Ettersom jeg har hatt nesten hele min arbeidsdag i kirken i Oslo og er tidvis blitt trakassert like lenge, vil jeg her komme med min opplevelse av alle disse årene. Jeg ble mobbet fra stillingen som kirketjener i Trefoldighetskirken i 1988. Da jeg fra 1990 og fremt til 1995 søkte på en hel rekke stillinger, ble jeg dolket i ryggen av KFO (Kommunlansattes fellesorganisasjon) da jeg ba om hjelp på grunn av forbigåelser. Senere har det vært en hel rekke hendelser som vil bli omtalt. Høsten 1995 fikk jeg til slutt en stilling som klokker – 78% og som kirketjener 22%. Da hadde jeg søkt på kirkelige stillinger i ca. 5 år.
Sommeren 2020 gikk avtalen med Oslo hospital ut og vi måtte flytte tilbake til Akersbakken 32. Det var til dels kummerlige forhold. Jeg måtte dele kontor med andre. Det kom ny avdelingsleder. Vedkommende vil også videre bli kalt Avdelingen. Det ble også problemer med Kirkepartner AS. Dette på det datatekniske området. Pandemien gjorde sitt inntog. Som jeg husker ble vår organisasjon nektet hjemmekontor det første året det ble anbefalt. Etterhvert ble det også en ordning for oss – med store tekniske mangler. Det var også andre datatekniske utfordringer.
Kirkebyggdatabasen – KA legger ikke inn kapellene i listen over kirkebygg. KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter ønsket en oversikt over inventar kirkene våre. Fra vår side var det ønskelig at også kapellene skulle være med i listen over kirkebygg. Det ble gjort flere henvendelser, på skriftlig og pr. telefon. Så vidt meg bekjent er kapellene fortsatt utelatt i listen over kirkebygg i Oslo.
Historisk materiale – påloggingsdata til Avdelingen. Jeg sender e-post til Avdelingen med påloggingsdata for «Kirkebilder.info» Det blir også sendt til Kirkevergen. Det er et stort arbeid som er nedlagt i dette prosjektet. Det kommer ingen tilbakemelding fra noen. Flere i avdelingen samt Kirkevergen fikk påloggingsdata.
Trefoldighetskirken – et stemningsbilde
Fakturering – ønske om ekstra informasjon. Avdelingen ønsker at det skal skrives et notat til alle fakturaer som videresendes. Min praksis har vært å notere avvik på de fakturaer som det er usikkerhet ved. Dette blir meddelt i en e-post til hele avdelingen datert 1. september 2020. Jeg svarer i en e-post dagen etter hva som har vært min rutine – og regner med at det er akseptabelt. Jeg kan noen ganger ha opp til 200 fakturaer samtidig. Det vil være meningsløst å skrive notater til alle. 21. september skriver Avdelingen og klager over manglende notater. Igjen svarer jeg at «Jeg bruker ikke å videresende fakturarer som ikke er ok. Er det noe «rart« eller feil så varsler jeg i notateltet.» E-post datert 21. september 2020.
«Det oppleves som et stygt spark. Jeg forsøkte med alle midler å komme i kontakt med avdelingens møte – men lykkes ikke.»
Oljeforbruk – Røa, Ullern og Ris. Det ble endel ekstra oppgaver. Avdelingen ønsker tall for forbruk av olje i de kirkene som har oljeoppvarming. Rapport ble avgitt samme dag i tabells form. Det er vanskelig med oljeforbruket da målerne er defekte og at det dermed ikke kan leses av beholding ved årsskiftet. Kopi av fakturaene følger vedlagt.
Domkirken – strømforbruk. Jeg mener å huske at det ble en dårlig stemning da Avdelingen ønsket oversikt over strømforbruket i domkirken. Avdelingen ønsket timesforbruk. Jeg hadde kun forbruk månedlig. Etter e-poster å dømme fikk han kun årsforbruk i 2019 og 2020.
Medarbeidersamtale 2020. I en e-post datert 24. september innkalles jeg til medarbeidersamtale torsdag 8. oktober kl. 09:30. Jeg klager over kontorforholdene. Allikevel – dette i henhold til referatet. «Trives generelt godt i bygg og eiendoms-avdelingen, men har følt seg mer eller mindre utslått i 20 år, etter å ha blitt dårlig behandlet i tidligere jobbforhold.» Og videre: «Har i mange år forsøkt å få endret stillingskode til konsulent med tilhørende økt lønn, men har ikke nådd gjennom. Føler også av den grunn lite motivasjon for å yte noe ekstra.»
Avdelingsmøte på Teams – utelatelse. En ting er at MS Teams ikke virket slik den skulle. Mer alvorlig er at jeg var utelatt ved navnopprop. Det oppleves som et stygt spark. Jeg forsøkte med alle midler å komme i kontakt med avdelingens møte – men lykkes ikke. Jeg var altså utestengt. I en skarp e-post til Avdelingen lister jeg opp min misnøye. Jeg referer også til «klassisk hersketeknikk» I oppsummeringen etter møtet står jeg på listen over «Ikke møtt»
Visma tid – opplæring – utestengelse. Det var viktig å være operativ på Visma tid under opplæringen. Det var nødvendig med passord og brukernavn.Passordet ble sendt til offisielt telefonnummer som KfiO hadde stengt. Jeg var dermed utestengt fra opplæringen. Det ble også noe tull med Teams. Det ble opplevd som en utestengelse fra Teams. Heldigvis hadde jeg venner i lønnsavdelingen som hjalp meg.
Flytting av data fra «U» til Onedrive. Jeg syntes det var fornuftig å flytte mine data fra «U» til «Onedrive» bare i oppstarten gikk det galt og resulterete i 27 e-poster frem og tilbake. For ordens skyld opplyses det at jeg hadde proff datahjelp i huset. Problemet ser ut til å ha vedvart til mai 2021.
Neste innlegg: 2021.01.01 Nytt år – nye hendelser – nye trakasseringer.
Her kommer en oppsummering av de hendelser som jeg er blitt utsatt for gjennom disse årene. De er ikke morsomme. Det var heller ikke morsomt gjennom de 5 – 6 årene jeg søkte på jobber i kirken. Det som burde interessere flere enn meg er at jeg ikke finner spor i arkivet etter klager på utført arbeid. Jeg mener at jeg utførte arbeidet forbilledlig. her kommer en oppsummering. Den naturlige veien for meg som karrierevei var å bli daglig leder i en menighet. Tre ganger skulle jeg bli det. Alle tre gangene ble det stoppet. Jeg vet ikke hvorfor.
De første årene i Trefoldighetskirken var gode år.(Lenke) Vi var alle evner og jobbet som team. Noen mente jeg ahdde for mange oppgaver. For meg var jobben en livsstil – jobb og fritid gikk i hverandre. Jeg trivdes med.
Som beskrevet i det neste avsnittet snudde det til det motsatte med ny betjening der.(Lenke) Det ble bråk og problemer med det som det var mulig å lage bråk om. Det ble direkte utrivelig. Etter vinteren 1986 ble det verre. Jeg burde ha sluttet da, men holdt ut til våren 1988.
Ørkenvandringen – våren 1988 til høsten 1995.(Lenke) I denne perioden søker jeg på 27 kirkelige stillinger. Ansiennitet betød mye den gangen. Jeg hadde tilgang til søkerlisten for de stillinger jeg søkte på. Jeg ble for det meste forbigått. Jeg forsøkte å få hjelp gjennom KFO – Kommunalansettes fellesorganisasjon. Jeg fikk muntlig beskjed derfra at «jeg passet ikke i kirken – jeg burde søke andre typer jobb» Grunnen vet jeg fortsatt ikke.
Trefoldighetskirken – «Trefoldighet menighet har forfulgt meg helt til Høyesterett»(Lenke) Ryktene kom fra Trefoldighetskirken. Jeg fikk telefon fra Trefoldighetskirkens kontor hvor jeg ble truet. Det kom også en rekke beskyldinger – bl. a om overgrep.
Romsås kirke – starten – den gode tiden.(Lenke) Det varte i fem år. De første årene var trivelige men det utviklte seg etter hvert konflikter på kryss og tvers. Jeg kan ikke huske at jeg var en del av disse. Etter hvert ble jeg presset ut. Jeg vet fortsatt ikke hvorfor. Jeg ble lovet å bli daglig leder – plutselig var alt snudd på hodet og jeg ble presset ut.
