Kategori: Oslo indre Øst

Publisert

2006.01.01 Fossum kirke – et mellomspill. Tilbake til bygg og anleggsavdelingen.

Det er et lite mellomspill i Fossum kirke som ser ut til å følge samme spor som tidligere midlertidige plasseringer. Innlegget begynner med en oppsummering av forholdene i Kampen kirke og Kampen menighet. Det kommer brev fra KfiO hvor jeg informeres om at jeg skal slippe straffen med å ha kontortjeneste i Gamle Oslo – Oslo indre Øst. I stedet blir jeg tilbudt å fortsette oppgavene i bygg og anleggsavdelingen. Dette etter ønske fra meg. Foreløbig for seks måneder. Jeg har i mellomtiden fått 20% uføregrad gjennom KLP. Personalavdelingen opplyser at det ikke er mulig å bli tilbakeført til en menighet igjen – dette fordi jeg nå bare har 80% stilling. Jeg innkalles på ny til møte i KfiO i Akersbakken 32. Det ble senere holdt møte hvor jeg blir opplyst om at prosjektet med registrering av inventar og utstyr vil bli forlenget til 1. juli 2007.

Oslo indre Øst – en oppsummering. Det er riktig å komme med en oppsummering etter alt det ubehagelige som skjedde på menighetskontoret for Oslo indre Øst. Følgende er sakset fra tidligere notater: «Manglende oppgaver i Gamle Oslo – mine helseplager.
Her er noe som ikke stemmer. Kirkeforvalteren har flere ganger uttrykt: «her er mer enn nok å gjøre» Kirkeforvalteren og jeg er enige om at i den perioden jeg er plassert i «Gamle Oslo» – «skal vi gjøre det beste ut av det.» For tiden arbeider jeg med arkivet for Grønland menighet – et arbeid jeg finner interessant. «

Om å fylle stilling i Gamle Oslo og Sofienberg kirke. Det menes vel her at jeg ikke kan fylle stillingen i Kampen?? Det er uansett utenkelig etter det som har hendt med denne stillingen. Midlertidig oppfyller jeg de forventninger man har fra kirkeforvalter i Gamle Oslo`s side. I Sofienberg skal jeg – etter avtalen – ha gudstjeneste hver annen søndag. Jeg arbeider nå 80% på kontoret for Gamle Oslo sammen med søndagstjenesten. (søndagstjeneste hver annen søndag i Sofienberg kirke inkludert.) Dette ser ut til å gå bra.»

Fossum kirke – et mellomspill. Jeg har lest at det å være utydelig på oppgaver er et form for hersketeknikk. Jeg ble spurt om jeg ville passe kontoret og telefonen i Fossum kirke. Dette takket jeg ja til. Riktignok var det lang reisevei, men jeg hadde kjente der som jeg fint kunne jobbe med. Fossum menighet trodde de hadde fått en daglig leder. Jeg hadde fått beskjed om at jeg stort sett skulle passe telefonen. Jeg ble holdt utenfor. Jeg fikk ikke delta på stabsmøtene. Da skulle jeg passe telefonen. Jeg har gjort noen notater etter disse ukene. Jeg har kalt det «å bli lempet ut» Hvordan skulle jeg kunne fungere da jeg ikke deltok på stabsmøtene? Antagelig hadde ryktene gått foran meg. Sognepresten truet med å sykemelde seg. Hun hakket til stadighet på meg. Jeg ble byttet ut med en annen vikar. Vikaren skulle være daglig leder. Det kunne ikke jeg være.

Mandager var min fridag. Allikevel ble jeg kritisert fordi jeg ikke hadde gjort enkelte oppgaver på – nettopp mandager.

Bilde fra en serie plassert i skipet i Fossum kirke

Tilbake til Bygg og Anleggsavdelingen – brev datert 1. mars 2006. I brev datert 1. mars 2006 blir jeg informert om at jeg skal tilbake til Akersbakken 32 og Bygg og Anleggsavdelingen. Hva som er enda viktigere: i brevet står det «vi må dessverre melde at vi ikke kan anbefale tilbakeføring til en menighet igjen. Vi står ovenfor en manglende mulighet til å tilrettelegge arbeid innenfor 80% stilling som du har i dag.» Dette er merkelig og uforståelig. Det er flere eksempler på at en menighetsforvalter har ansvaret for flere menigheter. Men jeg kan ikke være daglig leder for en menighet i 80% stilling. Her er det noe «som lukter» I samme brev blir jeg innkalt til møte 7. mars 2006.

