kampen kirke søndag 11. september 2005. Kirketjeneren, som egentlig skulle ha sin frisøndag, skulle til et annet arrangement samme dag. Jeg ønsket å hjelpe han slik at han kan komme seg av gårde tidligere. Antagelig var det under kirkekaffen etter gudstjensten jeg snakker med sogneprest Kirsti Aasen.
Sogneprest Aasen uttrykker sterk misnøye med hvordan Kirkelig fellesråd i Oslo har håndtert bemanningssituasjonen i Kampen menighet. Ettersom samtalen er fortrolig vil ikke jeg gå i detaljer om den. Jeg betror meg til henne om hvordan jeg ser på situasjonen for meg. Jeg er sykemeldt på grunn av smerter i en arm, jeg har en 20% uførepensjon fordi jeg har i det siste, nesten 20 år, vært utmattet og uten energi. Konklusjonen av dette er at Kampen menighet burde ha fått en bedre medarbeider.
Telefonsamtale med kirkeforvalter Ludvigsen 21. september 2005. Som nevnt over var jeg sykemeldt en periode høsten 2005 – helt eller delvis. Kirkeforvalter Ludvigsen ringer for å høre hvordan det går med sykemeldingen etc. Det som er oppsiktsvekkende er at hun har fått referert en fortrolig samtale jeg hadde med sogneprest Kirsti Aasen – antagelig 11. september. Sogneprest Aasen uttrykker sterk misnøye med hvordan Kirkelig fellesråd i Oslo har håndtert bemanningssituasjonen i Kampen menighet.
Min samtale med Kirsti Aasen har opprørt kirkeforvalteren. Hun opplyser at hun vil rapportere dette til personalsjefen i kirkelig fellesråd samme dag. Jeg vil ikke forsøke å stoppe henne, men sier at jeg neste dag, torsdag 22. september 2005, vil besøke administrasjonen i Akersbakken. Om de vil snakke med meg så er jeg tilgjengelig da.
Møte i Akersbakken 32 – KfiO 22. september 2005. Bakgrunnen for møtet var en telefonsamtale med kirkeforvalter i Gamle Oslo, Gunnhild Roer Ludvigsen, dagen før. Ludvigsen lurte på hvordan det gikk fordi jeg er sykemeldt på grunn av problemer med en arm. Videre var hun misfornøyd med en uttalelse jeg hadde kommet med til sognepresten i Kampen – Kirsti Aasen. Jeg hadde allikevel et ærend hos Kfio – jeg sa til Ludvigsen at om personalsjef Strand ønsket å snakke med meg så kommer jeg onsdag – dagen etter ca. 11:30.
Dette ble det et møte ut av. Jeg kom egentlig for å lever noen rekvisitter. Ganske snart ble jeg kalt inn til personalsjefen – der sitter også Kirkevergen. Et hovedtema var at jeg hadde uttrykt skuffelse over at jeg ikke ble menighetsforvalter allikevel. Et annet punkt var beskyldinger om illojalitet. Uttalelsen var: «…du lovet jo å være lojal..» (Dette kan vel ikke tolkes anderledes enn at jeg hadde vært illojal?)
| 1 | Det mest ubehagelige er at det blir holdt møte uten at jeg var forberedt. | |
| 2 | Jeg vet aldri hvilket «kort de har i ermet» som kan brukes mot meg. | |
| 3 | Jeg vet aldri hvilken agenda – eller hvilken plan de har for mitt arbeidsforhold videre. | |
| 4 | Det var to stykker mot meg – jeg blir lett presset opp i et hjørne. En snakker (eller mer korrekt avhører) Den andre skriver notater. Jeg har mer enn nok med å forsvare meg – videre – ved neste forhør husker ikke jeg hva jeg har sagt – jeg klarer ikke å notere samtidig som jeg må forsvare meg – de har sine egne notater. | |
| 5 | Jeg får det inntrykket at jeg ikke lenger er ønsket i Kampen menighet. Med bakgrunn i det kommer jeg med flere konstruktive forslag – dette blir møtt med en «kald skulder» | |
| 6 | Etter beskyldinger om illojalitet minner jeg motparten på at jeg faktisk stilte opp og var vakt under menighetsrådsvalget mens jeg var sykemeldt. Jeg hjalp også til under en gudstjeneste mens jeg var sykemeldt – kirketjeneren skulle ha fri. Disse to punktene ble møtt med likegyldighet. |
Sykemeldingsperiode – oppfølgingsmøte 5. oktober 2005. Foruten meg var NOFU, Kirkeforvalteren og Personalavdelingen tilstede. Etter referatet å dømme kom det ikke mye ut av dette møtet Det ble delt ut referat fra møtet i september. Referatet var ikke kommet meg i hende på forhånd. Jeg ville derfor ikke diskutere innholdet uten å være forberedt. Kontortjenesten i kontoret på Tøyen ville jeg ikke ta stilling til før jeg hadde vært hos legen. Spørsmålet var om jeg ville bli 100% sykemeldt eller om jeg skulle ha aktiv sykemelding. Dette ville bli avgjort ved besøk hos legen 7. oktober 2005.