Romsås kirke – ny arbeidsgiver – oppgradering av stillingen.(Lenke) Etter den nye kirkeloven skal hver menighet ha sin egen daglige leder. Klokkerstillingen skulle oppgraderes. Jeg ble kurset for dette. Plutselig ble jeg jaget. Jeg vet ikke grunnen.
Iladalen kirke – den gode tiden frem til 27. mars 2003.(Lenke) Iladalen og Sagene menighetskontorer ble slått sammen ved et «kupp» sommeren 2002 tror jeg. Sognepresten forsøkte å kommandere i «beste prøyserstil» Jeg hadde fått beskjed om at jeg skulle være direkte under AB32. Sognepresten kunne ikke bestemme over meg. Det han fikk til var å få meg jaget.
Møte med Kirkevergen og Personalavdelingen 27. mars 2003.(Lenke) Under dette møtet ble jeg kraftig jult opp. Jeg trodde Kirkevergen ville forstå om jeg fortalte hva jeg hadde opplevd. Det var en stor feil. Alt jeg fortalte «snudde han» og brukte mot meg.
Omplassering fra Iladalen til Oslo indre Øst.(Lenke) Jeg ble presset til å undertegne en arbeidsavtale. Alternativet var oppsigelse. Det ble noen utrivelige år. Noe jobbing og lengre sykemeldingsperiode.
Oslo indre øst – utestengelse – velkommen i Bygg og Anleggsavdelingen.(Lenke) Etter lengre tids sykemelding meldt jeg min adkomst til Oslo indre Øst. Jeg var basolutt ikke velkommen. Jeg får tilbud om prosjekt i Bygg og Anleggsavdelingen.
Møte med Personalavdelingen. Oslo indre Øst og Kampen kirke.(Lenke) I møtet ble jeg informert om at den daglige leder i Kampen skulle slutte. Jeg skulle etterfølge han. Det gikk en dag eller to. Da var det ombestemt.
Fossum kirke – et mellomspill– tilbake til bygg og anleggsavdelingen.(Lenke) Jeg slipper «straffen» med å ha kontortjeneste i Oslo indre Øst. Det var ønskelig at skulle vikariere i Fossum kirke. Jeg skulle passe telefonen. Fossum trodde de fikk en daglig leder. Jeg ville ikke være daglig leder der da jeg ikke fikk betalt for det. Det ble mye uro og jeg ble i praksis jaget. Jeg ønsket meg tilbake til Bygg og Anleggsavdelingen. Slik ble det.
Gatekapellet – et langt og trivelig mellomspill.(Lenke) Oppgaven som vakt i Gatekapellet var en trivelig oppgave. Samtidig gikk jeg igjennom fakturaer for renovasjon og for strøm i alle kirkene. Jeg hadde en god nyhet, en hendelse som jeg ville dele med Presteskapet. Det var en dumhet. Presteskapet som jeg trodde jeg kunne stole på rapporterte til Domkirken. Det ble masse bråk. Dette var andre gangen jeg betrodde meg til en prest som vidreformidlet til andre. Begge ganger ble det bråk. Lærdommen er: ikke betro deg til en prest. Første gangen var i Kampen.
Prosjektet 2007 – 2015.Jeg får hjelp. Tiden frem til juni 2015.(Lenke) Prosjektet med å registrere inventar i Oslokirkene skulle vært ferdig pr. juli 2007. Etter en brå avslutning av tjenesten i Gatekapellet fortsatt jeg med denne oppgaven. Heldigvis fikk jeg hjelp. Jeg hadde også mange andre oppgaver. Søndagstjenesten i Sofienberg fortsatte som vanlig. Den var trivelig og meningsfylt.
Oslo hospital – flytting. Hendelser mellom 2015 og 2020.(Lenke) Vi flytter til Oslo hospital. Det ble slutt på søndagstjenesten i Sofienberg kirke. KLP lurer meg for 10% av uførepensjonen. Det ble også oppdaget at jeg hadde jobbet alt for mange timer pr. uke over flere år. KLP forsøker seg på en svindel til. Den fikk jeg avverget. Det ble også søkt om oppgradering av stillingen slik at stillingen gjenspeilet de oppgavene jeg hadde. Det ble blankt avslag.
Bygg og anleggsavdelingen – ny leder. Nye utfordringer. Tilbake til Akersbakken 32.(Lenke) Vi flytter tilbake til Akersbakken 32 til kummerlige kontorforhold. Det kom også ny avdelingsleder – Avdelingen. Kommunikasjonen med ham ble en utfordring. Pandemien gjorde sitt inntog. Som jeg husker fikk ikke vi lov til å ha hjemmekontor før etter et år det var anbefalt. Jeg mangler teknisk utstyr for hjemmekontoret. Jeg ble også holdt utenfor digitale møter – tekniske problemer som ikke var her hos meg. Alt i alt ble det enda mer utrivelig.
Nytt år – nye hendelser – nye trakasseringer.(Lenke) Korona – utfordringer med hjemmekontor. Problemer med MS Outlook – Kirkepartner AS roter til men vil ikke rette opp. Problemer med mobiltelefon og viderekobling. Påstander om manglende ytelser i arbeidet. Manglende levering av headset og datautstyr. Kirkepartner AS bløffer og setter kollegaene opp mot meg. Avdelingen krever at mange års arbeid med historisk materiale skal slettes. Laptop fjernet fra mitt kontor – i ettertid byttet med en som ikke er i orden. Sykemeldinger og krav fra HR om undertegning av sluttavtale – et forsøk på å «kneble meg» Elendige kontorforhold – mer lager enn kontor.
Begynnelsen av året handler mye om strøm og nettleie. Fra januar 2021 ble vi pålagt hjemmekontor. Det var også noe spørsmål om inventar. Det er behov for noe teksnisk utstyr. Dette ble en lang og vanskelig historie. 42 e-poster om et headset. Det kom aldri.
Hjemmekontor – etter forsinkelse – koronapandemien. 24. januar 2021 kom det anbefaling om hjemmekontor. Etter hva jeg husker er dette nesten ett år etter at de første anbefalingene kom. Det var også møter i Avdelingens kontor. Der var det veldig trangt. Vi var anbefalt å holde avstand.
MS Outlook – tommme mapper. Ved en tilfeldighet ble det oppdaget at undermapper i MS Outlook er tomme. Det ligger flere års arbeid i de mappene. Det kan ha skjedd ved oppgradering av MS Windows. Kirkeparter mener at det er jeg som er ansvarlig. Jeg har ikke gjort noe med dette og krever at Kirkepartner retter opp skade de har forårsaket. Dette ble det dårlig stemning av. Kirkepartner beskylder meg for noe jeg ikke har gjort. Etter e-poster å dømme er ikke saken løst pr. mai 2021. Trakassering.!
Mobiltelefon – viderekobling – tilbakekobling. For flere år siden var det ønske fra Avdelingen om at mitt offisielle mobilnummer skulle brukes. Jeg hadde brukt mitt private nummer. Det samme gjorde andre. Dette ble løst med at det offisielle mobilnummer ble viderekoblet til mitt private – til alles tilfredshet. KfiO byttet leverandør av teletjenester. Dermed forsvant viderekoblingen. Dette var ikke jeg klar over. Over noen år var jeg nesten utilgjengelig pr. mobil. Når dette ble oppdaget «satte jeg Avdelingen på saken» Det jeg ikke var klar over var at dette kunne jeg ordne selv. Da viderekoblingen ble satt opp sist, var det vår datavadeling i KfiO som hadde rettigheter til det. Det å bli fratatt viktig arbeidsverktøy uten varsel er trakassering.!
Akersbakken 32 – sett fra Vor Frelsers Gravlund en sommerdag.
Stillingen – ytelse i arbeidet. I en telefonsamtale med Avdelingen ble det opplyst at jeg yter for lite i stillingen jeg har. Jeg ble kraftig opprørt. Det finnes hverken arbeidsinstruks eller eller arbeidsbeskrivelse. Jeg er også blitt orientert om at jeg ikke er omfattet av noen stillingshjemmel. Jeg forsøkte samme dag å få bekreftet påstandene skriftlig. Avdelingen påstår i ettertid at den ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen over. Dette kan ikke tolkes annerledes enn en trakassering.