Møte 7. mars 2006 – møtedato eller dato for referat er feil. Det finnes ikke spor etter noe møte 7. mars 2006. Derimot finnes det et referat fra møte 10. mars 2006. Enten er det feil dato i innkallingen eller feil dato på referatet. Det påstås i referatet at jeg ikke utfører de oppgaver jeg blir pålagt. Dette både i Fossum og på menighetskontoret for Oslo indre Øst. I referatet er det ikke nevnt noe om hvilke oppgaver dette gjelder. Videre – oppgavene skal være nedfelt i en arbeidsinstruks og en arbeidsbeskrivelse. Ingen av disse finnes det spor etter. Som beskrevet tidligere var arbeidet på menighetskontoret for Oslo indre Øst utrivelig. Det var tydelig at at jeg var uønsket. Jeg har beskrevet dette i et notat tidligere. (En dag på kontoret...) Referatet fra møtet 7. eller 10. mars inneholder flere navn. Derfor legges ikke referatet ut her. Referatet oppsummeres med at jeg skal tilbake til AB32 for å arbeide videre med prosjektet som omhandler registrering av inventar og ustyr i Oslokirkene. Det ble også utarbeidet en midlertidig arbeidsavtale gjeldende frem til 13. september 2006.

Valget 2006 – menighetsrådsvalg. Det var behov for valgfunskjonærer. Jeg mener at jeg meldte meg som frivillig. Det finnes lite dokumentasjon fra slutten av 2006. Det betyr at det var en fredelig periode.

Prosjektet – møte med Personalavdelingen 4. november 2006. Hovedbudskapet fra Personalavdelingen var at prosjektet som skulle være ferdigstilt 14. september nå skal videreføres til 1. juli 2007. Jeg hadde også andre oppgaver. Jeg hadde ansvaret for kontering og vurdering at strømregninger for alle menighetene samt forbruk av renholdstjenester. Jeg utrykte også uro over at jeg hadde vært så lenge utenfor en vanlig menighetsdrift. Jeg legger ved deler av et notat om dette datert 4. november 2006.

«Jeg for min del uttrykte uro over at jeg har vært så lenge ute av vanlig
menighetsdrift – jeg glemmer oppgaver, rutiner og regler. Disse forandrer seg også med tiden. Siden tiden på Romsås har jeg ikke vært på et vanlig menighetskontor. (Oppgavene var for en stor del begrenset etter flytting av Iladalens kontor til Sagene – mye forgikk i Sagenes regi p.g.a. felles sentralbord/resepsjon.)»

«Videre meddelte jeg at jeg synes at “det lukter av” de ukene jeg var i Fossum – og avslutningen av den. Uten noen god forklaring ble jeg byttet ut med en annen vikar. Kirkeforvalteren hadde før jeg startet i Fossum sagt at han hadde behov både i Bredtvet og i Grorud. Etter at jeg sluttet i Fossum hadde han ikke behov noen steder (etter bare noen uker)»

«Under møtet i dag uttrykte jeg misnøye med at jeg opplevet det som om at jeg var ansvarlig for at jeg ble byttet ut. Det var noen misforståelser i Fossum – noe jeg forklarte med et vesentlig underskudd på informasjon. Bl. a. fikk jeg ikke være med på stabsmøtene – det var ønske fra Fossum at jeg skulle passe telefonen. Videre opplevet jeg at sognepresten hakket på meg noen ganger – kirketjeneren forklarte at sognepresten var blitt slik etter at moren ble syk og døde.»

Neste innlegg 2007.07.17 Gatekapellet – et langt og trivelig mellomspill.

Publisert

2005.06.00 Møte med Kirkevergen og Personalavdelingen i juni 2005. Oslo indre Øst og Kampen kirke.

Det var i juni 2005. Datoen er ikke notert. Jeg ble kalt inn til møte i Akersbakken 32. Omtrent en måned senere ble jeg kalt inn til Personalavdelingens kontor. Jeg ble presentert for følgende: daglig leder i Kampen slutter. Personalavdelingen vil at jeg skal etterfølge han der som daglig leder. Dette er i tråd med det siste punktet i referatet fra møtet i juni. Dette ble det ikke noe av. Kirkeforvalteren, Gunhild Roer Ludvigsen, påstår at det er hun som er daglig leder i Kampen. Jeg har noe søndagstjeneste i Kampen men er noe sykemeldt på grunn av en vond arm. Dette betror jeg sognepresten – under 4 øyne – at de burde fått en ansatt som var i bedre form. Man skulle tro at prester har taushetsplikt. Slik var det ikke i Kampen. Kirkeforvalteren var rasende og beskyldte meg for illojalitet. Det var mange møter i siste halvdel av 2005. Mye var om sykemeldinger og om hvilke oppgaver jeg skulle ha i Oslo indre Øst. Jeg var en del «på tilbudssiden» men ble kontant avvist. Konklusjonen var at jeg var uønsket. Året går mot slutten.