Personalavdelingen – brev datert 8. oktober 2005. Under møtet 5. oktober ble det delt ut referat fra møtet i september. Jeg ville ikke kommentere det der og da da jeg ikke var forberedt. 8. oktober skriver jeg derfor et brev til Personalavdelingen. Jeg skriver at jeg var forespeilet å bli daglig leder i Kampen menighet. Dette ble stoppet av kirkeforvalteren. Videre skriver jeg, og hadde fått bekreftet, at Kirkevergens syn på meg var basert på rykter. Dette synet hadde Kirkevergen nå endret.
Vi er altså tilbake til situasjonen vi var i 27. mars 2003. Om jeg ikke begynner å arbeide i menighetskontoret for Oslo indre Øst ville jeg bli oppsagt. Jeg spør i dette brevet til Personalavdelingen om dette fortsatt er tilfelle. Jeg har ikke funnet spor etter noe svar. Brevet ble avsluttet med følgende: » Etter den vending denne saken har tatt, og med den forhistorien som du kjenner til, blir arbeidet i menighetskontoret for Oslo indre Øst svært vanskelig. Videre er en konfrontasjon med sogneprest Aasen ikke til å unngå – hennes videreformidling av vår fortrolige samtale er blitt meget ubehagelig for meg.»
Friskmelding fra 1. november 2005. Legen ville jeg skulle forsøke å arbeide 50% fra 1. november. Dette skriver jeg i en e-post til kirkeforvalteren 25. oktober Jeg skriver også at det ville være en fordel om arbeidsinstruks og arbeidsbeskrivelse vil være på plass før jeg begynner. Det ble en ubehagelig periode. Det var klare tegn til at jeg var uønsket. Jeg skrev en epistel om dette som jeg legger ved her. «En dag på kontoret«(pdf) Arbeidsinstruks og arbeidsbeskrivelse kom aldri.
Tjenester i Kampen kirke høsten 2005. Det ser ut til at jeg hadde noen gudstjenester i Kampen i september og oktober 2005. Den siste ser ut til å hva vært søndag 23. oktober. Det godskrives kun 4 timer for hver gudstjeneste. Det er nødvendig med oppmøte 09:30 på søndager for å gjøre klar til gudstjeneste. Det vil si at kl. 13:30 skulle alt være ferdig – men da er det midt i kirkekaffen. Videre var det ønskelig at kirken skulle være åpen til kl. 15:00. Jeg oppfattet det som et krav fra sogneprestens og daglig leders side. Dette betyr halvannen time gratis jobbing på et arbeidssted jeg var tvunget til å arbeide på. Jeg nektet. Det ble det enda dårligere stemning av.
Siste delen av 2005 – kontoret og søndagstjeneste i Sofienberg. Det ser ut til at jeg skulle jobbe 50% fra 1. november. Etter ubehagelighetene på menighetskontoret for Oslo indre Øst kan jeg ha blitt sykemeldt igjen. Det ble noen tjenester i Sofienberg. Hvorfor det ikke ble flere i Kampen kan komme av at sognepresten der hadde lekket en fortrolig samtale til kirkeforvalteren. Det ble altså søndagstjenster i Sofienberg på slutten av året. Det ser også ut som om det ble noen i julen også. Antagelig julaften. Den kontakten jeg hadde med Sofienberg kunne ikke vært bedre. Det var omsorg hele veien. Fra januar 2006 ser det ut til at jeg hadde søndagstjenester der.
Neste innlegg: 2006.01.01 Fossum kirke – et mellomspill. Tilbake til bygg og anleggsavdelingen.