Trakassering – fratatt oppgaver. I mange år har det vært mitt ansvar å kontrollere forbruk av strøm og forbruk av renovasjonstjenester. Dette var oppgaver som jeg likte. I perioden som vakt i Gatekapellet kombinerte jeg tjenesten med fakturagjennomgangene. Dobbelt jobb var forslag fra meg – noe jeg tilbød. De eneste oppgavene jeg hadde igjen da var innsamling av historisk materiale – en krevende oppgave, særlig for armer og skuldre. Igjen en trakassering.
Headset – bestilling – ikke levert. Vi er kommet frem til juni 2021. Det er tydelig at jeg blir motarbeidet og og til tider trakassert. For å kunne følge med i møter på MS Teams var det behov av et headset. Dette var ikke noen stor kostnad og ble bestilt i begynnelsen av juni for levering hjemme. I slutten av august var det fortsatt ikke levert. Det var også skjermer i bestilling. Det er 36 e-poster og telefonsamtaler i forbindelse med headsetet. Det kom aldri. Enda en trakassering.
Skjermer – kom til slutt– ringer ikke ved levering. Det ble mye frem og tilbake med bestillingen av to skjermer. Jeg ventet på at transportøren skulle ringe – og kunne derfor nesten ikke bevege meg fra hjemmet. Avtalen var at skjermene skulle leveres hjemme. Skjermene skulle leveres av Dustin AS. Etter mye frem og tilbake fikk jeg kontakt med Dustin. Den resulterer i en e-post som forteller at avtalen mellom Dustin og transportøren er slik at det ikke skal ringes til kunden, men levers rett på døren. Det betyr at jeg ikke kan gå ut av huset i arbeidstiden. Noe annet er at det ikke er ringeklokker med navn på, bare nummer. Jeg fikk skjermene til slutt. Med så mange vanskeligheter nærmer det seg trakassering. Dette er en merkelig avtale. E-posten fra Dustin AS følger her.(pdf)
«Domenet med mye historisk materiale ble heldigvis spart. Det opprinnelige kravet var at alle skulle slettes.»
Kirkepartner AS – databaser – Kirkepartner AS snakker ikke sant. Det ble veldig dårlig stemning. Andre skulle ta over mine oppgaver som jeg hadde løst til alles tilfredshet. Selv om min utdannelse som elektronikkingeniør var gammel, så kunne jeg det grunnleggende. Utover nittenåttitallet og nittennittitallet hadde jeg tilegnet meg en ikke uvesentlig kunnskap om databaser. Dette kom til nytte nå. Både når det gjelder eiendommene, renovasjon, energi og inventar hadde jeg fått satt opp databaser hos Kirkepartner AS. Da andre skulle ta over disse oppgavene var det naturlig at vedkommende fikk tilgang til databasene og med litt opplæring kunne bruke data fra mange års arbeid. Kirkepartner AS nektet for at det fantes noen databaser. Dette var verktøy jeg hadde brukt daglig over mange år. Jeg ble ikke trodd før ledelsen i Kirkepartner AS bekreftet at jeg hadde rett. I mellomtiden hadde Kirkepartner AS overbevist mine kollegaer om at jeg ikke snakket sant. Det ble en veldig dårlig stemning. Jeg har aldri hatt noen «skarp tone» overfor kirkepartner. Jeg vet ikke hvorfor de skulle ha en grunn til å trakassere.
Kirkebyggdatabasen – tilgang til kollega. Den inventardatabasen som det ble brukt flere år på å opprette var delvis finansiert av Oslo Forsikring. KA har også en database. Kirkebyggdatabasen. Den har en inventarmodul. Det ble et press fra KA om å registrere inventaret i kirkene våre i denne databasen. Det var klar beskjed fra Avdelingen at denne databasen hadde et klart formål og skulle ikke blandes med KA`s kirkebyggdatabase. Allikevel ble det krav fra Avdelingen om at den skulle deles. Jeg ville ikke ha ansvaret for dette og ber den som har fått oppgaven å selv kontakte Kirkepartner AS. Som nevnt i avsnittet over nektet Kirkepartner AS at en slik database fantes – og mente dermed at jeg løy. Den som skulle bruke databasen ble sint på meg. En annen sak er at KA sin inventarbase allerede var ferdig utarbeidet – tilfredsstillende. Hele denne historien fremstår som trakassering.
Domener – oppsigelser. Hvorfor ikke Avdelingen tok dette direkte med meg vet jeg ikke. En kollega i avdelingen fikk det oppdraget. Jeg var pålagt av den forrige Avdelingen å sikre oss domener – 6 i tallet. Nå var det krav om at 7 domener skulle sies opp – inkludert det domenet som inneholdt mange års arbeid. Det merkverdige med dette er at det skulle sies opp flere domener enn de vi hadde. Domenet med mye historisk materiale ble heldigvis spart. Det opprinnelige kravet var at alle skulle slettes.
Tyveri av laptop – senere ombytting – tyveri. I slutten av september etterlyste jeg en laptop. Jeg fikk med maskinen fra Oslo hospital ved flytting derfra. En gang i sommer sjekket jeg om den fortsatt var på mitt kontor. Det var den ikke. Nå i høst 2021 fant jeg den liggende helt åpenlyst på kontoret – trodde jeg. Men det var ikke den samme. Den som ligger der nå har ødelagt batteri. Den er blitt byttet av noen – en nesten ny laptop er byttet ut med en som er ødelagt. Jeg skriver e-post til Dataavdelingen om dette.
Sykemeldinger – sykepenger – endring etter alder 67 år. Nav skriver melding til meg at jeg har rett til sykepenger i 52 uker. En annen melding kommer til KFIO. Den beskriver en vesentlig kortere sykemeldingsperiode. Det blir slutt på sykepenger fra 02.12.2021. I brevet fra NAV står det «Datoen da du ikke lenger kan få sykepenger begynner å nærme seg. Man kan få sykepenger maksimalt i 52 uker, for deg vil det si 02.12.2021.» Jeg ble sykemeldt på høsten. Det er langt fra 52 uker – ett år. Her forsøker NAV å lure meg. Avdelingen er uenig og vil ikke betale lønn etter 2. desember – om jeg fortsatt er sykemeldt. Legen har ikke hørt om denne begrensningen.
Legebesøk – forsøker å jobbe 20% Etter legebesøket 1. november blir vi enige om at jeg skal forsøke å jobbe 20% Det er kontorforholdene som er største problemet. Jeg hadde sykemelding fra 15. september 2021. I løpet av høsten var det noe misnøye fra Avdelingens side da jeg ikke var klar over at egenmelding tilsvarer sykemelding. Jeg forsøker å rydde opp i dette med noen e-poster til avdelingen. Jeg forsøker også å få hjelp av Lønn. En del e-poster går frem og tilbake. Det fører ikke til noe.
Det er heller ikke kommet en eneste tilbakemelding på det arbeidet jeg har gjort det siste året.
Desember 2021 – nytt pålegg om hjemmekontor. «Nå er det alvor» Dette fra pressekonferanse med statsministeren. Som nevnt over så er kontorforholdene største problemet for meg i AB32. Nå kan jeg ha hjemmekontor.