Møte i juni med Kirkevergen og Personalavdelingen. Det kom en rekke spydigheter under møtet. Det var sikkert ikke bare spydigheter, men det er de jeg husker.

1. Hvorfor jeg – som mener å ha blitt så dårlig behandlet i kirken – fortsatt vil jobbe der.
2.Hvordan jeg – som har et så dårlig rykte – plutselig hadde forandret meg slik at jeg var en så god medarbeider.
3.Hvordan kirkelig felleråd skulle få plassert meg i en menighet med det dårlig ryktet jeg hadde…

Dette møtet – som tidligere – omhandlet ikke i det hele tatt mitt arbeide. Det omhandlet kun meg som person. Det var Kirkevergen som hele tiden førte ordet – Personalsjefen kom vel med noen kommentarer – jeg husker ikke hva hun kommenterte.

1: Jeg mener at kirken er det stedet jeg vil arbeide – det er meningsfylt, jeg opplever at der får jeg brukt mine evner. Videre har jeg hatt 90% av mitt yrkesaktive liv i kirken. Det er dette jeg kan – det er dette jeg vil. Videre er ikke jeg som er over femti år særlig attraktiv på
arbeidsmarkedet. I praksis er jeg ufaglært – den utdannelsen jeg har fra tidigere er «gått ut på dato» At jeg er blitt dårlig behandlet kan bekreftes ut fra de konkrete ting jeg har opplevd.

2: At jeg har et dårlig rykte kommer ikke som noen overraskelser – det med rykter kirken kommuniserer. Kirkevergen brukte antagelig selv rykter mot meg da han beskyldte meg for ting jeg ikke kjenner til. Mitt argument til denne påstanden var i dette møtet at jeg ikke har opptrådt annerledes på andre steder heller. Kirkevergen ville bruke meg som kursholder på hvordan man kan forandre seg… (antagelig en spydighet)

3: Det er opplagt et problem å plassere meg i en menighet med det dårlige rykte jeg har – som han selv for det meste har bidratt til – sammen med sognepresten i Sagene (samt noen til) I dette møtet hevdet jeg at da fikk han la meg slippe til å prøve … så fikk de se hvordan det ville gå.

Møte med Personalavdelingen – juli 2005. Personalavdelingen kalte meg til sitt kontor andre uken i juli 2005 – budskapet var som følger. Menighetsforvalteren – d.v.s daglig leder i Kampen menighet, har sagt opp sin stilling. Etter møtet vi hadde 4. januar i år har det hele tiden vært meningen at jeg skulle få en ordinær stilling i en menighet. Nå var anledningen der – jeg måtte bruke den. Personalavdelingen ville at jeg skulle etterfølge han i Kampen.

Over flere år har det vært en uenighet mellom Kampen menighet, dets prester og menighetsrådet, om plassering av betjeningen. Kirkelig fellesråd har hatt et prøveprosjekt om «samlokalisering» av de administrative stillingen for Kampen, Vålerengen, Grønland og Gamlebyen i et felles kontor. Kampen har ikke villet delta i dette. De mener at betjeningen må være nær der kirken er.

Personalavdelingen ville at jeg skulle overta etter menighetsforvalteren i Kampen. Det var knyttet en betingelse til dette. Jeg skulle plasseres på det felles menighetskontoret for «Kirkene i gamle Oslo» på Tøyen. Dette ville bli krevende mente Personalavdelingen. Det ville kreve diplomatisk dyktighet å få dette igjennom – for det første får Kampen «pådyttet» en person som de selv ikke har vært med på å ansette – og sist, men ikke minst, vedkommende skal være plassert på et annet sted enn de ønsker..

Med denne bakgrunnen var det overraskende at Personalavdelingen tilbød meg dette. Men, etter møtet med Kirkevergen og Personalavdelingen i juni mente jeg at jeg var vurdert som den riktige personen som menighetsforvalter i Kampen. Jeg hadde fått et «løft» – d.v.s jeg hadde kommet et trinn oppover i systemet. Jeg ville da kunne akseptere overflytting til felles kontor for Oslo indre Øst – altså være lojal. Dette ville være mitt bidrag – at jeg ville arbeide for at flyttingen av betjeningen fra menighetshuset på Kampen til felles kontor på Tøyen skulle gå så smertefritt som mulig.