En utrivelig høst – mangel på meningsfylte oppgaver. Høsten ble utrivelig. Sommeren var også det. Jeg forsøkete meg på kontoret. Det ble jeg dårlig av. Så kom sjokket med at jeg kun har rett til 60 dager sykepenger. Merkelig dette da myndighetene vil at arbeidstagere skal stå lenger i arbeid. Jeg ble fratatt den ene oppgaven etter den andre som jeg likte å drive med. Med god hjelp fra Kirkepartner AS. Her er et utsnitt fra melding til Lønn datert 22. desember 2021. »
«Når jeg bruker uttrykket avskjed så er det i praksis det. Jeg er sykemeldt, jeg får ikke sykepenger, jeg har ingen fornuftige oppgaver. Jeg har alt for dårlig kontorplass, det er ingen vilje til å kjøpe inn det utstyret som trengs for å gjøre de pålagte oppgavene. Andre har tatt over de oppgavene som jeg hadde. Det er heller ikke kommet en eneste tilbakemelding på det arbeidet jeg har gjort det siste året. I praksis er jeg presset ut.«
«Når jeg nå har levert oppsigelsen så er det i visshet om at jeg ikke vil kunne få det noe bedre de siste årene jeg kunne ha jobbet. Jeg er blitt trakassert mer eller mindre de siste 20 årene. Jeg skal nå bruke tiden på å skrive hva jeg har opplevd de siste 40 årene.«
Sluttavtale – krav fra HR. Jeg tror det ligger en felle her. En kollega som ble presset ut hadde aldri hørt om en slik avtale. Det kom et forslag som det var krav om at jeg skulle undertegne. Avtalen skulle være konfidensiell. Slik jeg leser avtalen var det mange krav til meg – ingen løfter eller fordeler til meg. En slik avtale ville jeg aldri undertegne. Den ville begrense hva jeg ville ytre meg om i mitt arbeidsforhold gjennom over 35 år. Avdelingen ble også klart og tydelig varslet om dette. Dette er opplagt en felle for å kneble meg.(pdf)
De siste månedene i KfiO. Som jeg husker der ble det en blanding av hjemmekontor og ferieavvikling fra årsskiftet og frem til fratredelse 31. mars 2022. Det ble spørsmål om datautstyr som jeg hadde brukt måneder på å fremskaffe. Jeg vil gjerne beholde dette og setter opp en estimert verdi. Dette ble avskjedsgaven til meg. Jeg er takknemlig for den.
Som beskrevet i forrige innlegg var det ikke mange hendelser i perioden 2010 – 2015. Det ble leid kontorer på Oslo hospital. Etter dagboken å dømme skjedde flyttingen i perioden 24. til 26. juni. Det ble slutt på søndagstjenestene i Sofienberg. Det var mange grunner til det. Da ble det 37,5 timers arbeidsuke mot tidligere 35,5. For å kompensere for dette ville jeg søke om 70% stilling istedet for 80% som jeg hadde hatt noen år. Det ble en stor og utrivelig sak med KLP. Det ble også oppdaget etter noe tid at jeg hadde jobbet for mange time pr. uke. Dette ble ordnet greit med Avdelingen. Det var også ønske om bedre kontroll av arbeidstiden. Det ble derfor krav om det som ble kalt timefordelingslister.
Timefordelingslister – uro i organisasjonen. 1. september ble det bestemt at timefordelingslistene skulle tas i bruk. Det ble laget maler for hver dag i uken distribuert som vedlegg til en e-post fra Avdelingen 27. august. Det var seksjonsmøte dagen etter – 2. september 2015. Her er ikke timefordelingslistene nevnt.
Slutt på søndagstjenste – endring av arbeidstid. En stund hadde jeg hatt 80% stilling og 20% uføretrygd gjennom KLP. Etter at jeg sa fra meg søndagstjenesten skulle jeg ha 2 timer lengre arbeidstid ukentlig. For å justere antall timer til samme som tidligere ble det i samråd med Personalavdelingen bestemt at jeg skulle søke om 30% uførgrad i stedet for 20%. Dette ble gjort og det kom brev fra KLP om at jeg hadde fått innvilget 30% uføregrad. Det ble mye uro rundt dette. Jeg oppdaget at KLP kun hadde betalt for 20% uføregrad. KLP nektet å utbetale mellomlegget. Personalavdelingen støttet meg. Det er notert at i påsken 2016 fikk jeg kun tjeneste skjærtorsdag og 2. påskedag. Tidligere hadde jeg hatt tjeneste alle høytidsdagene. Paulus kirke skulle restaureres – i den perioden skulle Paulus og Sofienberg være sammen. Fra mitt ståsted så det ut som om Paulus som gjester tok styringen av Sofienberg.
Sofienberg kirke.
KLP holder tilbake 10% av min uførepensjon. Dette er sikkert ikke svindel – men det kan se slik ut. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at jeg over år hadde mottatt kun 20% ikke 30% uførepensjon slik det var innvilget. Justeringen hadde den hensikt at jeg skulle jobbe like mange timer som før. KLP krevde en ny søknad med en ny medisinsk vurdering. Dette mente jeg var unødvendig da jeg skulle jobbe like mange timer som før. Dette nektet KLP å godta – det ble oppfattet som trakassering – en hevn for at de var «tatt med buksene nede». Det ble en omfattende kommunikasjon med KLP utover året 2016. I et brev datert 5. april 2016 opplyses det at min uføregrad er 20% ikke 30% som tidligere brev bekrefter. Jeg skriver enda et brev til KLP datert 6. september 2016. Her er et par utsnitt:
«Våren 2014 ble mine arbeidsoppgaver endret – sammen med det ble arbeidstiden økt med 2 timer pr. uke. For å utligne denne økningen i arbeidstid ble de søkt om utvidet uførepensjon – 10% ekstra. Dette for å fortsatt kunne arbeide 28 t/uke som legeerklæringen er basert på.»
«Det forundrer meg at det er nødvendig med mere medisinsk dokumentasjon for å jobbe 28 t/uke fra 01.05.2014 da jeg har jobbet samme antall timer fra 01.06.2004 til da.»
«Dette har tydligvis en tidligere saksbehandler forstått – og dermed sendt brevet som er datert 06.10.2014 om innvilget uførepensjon 30% fra da av.»
I brev datert 30. september ble det informert om at uføregraden var endret. Hvor det ble 26% og 30 vet jeg ikke. Jeg hadde over flere år hatt kun 70% stilling. Det ble en god etterbetaling. Det gikk noen uker – så kom hevnen. KLP mente at jeg hadde hatt for høy inntekt i tillegg og kom med krav om tilbakebetaling. Beløpet de krevde tilbake var nesten det samme som jeg hadde fått etterbetalt for feil uføregrad.
Kirkebyggdatabasen – KA trakasserer. Det var ønske om en selvstendig registrering av kirkeinventar utenom den registreringen som ble gjort etter ønske fra Oslo forsikring. I tillegg til kirkene ville Avdelingen også registrere inventaret i kapellene. Imidlertid var ikke kapellene i listen over kirkebygg. Jeg sender en henvendlse til KA om dette med ønske om tilgang til alle kirkene og kapellene. I mars 2017 ble det arrangert kurs i dette i regi av KA. 2. mai 2018 skriver jeg en e-post til KA om gravkapellene. jeg finner ikke resten av kommunikasjonen med KA. Kapellene ble aldri lagt til. Det hindre meg i å få gjort ferdig jobben. Dette begynte å ligne trakasssering – at jeg ble motarbeidet.
Ledelse av prosjektet – Inventar – kirkebyggdatabasen. Det ble satt opp en liste over de inventarobjekter som skulle registreres i Kirkbyggdatabasen. Jeg fikk hjelp. Avdelingen ansatte en person midlertidig som skulle hjelpe meg med registreringen. Det var et ønske om at jeg skulle lede prosjektet. Den nyansatte fikk stilling som konsulent. Jeg hadde akkurat fått avslag på oppgradering av min stilling. Jeg, med stilling som sekretær, skulle lede prosjektet. Den nyansatte fikk høyere stilling. Jeg nektet å lede prosjektet og påpekte at dette er en provokasjon og en trakassering.
Mobiltelefon – offisielt telefonnummer fjernet uten varsel. KfiO byttet leverandør av teletjenester. De fleste fasttelefoner ble fjernet – så også min. Det som samtidig skjedde var at ved bytte av leverandør forsvant også viderekoblingen til min private telefon. Dermed sto jeg uten offisielt telefonnummer – både fasttelefon og mobil. Om dette var ment som en trakassering vet jeg ikke. Det kan slik ut.
Lønnsforhandlinger – krav om endret stilling. Som medlem av Parat sender jeg krav om endret stilling og om lønnsøkning til den tillitsvalgte. Kravet legges ved her. (pdf) Det ble ikke noe av dette. I brevet fra Personal opplyses det kun at jeg hadde fått et standard tillegg. Endring av stilling, som var primærkravet, er ikke nevnt i det hele tatt. (pdf)
Nytt krav om om endring av stilling – lønnssamtale 2018. Det ble holdt lønnssamtale med Avdelingen 7. mars 2018. Referatet ble sendt tll Personalavdelingen som nå har endre navn til HR. Fra Avdelingens side var det ønske om at referatet fra lønnssamtalen ikke skulle offentliggjøres. Referatet fra lønnssamtalen inneholder en «god og korrekt markedsføring» av meg. Det hjalp lite. Kravet ble avslått i et brev fra HR datert 8. mai 2018.(pdf) Som det er beskrevet i kravet kunne ikke jeg utført oppgavene jeg var pålagt uten den kompetansen jeg har fra min utdannelse og senere studier i egen regi. Jeg vegret meg derfor å utføre oppgaver som krever denne kompetansen. Det ble dårlig stemning. Etter avslaget forsøkte jeg å få hjelp fra foreningen, Parat. Det var ikke mye hjelp å hente der.
Neste innlegg: 2020.08.01 Bygg og anleggsavdelingen – ny leder. Nye utfordringer. Tilbake til Akersbakken 32.
Prosjektet med inventarregistrering i kirkene i Oslo skulle vært ferdigstilt pr. juli 2007. I en e-post datert 31. juli opplyser Bygg og Anleggsvadelingen at prosjektet ville bli videreført frem til årsskiftet. Registreringen i mange av kirkene gjensto. Jeg hadde mange andre oppgaver i tillegg. Det var også telefonvakt og annet både i domkirken og i Akersbakken 32. Det var ikke mange hendelser registrert resten av året. Første arbeidsdag i 2008 ble det en stor forandring. Jeg hadde fått hjelp med registreringsprosjektet. En ung mann ventet på meg i resepsjonen i Akersbakken 32. Han skulle hjelpe meg med prosjektet. Jeg visste ikke noe om dette på forhånd. Han vil heretter bli kalt Hjelpen. Tjenesten i Sofienberg gikk som vanlig – annenhver søndag. Noen spørsmål som kom opp i løpet av 2011 var tjenestekjøring med privatbil og tjenestetelefon.
Forsinkelser i prosjektet – hjelpen kommer. Det var en stor overraskelse i vente i Akersbakken 32 første arbeidsdag i 2007. Der ventet en ung mann som skulle hjelpe meg med prosjektet. Han viste seg å være den beste hjelpen jeg kunne ha fått. Han er arbeidssom, nøyaktig, veldig trivelig og morsom. Uten Hjelpen tror jeg ikke vi hadde kommet i mål med prosjektet. Forsinkelsene skylles at jeg hadde en hel rekke oppgaver i tillegg.
Andre oppgaver i perioden – forsinker prosjektet. Jeg hadde ansvar for alle fakturaer som omhandler strøm og nettleie. Det samme gjaldt renovasjonstjenester. Det ble lagt mye arbeid i å utforme databaseverktøy for å kunne overvåke strømforbruket og forbruket av renovasjonstjenster i de forskjellige kirkene.Kunnskapen hadde jeg med meg fra en teknisk utdannelse samt læring på fritiden. I november var det tid for avlesning av vannmålere.
Nytt bestillingssystem – kurs på Bredtvet. 4 kurs – antagelig prostivis. Vi skulle implementere et bestillingssystem som skulle gi daglig ledere muligett til å varsle om feil og mangler i kirkene. Jeg ble anmodet om å holde kurs i kurslokalene på Bredtvet. Jeg tror kursene ble holdt prostivis. Av forskjellige grunner ble ikke systemet tatt i bruk. Jeg hadde lagt mye energi i dette og synes det var leit at det ikke ble noe av.
Osloprosjektet – endring av menighetsgrenser. Her er et utsnitt av et dokument som ble sendt til menigheter og tilsatte i Nordre Aker prosti. «Etter høringer og innspill har bispedømmerådet vedtatt sitt forslag til nye sokne- og prostigrenser. Dette sendes nå til uttalelse i soknene før endelig vedtak fattes. Fristen for dette vil være 31. oktober. Bispedømmerådet har myndighet til å avgjøre soknegrenser, mens prostireguleringer må til departementet.» (Etter vedtak i Oslo bispedømmeråd 25. august 2009.) Sofienberg skal være prostesete.
Daglig leder i Sofienberg slutter. Søndag 24. oktober 2010 var det avskjed med Sofienbergs daglige leder gjennom mange år. Det ble arrangert konsert til inntekt for nytt orgel i den anledning. Det var også kirkekaffe. Det kom en ny daglig leder. Jeg samarbeidet godt med ham. Det var noen søndagstjenster ut over høsten samt alle dagene i julen.
Prosjektet – endringer. I første del av prosjektet var det kun verdigjenstander som ble registrert. Etter en tid ble registreringen mer omfattende. Det ble derfor en runde 2 i noen av kirkene. I 2010 ser det ut til at prosjektet er avsluttet. Da var alle kirkene og kapellene ferdig registrert. Det skulle vare i 6 måneder. Det ble nesten 5 år.
Markus kirke – inventarregistrering. Markus kirke skal leies ut. Det var derfor nødvendig med en ny registrering av inventaret. Det ble endel uro rundt dette. Mye av inventaret var forsvunnet. Det viste seg at menigheten selv hadde tatt vare på inventaret. Mye av det var gaver til kirken – ikke menigheten. Status for denne saken nå er ukjent.
Søndagstjenesten i Sofienberg. Etter dagbøkene å dømme så hadde jeg vanlig søndagstjeneste i Sofienberg i årene 2010 til 2014. Jeg hadde også tjeneste alle høytidsdagene og høytidsringing påskeaften, pinseaften og julaften. I julen 2014 ser det ut til å være en endring. Jeg har ikke notert noen tjenester i regi av KfiO i 2015 utenom to. Derimot fakturerte jeg noen tjenester for Sofienberg menighetsråd. Dette gjelder også julen 2015.
Domkirken – restaurering – nyåpning. Etter bilder å dømme ble domkirken gjenåpnet etter restaureringen 4. april 2010. Ettersom jeg hadde hatt så mange ekstravakter i Gatekapellet som frivillig hadde jeg forventet en invitasjon. Den kom ikke. Avdelingen forsøkte på mine vegne å skaffe en invitasjon. Den kom aldri. Det var en hendelse som var enda verre. Under perioden med restaurering hadde det kommet ny kirkeverge. Kirkevergen som regjerte da restaureringen av domkirken startet ble heller ikke invitert. Dette var et stygt spark fra domkirken. Jeg vet at den forrige kirkevergen var veldig såret over dette.
Tjenestekjøring – bytte av bil. I mai 2011 byttet jeg bil. Med den lave kjørgodtgjørelsen som ble tilbud ble det et rent underskuddsforetagende å bruke bilen i tjeneste. Det var ingen avtale om at jeg skulle bruke privatbil i tjeneste. Det var til stadighet behov for bil i vår avdeling. I perioden med avlesning av vannmålere ble det ubehagelig noen ganger – at jeg ikke hadde transport for denne oppgaven. Etter hvert ble det kjøpt inn en bil som Avdelingen og jeg hadde på deling.
Mobiltelefon – skatt. Det ble innberettet mobiltelefon til ligningsmyndighetene. En mobiltelefon jeg ikke hadde. Det var et offisielt mobilnummer til meg. Det var kun en viderekoblig til min privattelefon. Det var også en stund en mobiltelefon som lå defekt på kontoret. Da Økonomi ble kjent med dette ble det ordnet til alles tilfredshet.
Neste innlegg: 2015.06.24 Oslo hospital – flytting. Hendelser mellom 2015 og 2020.
På vårparten kom det forespørsel om jeg kunne være vakt i Gatekapellet. Kapellet ble satt opp som en midlertidig ordning da domkirken var under en omfattende restaurering. Jeg var også telefonvakt i domkirken som ferievikar. Inventarprosjektet ble forlenget ut året. Da skulle det være endelig slutt. Jeg var også ferievikar i resepsjonen i Akersbakken 32. Det som ikke ble hyggelig var min egen dumhet. Jeg var dum nok til å betro meg til Presteskapet i domkirken i et privat anliggende. Presteskapet videreformidlet dette til Domkirken. Det ble bråk. Dette er andre gangen prester videreformidler informasjon de er blitt betrodd i fortrolighet.
Gudstjenester i Sofienberg – åpning av Gatekapellet på søndager. Antagelig kom henvendelsen fra domkirken muntlig. Det ble avtalt møte – og jeg ble satt opp på vaktlisten i Gatekapellet. Ikke uvanlig var det sykdomsforfall. Jeg forsøkte å fylle opp så mye jeg kunne – som frivillig. Det kunne bli forsinkelser fordi jeg måtte bli ferdig etter gudstjenesten i Sofienberg først. Tjenesten i Gatekapellet var trivelig. Den første tjenesten var i følge vaktlisten 17. juli 2007. Det ser ut til at oppgavene i Gatekapellet ebbet ut i oktober 2008. Dette er noe usikkert. Det finnes en e-post som omhandler gatekapellet og vakter i uke 27, 28, 29 og 30 2008. Inneimellom var det telefonvakt både i domkirken og i AB32.