Menighetsforvalter i èn dag – brev fra KfiO til Kampen menighet. Den 17. juli 2005 ble det holdt et møte med Kirkeforvalteren. Der ble det opplyst at jeg ikke skulle være menighetsforvalter i Kampen allikevel. «Det er det jeg som er» opplyser Gunnhild Roer Ludvigsen. Dette er det motsatte av hva Personalavdelingen lovet tidligere. I et brev fra KfiO til Kampen menighet beskrives jeg som adminstrativ ressurs. Det skal være en dag i Kampens kontorer og tre dager i felles menighetskontor for kirkene i Gamle Oslo. Jeg har kommentert det slik i ettertid:

«Forskrekkelsen var stor da jeg fikk kopi av brev fra Kirkelig felleråd til Kampen menighet datert 18. juli 2005. Der sto det motsatte av hva vi var blitt enige om. Jeg kunne akseptere å arbeide på det felles menighetskontoret for Oslo indre Øst – jeg hadde kommet videre. Ettersom passeringen på menighetskontoret for Oslo indre Øst har vært et tema for stor uenighet siden tidlig vinter 2003 burde Personalavdelingen ha forstått at jeg ikke uten videre ville akseptere denne løsningen uten at det var – for å bruke Personalavdelingens egne ord – en «ny situasjon» Dette var et tilbud til – ikke noen form for press. Jeg svarte ja til dette tilbudet men som det viser seg – på feil grunnlag.«

Sognepresten i Kampen bryter sin taushetsplikt. Selv om jeg er sykemeldt, går jeg til Gudstjeneste i Kampen kirke søndag 11. september 2005. Kirketjeneren, som egentlig skulle ha sin frisøndag, skulle til et annet arrangement samme dag. Jeg ønsket å hjelpe han slik at han kan komme seg av gårde tidligere. Antagelig var det under kirkekaffen etter gudstjensten jeg snakker med sogneprest Kirsti Aasen.

Sogneprest Aasen uttrykker sterk misnøye med hvordan Kirkelig fellesråd i Oslo har håndtert bemanningssituasjonen i Kampen menighet. Ettersom samtalen er fortrolig vil ikke jeg gå i detaljer om den. Jeg betror meg til henne om hvordan jeg ser på situasjonen for meg. Jeg er sykemeldt på grunn av smerter i en arm, jeg har en 20% uførepensjon fordi jeg har i det siste, nesten 20 år, vært utmattet og uten energi. Konklusjonen av dette er at Kampen menighet burde ha fått en bedre medarbeider.

Telefonsamtale med kirkeforvalter Ludvigsen 21. september 2005. Som nevnt over var jeg sykemeldt en periode høsten 2005 – helt eller delvis. Kirkeforvalter Ludvigsen ringer for å høre hvordan det går med sykemeldingen etc. Det som er oppsiktsvekkende er at hun har fått referert en fortrolig samtale jeg hadde med sogneprest Kirsti Aasen – antagelig 11. september. Sogneprest Aasen uttrykker sterk misnøye med hvordan Kirkelig fellesråd i Oslo har håndtert bemanningssituasjonen i Kampen menighet.

Min samtale med Kirsti Aasen har opprørt kirkeforvalteren. Hun opplyser at hun vil rapportere dette til personalsjefen i kirkelig fellesråd samme dag. Jeg vil ikke forsøke å stoppe henne, men sier at jeg neste dag, torsdag 22. september 2005, vil besøke administrasjonen i Akersbakken. Om de vil snakke med meg så er jeg tilgjengelig da.

Møte i Akersbakken 32 – KfiO 22. september 2005. Bakgrunnen for møtet var en telefonsamtale med kirkeforvalter i Gamle Oslo, Gunnhild Roer Ludvigsen, dagen før. Ludvigsen lurte på hvordan det gikk fordi jeg er sykemeldt på grunn av problemer med en arm. Videre var hun misfornøyd med en uttalelse jeg hadde kommet med til sognepresten i Kampen – Kirsti Aasen. Jeg hadde allikevel et ærend hos Kfio – jeg sa til Ludvigsen at om personalsjef Strand ønsket å snakke med meg så kommer jeg onsdag – dagen etter ca. 11:30.

Dette ble det et møte ut av. Jeg kom egentlig for å lever noen rekvisitter. Ganske snart ble jeg kalt inn til personalsjefen – der sitter også Kirkevergen. Et hovedtema var at jeg hadde uttrykt skuffelse over at jeg ikke ble menighetsforvalter allikevel. Et annet punkt var beskyldinger om illojalitet. Uttalelsen var: «…du lovet jo å være lojal..» (Dette kan vel ikke tolkes anderledes enn at jeg hadde vært illojal?)

1 Det mest ubehagelige er at det blir holdt møte uten at jeg var forberedt.
2Jeg vet aldri hvilket «kort de har i ermet» som kan brukes mot meg.
3Jeg vet aldri hvilken agenda – eller hvilken plan de har for mitt arbeidsforhold videre.
4Det var to stykker mot meg – jeg blir lett presset opp i et hjørne. En snakker (eller mer korrekt avhører) Den andre skriver notater. Jeg har mer enn nok med å forsvare meg – videre – ved neste forhør husker ikke jeg hva jeg har sagt – jeg klarer ikke å notere samtidig som jeg må forsvare meg – de har sine egne notater.
5Jeg får det inntrykket at jeg ikke lenger er ønsket i Kampen menighet. Med bakgrunn i det kommer jeg med flere konstruktive forslag – dette blir møtt med en «kald skulder»
6Etter beskyldinger om illojalitet minner jeg motparten på at jeg faktisk stilte opp og var vakt under menighetsrådsvalget mens jeg var sykemeldt. Jeg hjalp også til under en gudstjeneste mens jeg var sykemeldt – kirketjeneren skulle ha fri. Disse to punktene ble møtt med likegyldighet.

Sykemeldingsperiode – oppfølgingsmøte 5. oktober 2005. Foruten meg var NOFU, Kirkeforvalteren og Personalavdelingen tilstede. Etter referatet å dømme kom det ikke mye ut av dette møtet Det ble delt ut referat fra møtet i september. Referatet var ikke kommet meg i hende på forhånd. Jeg ville derfor ikke diskutere innholdet uten å være forberedt. Kontortjenesten i kontoret på Tøyen ville jeg ikke ta stilling til før jeg hadde vært hos legen. Spørsmålet var om jeg ville bli 100% sykemeldt eller om jeg skulle ha aktiv sykemelding. Dette ville bli avgjort ved besøk hos legen 7. oktober 2005.

Personalavdelingen – brev datert 8. oktober 2005. Under møtet 5. oktober ble det delt ut referat fra møtet i september. Jeg ville ikke kommentere det der og da da jeg ikke var forberedt. 8. oktober skriver jeg derfor et brev til Personalavdelingen. Jeg skriver at jeg var forespeilet å bli daglig leder i Kampen menighet. Dette ble stoppet av kirkeforvalteren. Videre skriver jeg, og hadde fått bekreftet, at Kirkevergens syn på meg var basert på rykter. Dette synet hadde Kirkevergen nå endret.

Vi er altså tilbake til situasjonen vi var i 27. mars 2003. Om jeg ikke begynner å arbeide i menighetskontoret for Oslo indre Øst ville jeg bli oppsagt. Jeg spør i dette brevet til Personalavdelingen om dette fortsatt er tilfelle. Jeg har ikke funnet spor etter noe svar. Brevet ble avsluttet med følgende: » Etter den vending denne saken har tatt, og med den forhistorien som du kjenner til, blir arbeidet i menighetskontoret for Oslo indre Øst svært vanskelig. Videre er en konfrontasjon med sogneprest Aasen ikke til å unngå – hennes videreformidling av vår fortrolige samtale er blitt meget ubehagelig for meg.»

Friskmelding fra 1. november 2005. Legen ville jeg skulle forsøke å arbeide 50% fra 1. november. Dette skriver jeg i en e-post til kirkeforvalteren 25. oktober Jeg skriver også at det ville være en fordel om arbeidsinstruks og arbeidsbeskrivelse vil være på plass før jeg begynner. Det ble en ubehagelig periode. Det var klare tegn til at jeg var uønsket. Jeg skrev en epistel om dette som jeg legger ved her. «En dag på kontoret«(pdf) Arbeidsinstruks og arbeidsbeskrivelse kom aldri.

Tjenester i Kampen kirke høsten 2005. Det ser ut til at jeg hadde noen gudstjenester i Kampen i september og oktober 2005. Den siste ser ut til å hva vært søndag 23. oktober. Det godskrives kun 4 timer for hver gudstjeneste. Det er nødvendig med oppmøte 09:30 på søndager for å gjøre klar til gudstjeneste. Det vil si at kl. 13:30 skulle alt være ferdig – men da er det midt i kirkekaffen. Videre var det ønskelig at kirken skulle være åpen til kl. 15:00. Jeg oppfattet det som et krav fra sogneprestens og daglig leders side. Dette betyr halvannen time gratis jobbing på et arbeidssted jeg var tvunget til å arbeide på. Jeg nektet. Det ble det enda dårligere stemning av.

Siste delen av 2005 – kontoret og søndagstjeneste i Sofienberg. Det ser ut til at jeg skulle jobbe 50% fra 1. november. Etter ubehagelighetene på menighetskontoret for Oslo indre Øst kan jeg ha blitt sykemeldt igjen. Det ble noen tjenester i Sofienberg. Hvorfor det ikke ble flere i Kampen kan komme av at sognepresten der hadde lekket en fortrolig samtale til kirkeforvalteren. Det ble altså søndagstjenster i Sofienberg på slutten av året. Det ser også ut som om det ble noen i julen også. Antagelig julaften. Den kontakten jeg hadde med Sofienberg kunne ikke vært bedre. Det var omsorg hele veien. Fra januar 2006 ser det ut til at jeg hadde søndagstjenester der.