Gatekapellet bilde fra alterpartiet
Gatekapellet – tilleggsoppgaver. Det var stille perioder i Gatekapellet. I disse periodene drev jeg med økonomi for KfiO. Jeg hadde alle fakturaene som omhandler strøm og nettleie. Videre hadde jeg alle fakturaene som omhandler renovasjon. Jeg utviklet et databasesystem som hjelp til oversikten av forbruk både av strøm og renovasjonstjenester. Disse oppgavene ble utført samtidig med vaktholdet i Gatekapellet.
Damen – en betroelse til Presteskapet. Damen var høy, tynn og lys. Damen fremsto som lite bemidlet og påkalte fort sympati. Damen ble etterhvert en fast gjest hjemme sammen med andre. Sammen med sympatien ble det også en begeistring. Dette betrodde jeg Presteskapet i fortrolighet. Det var en dumhet. Presteskapet ble opprørt. Presteskapet mente jeg hadde blandet roller. Det ble veldig ubehagelig. Det ble møter med Domkirken – noen, ikke mange slik jeg husker det. Damen ble informert. Damen mente at Damen kunne ta vare på seg selv. Jeg vet ikke om historien med Damen var utslagsgivende men oppgavene i Gatekapellet ble avsluttet. I ettertid trodde jeg at oppgavene i Gatekapellet varte lenger enn de egentlig gjorde.
Neste innlegg: 2007.09.01 Prosjektet 2007 – 2010. Jeg får hjelp. Tiden frem til juni 2015.
Det er et lite mellomspill i Fossum kirke som ser ut til å følge samme spor som tidligere midlertidige plasseringer. Innlegget begynner med en oppsummering av forholdene i Kampen kirke og Kampen menighet. Det kommer brev fra KfiO hvor jeg informeres om at jeg skal slippe straffen med å ha kontortjeneste i Gamle Oslo – Oslo indre Øst. I stedet blir jeg tilbudt å fortsette oppgavene i bygg og anleggsavdelingen. Dette etter ønske fra meg. Foreløbig for seks måneder. Jeg har i mellomtiden fått 20% uføregrad gjennom KLP. Personalavdelingen opplyser at det ikke er mulig å bli tilbakeført til en menighet igjen – dette fordi jeg nå bare har 80% stilling. Jeg innkalles på ny til møte i KfiO i Akersbakken 32. Det ble senere holdt møte hvor jeg blir opplyst om at prosjektet med registrering av inventar og utstyr vil bli forlenget til 1. juli 2007.
Oslo indre Øst – en oppsummering. Det er riktig å komme med en oppsummering etter alt det ubehagelige som skjedde på menighetskontoret for Oslo indre Øst. Følgende er sakset fra tidligere notater: «Manglende oppgaver i Gamle Oslo – mine helseplager. Her er noe som ikke stemmer. Kirkeforvalteren har flere ganger uttrykt: «her er mer enn nok å gjøre» Kirkeforvalteren og jeg er enige om at i den perioden jeg er plassert i «Gamle Oslo» – «skal vi gjøre det beste ut av det.» For tiden arbeider jeg med arkivet for Grønland menighet – et arbeid jeg finner interessant. «
Om å fylle stilling i Gamle Oslo og Sofienberg kirke.Det menes vel her at jeg ikke kan fylle stillingen i Kampen?? Det er uansett utenkelig etter det som har hendt med denne stillingen. Midlertidig oppfyller jeg de forventninger man har fra kirkeforvalter i Gamle Oslo`s side. I Sofienberg skal jeg – etter avtalen – ha gudstjeneste hver annen søndag. Jeg arbeider nå 80% på kontoret for Gamle Oslo sammen med søndagstjenesten. (søndagstjeneste hver annen søndag i Sofienberg kirke inkludert.) Dette ser ut til å gå bra.»
Fossum kirke – et mellomspill. Jeg har lest at det å være utydelig på oppgaver er et form for hersketeknikk. Jeg ble spurt om jeg ville passe kontoret og telefonen i Fossum kirke. Dette takket jeg ja til. Riktignok var det lang reisevei, men jeg hadde kjente der som jeg fint kunne jobbe med. Fossum menighet trodde de hadde fått en daglig leder. Jeg hadde fått beskjed om at jeg stort sett skulle passe telefonen. Jeg ble holdt utenfor. Jeg fikk ikke delta på stabsmøtene. Da skulle jeg passe telefonen. Jeg har gjort noen notater etter disse ukene. Jeg har kalt det «å bli lempet ut» Hvordan skulle jeg kunne fungere da jeg ikke deltok på stabsmøtene? Antagelig hadde ryktene gått foran meg. Sognepresten truet med å sykemelde seg. Hun hakket til stadighet på meg. Jeg ble byttet ut med en annen vikar. Vikaren skulle være daglig leder. Det kunne ikke jeg være.
Mandager var min fridag. Allikevel ble jeg kritisert fordi jeg ikke hadde gjort enkelte oppgaver på – nettopp mandager.
Bilde fra en serie plassert i skipet i Fossum kirke
Tilbake til Bygg og Anleggsavdelingen – brev datert 1. mars 2006. I brev datert 1. mars 2006 blir jeg informert om at jeg skal tilbake til Akersbakken 32 og Bygg og Anleggsavdelingen. Hva som er enda viktigere: i brevet står det «vi må dessverre melde at vi ikke kan anbefale tilbakeføring til en menighet igjen. Vi står ovenfor en manglende mulighet til å tilrettelegge arbeid innenfor 80% stilling som du har i dag.» Dette er merkelig og uforståelig. Det er flere eksempler på at en menighetsforvalter har ansvaret for flere menigheter. Men jeg kan ikke være daglig leder for en menighet i 80% stilling. Her er det noe «som lukter» I samme brev blir jeg innkalt til møte 7. mars 2006.
Møte 7. mars 2006 – møtedato eller dato for referat er feil. Det finnes ikke spor etter noe møte 7. mars 2006. Derimot finnes det et referat fra møte 10. mars 2006. Enten er det feil dato i innkallingen eller feil dato på referatet. Det påstås i referatet at jeg ikke utfører de oppgaver jeg blir pålagt. Dette både i Fossum og på menighetskontoret for Oslo indre Øst. I referatet er det ikke nevnt noe om hvilke oppgaver dette gjelder. Videre – oppgavene skal være nedfelt i en arbeidsinstruks og en arbeidsbeskrivelse. Ingen av disse finnes det spor etter. Som beskrevet tidligere var arbeidet på menighetskontoret for Oslo indre Øst utrivelig. Det var tydelig at at jeg var uønsket. Jeg har beskrevet dette i et notat tidligere. (En dag på kontoret...) Referatet fra møtet 7. eller 10. mars inneholder flere navn. Derfor legges ikke referatet ut her. Referatet oppsummeres med at jeg skal tilbake til AB32 for å arbeide videre med prosjektet som omhandler registrering av inventar og ustyr i Oslokirkene. Det ble også utarbeidet en midlertidig arbeidsavtale gjeldende frem til 13. september 2006.
Valget 2006 – menighetsrådsvalg. Det var behov for valgfunskjonærer. Jeg mener at jeg meldte meg som frivillig. Det finnes lite dokumentasjon fra slutten av 2006. Det betyr at det var en fredelig periode.
Prosjektet – møte med Personalavdelingen 4. november 2006. Hovedbudskapet fra Personalavdelingen var at prosjektet som skulle være ferdigstilt 14. september nå skal videreføres til 1. juli 2007. Jeg hadde også andre oppgaver. Jeg hadde ansvaret for kontering og vurdering at strømregninger for alle menighetene samt forbruk av renholdstjenester. Jeg utrykte også uro over at jeg hadde vært så lenge utenfor en vanlig menighetsdrift. Jeg legger ved deler av et notat om dette datert 4. november 2006.