Neste innlegg: 2006.01.01 Fossum kirke – et mellomspill. Tilbake til bygg og anleggsavdelingen.

Publisert

2004.12.01 Oslo indre Øst – utestengelse – Velkommen i bygg og anleggsavdelingen.

Fra slutten av mars 2003 og ett år fremover var jeg sykemeldt. Fra NAV fikk jeg tilbud om tiltak. Tiltaket besto i forefallende arbeid hos Norsk søndagsskoleforbund. Tiltaket varte frem til slutten av 2004. Oppgavene var ikke de mest inspirerende, men det var mye omsorg der. Etter dette måtte jeg ta et valg. Skulle jeg arbeide i kirken i Oslo så var det ikke noe valg. Jeg måtte arbeide på menighetskontoret for Oslo indre Øst. Alternativet var oppsigelse. Kontoret der hadde i mellomtiden fått ny leder. Lederen jeg hadde kontakt med tidligere hadde jeg en veldig god tone med. Med den nye lederen var det motsatt. Det var tydelig at jeg ikke var ønsket. Alt dette vil bli gjort rede for. Jeg ønsket fortsatt søndagstjeneste. Jeg ble tilbud søndagstjeneste i Sofienberg kirke. Så kom et annet – uventet tilbud. Prosjekt for Bygg og Anleggsavdelingen – heretter kalt Avdelingen.

Uønsket i Oslo indre Øst. 1. desember 2004 skriver jeg brev til Oslo indre Øst om at jeg er pålagt å jobbe der og at jeg tenker å begynne der rett over nyttår 2005 nærmere bestemt 4. januar 2005. Jeg fikk ikke svar på brevet jeg sendte 1. desember. 15. desember forsøker jeg derfor å ringe. Her er et resymè av samtalen.

Jeg presenterer meg og referer til brevet datert 1. desember d.å. og samtidig meddeler at
jeg er pålagt å begynne der. Hun svarer omtrent som følger:
«Det er ingen aktuell situasjon at du skal begynne her.»

Jeg fremholder at Kirkelig fellesråd har pålagt meg å arbeide på dette kontoret.
«Det må ta opp med Akersbakken (adm. for Kirkelig fellesråd)»
Jeg tilbyr meg da å komme å snakke om det – administrasjonen har pålagt meg å jobbe der.
«Det er ingen idè at du kommer hit…»)

NOFU – Norges funksjonærforbund – kontakt etter avvisningen. Juristen i NOFU ber meg skrive et nytt brev for å få bekreftet innholdet i telefonsamtalen med Oslo indre Øst. (pdf) NOFU mener at det her kan være et tilfelle av utestengelse. Det komme endelig et svar. Jeg er uønsket i Oslo indre Øst og kirkforvalteren, Gunnhild Roer Ludvigsen, har oversendt mine brev til KfiO – Akersbakken.

Innkalling til møte i Akersbakken datert 21. desember 2004. Det er nå en situasjon hvor jeg er pålagt å arbeide i Oslo indre Øst – men er nektet å arbeide der. Personalavdelingen opplyser at dette er fordi det var usikkerhet om min tilbakekomst etter langtids sykemelding og at de derfor har plassert andre der. Etter de to brevene og telefonsamtalen var det tydelig at jeg var uønsket. Møtet er annonsert og avtalt 4. januar 2005.

Akersbakken 32 sett fra Vor Frelsers gravlund.

Møte 4. januar 2005 – KfiO i Akersbakken 32. Etter notatene å dømme hadde møtet en god tone. Jeg ble presentert for et prosjekt i Bygg og Anleggsavdelingen. Vårt forsikringsselskap, Oslo Forsikring, måtte ha en oversikt og en verdi av alt inventar og utstyr i Oslokirkene. Dette ville de at jeg skulle ta ansvar for. Det ble skrevet referat fra møtet. I referatet er flere navn nevnt. Derfor er kun punktene nevnt her.

Personalsjefen ønsket Dag Ådal velkommen tilbake etter lang tids sykefravær.
Dag Ådahl vil få midlertidig arbeidsplass i Akersbakken 32. Her vil han jobbe i bygg og anleggsavdelingen, primært med et prosjekt som skal dokumentere inventar og utstyr i alle kirkene. Prosjektet er stipulert til å vare 6 mnd.
Han vil også få noe helgearbeid som klokker i dette tidsrommet. Dette arbeidet som klokker er svært ønsket av Dag.
I Akersbakken er det enighet om at han skal en 100% stilling der klokkerfunksjonen innarbeides. Denne arbeidsfordelingen beskrives i klartekst i arbeidsavtalen.
Klokkerfunksjon tilbys annen hver helg så lenge han har arbeidsforholdet i Akersbakken. Sofienberg kirke blir arbeidssted for klokkerfunksjonen.
Dag har ikke friskmelding med. Han tar selv kontakt med lege for å ordne dette og møter på jobb når han har fått denne. Dag får lønn i henhold til gjeldende tariffavtale.
Han skal gå over i annen ordinær stilling når en slik stilling blir ledig. Dette gjelder uavhengig av prosjektets fremdrift.

Prosjektet – oppgavene – stemningen. Det var en god stemning under møtet 4. januar 2005. Med ikke så helt liten entusiasme gikk jeg løs på oppgaven i Bygg og anleggsavdelingen. Jeg skulle også ha søndagstjeneste i Sofienberg kirke. Det var naturlig å begynne registreringen der. Det ble noe prøving og feiling. Etter litt tid var «produksjonen» i gang. I Avdelingen var det en veldig god stemning. Avdelingen kom med gode tilbakemeldinger og oppmuntringer. Det var mye å sette seg inn i. Grunnlaget hadde jeg fra min utdannelse ved Gjøvik tekniske skole på syttitallet. Mye hadde skjedd siden da. Alt i alt ble dette en god opplevelse.

Søndagstjeneste i Sofienberg kirke. Den første tjenesten som er registrert er 9. januar 2005. Sofienberg tok godt vare på meg. Det samme gjorde prestene. Det var en flink kirketjener der. Alt var i orden når søndagen kom. Det var også orden på det administrative. Det var viktig for meg å kunne øve på tekstene som skulle leses. Det, sammen med kunngjøringene, kom alltid pr. e-post. Alltid Omsorg og omtanke. Dette var en god ordning for meg og varte frem til sommeren.

Sentralbordet – vikar. Det ble også noe jobb i sentralbordet. Sentralbordet var felles for KfiO og for Oslo kommune – Gravferdsetaten. Sentralbordet og jeg samarbeidet godt.

Møte med Kirkevergen og Personalavdelingen. Jeg ble innkalt til møte i juli 2005. Budskapet var at jeg skulle overta som daglig leder i Kampen menighet. Personalavdelingen var helt tydelig på dette. Jeg skulle bli daglig leder – endelig.

Neste innlegg: 2005.06.00 Møte med Kirkevergen og Personalavdelingen i juni 2005. Oslo indre Øst og Kampen kirke.

Publisert

2003.03.30 Omplassering fra Iladalen til Oslo indre Øst – sykemelding. Perioden frem til 1. januar 2005.

Som beskrevet i forrige innlegg ble jeg presset til å underskrive en arbeidsavtale hvor jeg måtte arbeide på det stedet som nå er beskrevet som kirkeforvalterområdet Oslo indre Øst. Møtet ble avholdt 27. mars 2003. Om jeg ikke begynner der vil jeg bli sagt opp. Det var en Kirkeforvalter der. Kirkeforvalteren hadde jeg en utmerket kontakt med utover sommeren. Dette for å få tilveiebrakt en instruks og for å bestemme hvilken av de fire kirkene jeg skulle ha søndagstjeneste i. Det ble sykemeldinger ca. ett år. Deretter tiltak gjennom NAV. Jeg ble plassert på Norsk søndagsskoleforbund. En hyggelig, men konservativ organisasjon. Jeg ble der til årsskiftet 2004 – 2005. Det skjedde mye imellom.

Sykemeldinger – Norsk bedriftshelse AS. Det ser ut til at jeg kontaktet legen 30. mars 2003 for å få sykemelding. Etter notatene å dømme så varte den første sykemeldingen frem til 7. juli 2003. Etter 5. september ble det krav om «sykefraværsoppfølgingssamtale» Den ble avholdt 12. august. Der ble videre sykemelding anbefalt. Det var også møte om det samme med Personalavdelingen. Dette møtet ble avholdt 16. juli 2003.

Møte med KfiO hos NOFU 2. mai 2003. Jeg kontaktet mitt fagforbund, Norges funksjonærforbund (NOFU) fordi jeg følte meg presset til å underskrive ny arbeidsavtale. NOFU skriver brev til KfiO og ber om et møte. NOFU opplyser også at jeg ikke er forpliktet til avtalen av 27. mars 2003 og ber om at nåværende arbeidsforhold opprettholdes. Møtet ble holdt 2. mai 2003. Det kom ikke mye ut av møtet. Det var tre hovedpunkter som var viktig for meg. 1: Feil lønnskode 2: Skriftelig tillatelse til å ha ekstraarbeid og verv. 3: Hva ligger i lojalitet.