«Jeg for min del uttrykte uro over at jeg har vært så lenge ute av vanlig menighetsdrift – jeg glemmer oppgaver, rutiner og regler. Disse forandrer seg også med tiden. Siden tiden på Romsås har jeg ikke vært på et vanlig menighetskontor. (Oppgavene var for en stor del begrenset etter flytting av Iladalens kontor til Sagene – mye forgikk i Sagenes regi p.g.a. felles sentralbord/resepsjon.)»
«Videre meddelte jeg at jeg synes at “det lukter av” de ukene jeg var i Fossum – og avslutningen av den. Uten noen god forklaring ble jeg byttet ut med en annen vikar. Kirkeforvalteren hadde før jeg startet i Fossum sagt at han hadde behov både i Bredtvet og i Grorud. Etter at jeg sluttet i Fossum hadde han ikke behov noen steder (etter bare noen uker)»
«Under møtet i dag uttrykte jeg misnøye med at jeg opplevet det som om at jeg var ansvarlig for at jeg ble byttet ut. Det var noen misforståelser i Fossum – noe jeg forklarte med et vesentlig underskudd på informasjon. Bl. a. fikk jeg ikke være med på stabsmøtene – det var ønske fra Fossum at jeg skulle passe telefonen. Videre opplevet jeg at sognepresten hakket på meg noen ganger – kirketjeneren forklarte at sognepresten var blitt slik etter at moren ble syk og døde.»
Neste innlegg 2007.07.17 Gatekapellet – et langt og trivelig mellomspill.
Det var i juni 2005. Datoen er ikke notert. Jeg ble kalt inn til møte i Akersbakken 32. Omtrent en måned senere ble jeg kalt inn til Personalavdelingens kontor. Jeg ble presentert for følgende: daglig leder i Kampen slutter. Personalavdelingen vil at jeg skal etterfølge han der som daglig leder. Dette er i tråd med det siste punktet i referatet fra møtet i juni. Dette ble det ikke noe av. Kirkeforvalteren, Gunhild Roer Ludvigsen, påstår at det er hun som er daglig leder i Kampen. Jeg har noe søndagstjeneste i Kampen men er noe sykemeldt på grunn av en vond arm. Dette betror jeg sognepresten – under 4 øyne – at de burde fått en ansatt som var i bedre form. Man skulle tro at prester har taushetsplikt. Slik var det ikke i Kampen. Kirkeforvalteren var rasende og beskyldte meg for illojalitet. Det var mange møter i siste halvdel av 2005. Mye var om sykemeldinger og om hvilke oppgaver jeg skulle ha i Oslo indre Øst. Jeg var en del «på tilbudssiden» men ble kontant avvist. Konklusjonen var at jeg var uønsket. Året går mot slutten.
Møte i juni med Kirkevergen og Personalavdelingen. Det kom en rekke spydigheter under møtet. Det var sikkert ikke bare spydigheter, men det er de jeg husker.
1.
Hvorfor jeg – som mener å ha blitt så dårlig behandlet i kirken – fortsatt vil jobbe der.
2.
Hvordan jeg – som har et så dårlig rykte – plutselig hadde forandret meg slik at jeg var en så god medarbeider.
3.
Hvordan kirkelig felleråd skulle få plassert meg i en menighet med det dårlig ryktet jeg hadde…
Dette møtet – som tidligere – omhandlet ikke i det hele tatt mitt arbeide. Det omhandlet kun meg som person. Det var Kirkevergen som hele tiden førte ordet – Personalsjefen kom vel med noen kommentarer – jeg husker ikke hva hun kommenterte.
1: Jeg mener at kirken er det stedet jeg vil arbeide – det er meningsfylt, jeg opplever at der får jeg brukt mine evner. Videre har jeg hatt 90% av mitt yrkesaktive liv i kirken. Det er dette jeg kan – det er dette jeg vil. Videre er ikke jeg som er over femti år særlig attraktiv på arbeidsmarkedet. I praksis er jeg ufaglært – den utdannelsen jeg har fra tidigere er «gått ut på dato» At jeg er blitt dårlig behandlet kan bekreftes ut fra de konkrete ting jeg har opplevd.
2: At jeg har et dårlig rykte kommer ikke som noen overraskelser – det med rykter kirken kommuniserer. Kirkevergen brukte antagelig selv rykter mot meg da han beskyldte meg for ting jeg ikke kjenner til. Mitt argument til denne påstanden var i dette møtet at jeg ikke har opptrådt annerledes på andre steder heller. Kirkevergen ville bruke meg som kursholder på hvordan man kan forandre seg… (antagelig en spydighet)
3: Det er opplagt et problem å plassere meg i en menighet med det dårlige rykte jeg har – som han selv for det meste har bidratt til – sammen med sognepresten i Sagene (samt noen til) I dette møtet hevdet jeg at da fikk han la meg slippe til å prøve … så fikk de se hvordan det ville gå.
Møte med Personalavdelingen – juli 2005. Personalavdelingen kalte meg til sitt kontor andre uken i juli 2005 – budskapet var som følger. Menighetsforvalteren – d.v.s daglig leder i Kampen menighet, har sagt opp sin stilling. Etter møtet vi hadde 4. januar i år har det hele tiden vært meningen at jeg skulle få en ordinær stilling i en menighet. Nå var anledningen der – jeg måtte bruke den. Personalavdelingen ville at jeg skulle etterfølge han i Kampen.
Over flere år har det vært en uenighet mellom Kampen menighet, dets prester og menighetsrådet, om plassering av betjeningen. Kirkelig fellesråd har hatt et prøveprosjekt om «samlokalisering» av de administrative stillingen for Kampen, Vålerengen, Grønland og Gamlebyen i et felles kontor. Kampen har ikke villet delta i dette. De mener at betjeningen må være nær der kirken er.
Personalavdelingen ville at jeg skulle overta etter menighetsforvalteren i Kampen. Det var knyttet en betingelse til dette. Jeg skulle plasseres på det felles menighetskontoret for «Kirkene i gamle Oslo» på Tøyen. Dette ville bli krevende mente Personalavdelingen. Det ville kreve diplomatisk dyktighet å få dette igjennom – for det første får Kampen «pådyttet» en person som de selv ikke har vært med på å ansette – og sist, men ikke minst, vedkommende skal være plassert på et annet sted enn de ønsker..
Med denne bakgrunnen var det overraskende at Personalavdelingen tilbød meg dette. Men, etter møtet med Kirkevergen og Personalavdelingen i juni mente jeg at jeg var vurdert som den riktige personen som menighetsforvalter i Kampen. Jeg hadde fått et «løft» – d.v.s jeg hadde kommet et trinn oppover i systemet. Jeg ville da kunne akseptere overflytting til felles kontor for Oslo indre Øst – altså være lojal. Dette ville være mitt bidrag – at jeg ville arbeide for at flyttingen av betjeningen fra menighetshuset på Kampen til felles kontor på Tøyen skulle gå så smertefritt som mulig.
Menighetsforvalter i èn dag – brev fra KfiO til Kampen menighet. Den 17. juli 2005 ble det holdt et møte med Kirkeforvalteren. Der ble det opplyst at jeg ikke skulle være menighetsforvalter i Kampen allikevel. «Det er det jeg som er» opplyser Gunnhild Roer Ludvigsen. Dette er det motsatte av hva Personalavdelingen lovet tidligere. I et brev fra KfiO til Kampen menighet beskrives jeg som adminstrativ ressurs. Det skal være en dag i Kampens kontorer og tre dager i felles menighetskontor for kirkene i Gamle Oslo. Jeg har kommentert det slik i ettertid:
«Forskrekkelsen var stor da jeg fikk kopi av brev fra Kirkelig felleråd til Kampen menighet datert 18. juli 2005. Der sto det motsatte av hva vi var blitt enige om. Jeg kunne akseptere å arbeide på det felles menighetskontoret for Oslo indre Øst – jeg hadde kommet videre. Ettersom passeringen på menighetskontoret for Oslo indre Øst har vært et tema for stor uenighet siden tidlig vinter 2003 burde Personalavdelingen ha forstått at jeg ikke uten videre ville akseptere denne løsningen uten at det var – for å bruke Personalavdelingens egne ord – en «ny situasjon» Dette var et tilbud til – ikke noen form for press. Jeg svarte ja til dette tilbudet men som det viser seg – på feil grunnlag.«
Sognepresten i Kampen bryter sin taushetsplikt. Selv om jeg er sykemeldt, går jeg til Gudstjeneste i Kampen kirke søndag 11. september 2005. Kirketjeneren, som egentlig skulle ha sin frisøndag, skulle til et annet arrangement samme dag. Jeg ønsket å hjelpe han slik at han kan komme seg av gårde tidligere. Antagelig var det under kirkekaffen etter gudstjensten jeg snakker med sogneprest Kirsti Aasen.