Kontakt med kirkeforvalteren – Oslo indre Øst. 16. mai 2003 kontakter jeg Menighetskontoret for Oslo indre Øst. Hensikten var, selv om jeg var sykemeldt, å starte arbeidet med ny instruks. Instruksen fra Romsås ble også oversendt som grunnlag for ny omarbeidet instruks tilpasset de oppgaver jeg skulle ha i Oslo indre Øst. Det var noe tull med e-postserveren. Derfor sender jeg brev til Menighetskontoret for Oslo indre Øst. I sitt svar skriver Menighetskontoret for Oslo Indre Øst: « I utgangspunktet kunne vi tenke oss at du tar hånd om de sentrale kontorfunksjonene og kirkebokføringen» og videre: «Vi ønsker deg hjertelig velkommen til å være med oss.» Jeg svarer på brevet fra Menighetskontoret. Bl. a. skriver jeg «Etter et møte 27. mars 2003, hvor det ble fremsatt en rekke påstander og beskyldinger mot meg, har jeg vært sykemeldt. Jeg arbeider nå med å få oppklart/avsannet disse påstandene – som jeg ikke kan leve med.» og videre: «Det er vanskelig å spå om fremtiden! Hva dette vil ende opp med vet jeg ikke. Jeg kan vanskelig tenke meg en fremtid som ansatt i kirkelig fellesråd i Oslo med den forhistorien det her er snakk om – det må komme en rekke beklagelser og innrømmelser fra kirkelig fellesråds side.

Kontorene for Oslo indre øst var plassert i den lave bygningen med adresse
Økernveien 11- 13

Møte på Menighetskontoret for Oslo indre øst 28. juli 2003. Det ble et godt møte. Kontoret vise seg å ha kunnskap om hva jeg hadde opplevd tidligere samme år. Dette ville ikke Kontoret blande seg opp i. Jeg foreslo at jeg kunne forsøke å jobbe 25%. En dag pr. uke og annenhver søndag. Det var avtalt med sognepresten i Grønland at jeg skulle ha søndagstjeneste der. Hele arrangementet må selvfølgelig bifalles av behandlende lege. Jeg opplevde å ha en god stemning med Kontoret og Sognepresten.

Kontakt med sognepresten om søndagstjeneste – oktober 2003. Jeg sender e-post til Sognepresten i Grønland om søndagstjeneste. Jeg får hyggelig svar tilbake med beskjed om at dette må Menighetskontoret ta seg av. Det er en misforståelse her. Sognepresten opplyser at det er kun frivillig klokkertjeneste han kan administrere. Det andre er Menighetskontoret sitt ansvar. Selv om jeg var jaget fra Sagene og Iladalen menighetskontor fikk jeg allikevel henvendelse fra Kapellanen der om søndagstjeneste. Det ble ikke noe av det. men, jeg var «på tilbudssiden.»

Ny henvendelse til Oslo indre Øst – ny leder der. De har fått ny kirkeforvalter for Oslo indre Øst. Jeg hadde både telefonsamtale med og skrev brev til Gunnhild Roer Ludvigsen. Jeg finner ikke noe i arkivet, men er nevnt i noen notater. (Om det ikke er henvendelser omtrent ett år senere da.)

Nettside for å imøtegå rykter – og for å beskrive trakassering. Det var mange rykter i omløp. Jeg tillegger ryktene at jeg ble jaget fra Romsås og fra Iladalen. Det var også ryktene som gjorde at jeg ble dolket i ryggen av KFO – Kommunalansettes fellesorganisasjon. For å forsøke å belyse min syn på dette opprettet jeg en hjemmeside. Der ble situasjonen beskrevet – med lenker til sentrale dokumenter. Dette ble det bråk av. Jeg ble truet med oppsigelse – for andre gang det året.

Dette ble det bråk av. Jeg ble truet med oppsigelse – for andre gang det året.

Sykemeldinger – tiltak gjennom NAV. Fra slutten av mars 2003 og et år fremover var jeg sykemeldt. Da denne perioden var slutt tilbød NAV tiltak. Jeg fikk praksisplass på Norsk søndagsskoleforbund. Det var mest pakking av varer for utsendelse. Det var mye omsorg der. I arkivet finnes det lite om denne perioden. Det kan være at ikke alt er digitalisert og arkivert.

Neste innlegg: 2004.12.01 Oslo indre Øst – utestengelse – Velkommen i bygg og anleggsavdelingen.