Sogneprest Aasen uttrykker sterk misnøye med hvordan Kirkelig fellesråd i Oslo har håndtert bemanningssituasjonen i Kampen menighet. Ettersom samtalen er fortrolig vil ikke jeg gå i detaljer om den. Jeg betror meg til henne om hvordan jeg ser på situasjonen for meg. Jeg er sykemeldt på grunn av smerter i en arm, jeg har en 20% uførepensjon fordi jeg har i det siste, nesten 20 år, vært utmattet og uten energi. Konklusjonen av dette er at Kampen menighet burde ha fått en bedre medarbeider.
Telefonsamtale med kirkeforvalter Ludvigsen 21. september 2005. Som nevnt over var jeg sykemeldt en periode høsten 2005 – helt eller delvis. Kirkeforvalter Ludvigsen ringer for å høre hvordan det går med sykemeldingen etc. Det som er oppsiktsvekkende er at hun har fått referert en fortrolig samtale jeg hadde med sogneprest Kirsti Aasen – antagelig 11. september. Sogneprest Aasen uttrykker sterk misnøye med hvordan Kirkelig fellesråd i Oslo har håndtert bemanningssituasjonen i Kampen menighet.
Min samtale med Kirsti Aasen har opprørt kirkeforvalteren. Hun opplyser at hun vil rapportere dette til personalsjefen i kirkelig fellesråd samme dag. Jeg vil ikke forsøke å stoppe henne, men sier at jeg neste dag, torsdag 22. september 2005, vil besøke administrasjonen i Akersbakken. Om de vil snakke med meg så er jeg tilgjengelig da.
Møte i Akersbakken 32 – KfiO 22. september 2005. Bakgrunnen for møtet var en telefonsamtale med kirkeforvalter i Gamle Oslo, Gunnhild Roer Ludvigsen, dagen før. Ludvigsen lurte på hvordan det gikk fordi jeg er sykemeldt på grunn av problemer med en arm. Videre var hun misfornøyd med en uttalelse jeg hadde kommet med til sognepresten i Kampen – Kirsti Aasen. Jeg hadde allikevel et ærend hos Kfio – jeg sa til Ludvigsen at om personalsjef Strand ønsket å snakke med meg så kommer jeg onsdag – dagen etter ca. 11:30.
Dette ble det et møte ut av. Jeg kom egentlig for å lever noen rekvisitter. Ganske snart ble jeg kalt inn til personalsjefen – der sitter også Kirkevergen. Et hovedtema var at jeg hadde uttrykt skuffelse over at jeg ikke ble menighetsforvalter allikevel. Et annet punkt var beskyldinger om illojalitet. Uttalelsen var: «…du lovet jo å være lojal..» (Dette kan vel ikke tolkes anderledes enn at jeg hadde vært illojal?)
1
Det mest ubehagelige er at det blir holdt møte uten at jeg var forberedt.
2
Jeg vet aldri hvilket «kort de har i ermet» som kan brukes mot meg.
3
Jeg vet aldri hvilken agenda – eller hvilken plan de har for mitt arbeidsforhold videre.
4
Det var to stykker mot meg – jeg blir lett presset opp i et hjørne. En snakker (eller mer korrekt avhører) Den andre skriver notater. Jeg har mer enn nok med å forsvare meg – videre – ved neste forhør husker ikke jeg hva jeg har sagt – jeg klarer ikke å notere samtidig som jeg må forsvare meg – de har sine egne notater.
5
Jeg får det inntrykket at jeg ikke lenger er ønsket i Kampen menighet. Med bakgrunn i det kommer jeg med flere konstruktive forslag – dette blir møtt med en «kald skulder»
6
Etter beskyldinger om illojalitet minner jeg motparten på at jeg faktisk stilte opp og var vakt under menighetsrådsvalget mens jeg var sykemeldt. Jeg hjalp også til under en gudstjeneste mens jeg var sykemeldt – kirketjeneren skulle ha fri. Disse to punktene ble møtt med likegyldighet.
Sykemeldingsperiode – oppfølgingsmøte 5. oktober 2005. Foruten meg var NOFU, Kirkeforvalteren og Personalavdelingen tilstede. Etter referatet å dømme kom det ikke mye ut av dette møtet Det ble delt ut referat fra møtet i september. Referatet var ikke kommet meg i hende på forhånd. Jeg ville derfor ikke diskutere innholdet uten å være forberedt. Kontortjenesten i kontoret på Tøyen ville jeg ikke ta stilling til før jeg hadde vært hos legen. Spørsmålet var om jeg ville bli 100% sykemeldt eller om jeg skulle ha aktiv sykemelding. Dette ville bli avgjort ved besøk hos legen 7. oktober 2005.
Personalavdelingen – brev datert 8. oktober 2005. Under møtet 5. oktober ble det delt ut referat fra møtet i september. Jeg ville ikke kommentere det der og da da jeg ikke var forberedt. 8. oktober skriver jeg derfor et brev til Personalavdelingen. Jeg skriver at jeg var forespeilet å bli daglig leder i Kampen menighet. Dette ble stoppet av kirkeforvalteren. Videre skriver jeg, og hadde fått bekreftet, at Kirkevergens syn på meg var basert på rykter. Dette synet hadde Kirkevergen nå endret.
Vi er altså tilbake til situasjonen vi var i 27. mars 2003. Om jeg ikke begynner å arbeide i menighetskontoret for Oslo indre Øst ville jeg bli oppsagt. Jeg spør i dette brevet til Personalavdelingen om dette fortsatt er tilfelle. Jeg har ikke funnet spor etter noe svar. Brevet ble avsluttet med følgende: » Etter den vending denne saken har tatt, og med den forhistorien som du kjenner til, blir arbeidet i menighetskontoret for Oslo indre Øst svært vanskelig. Videre er en konfrontasjon med sogneprest Aasen ikke til å unngå – hennes videreformidling av vår fortrolige samtale er blitt meget ubehagelig for meg.»
Friskmelding fra 1. november 2005. Legen ville jeg skulle forsøke å arbeide 50% fra 1. november. Dette skriver jeg i en e-post til kirkeforvalteren 25. oktober Jeg skriver også at det ville være en fordel om arbeidsinstruks og arbeidsbeskrivelse vil være på plass før jeg begynner. Det ble en ubehagelig periode. Det var klare tegn til at jeg var uønsket. Jeg skrev en epistel om dette som jeg legger ved her. «En dag på kontoret«(pdf) Arbeidsinstruks og arbeidsbeskrivelse kom aldri.
Tjenester i Kampen kirke høsten 2005. Det ser ut til at jeg hadde noen gudstjenester i Kampen i september og oktober 2005. Den siste ser ut til å hva vært søndag 23. oktober. Det godskrives kun 4 timer for hver gudstjeneste. Det er nødvendig med oppmøte 09:30 på søndager for å gjøre klar til gudstjeneste. Det vil si at kl. 13:30 skulle alt være ferdig – men da er det midt i kirkekaffen. Videre var det ønskelig at kirken skulle være åpen til kl. 15:00. Jeg oppfattet det som et krav fra sogneprestens og daglig leders side. Dette betyr halvannen time gratis jobbing på et arbeidssted jeg var tvunget til å arbeide på. Jeg nektet. Det ble det enda dårligere stemning av.
Siste delen av 2005 – kontoret og søndagstjeneste i Sofienberg. Det ser ut til at jeg skulle jobbe 50% fra 1. november. Etter ubehagelighetene på menighetskontoret for Oslo indre Øst kan jeg ha blitt sykemeldt igjen. Det ble noen tjenester i Sofienberg. Hvorfor det ikke ble flere i Kampen kan komme av at sognepresten der hadde lekket en fortrolig samtale til kirkeforvalteren. Det ble altså søndagstjenster i Sofienberg på slutten av året. Det ser også ut som om det ble noen i julen også. Antagelig julaften. Den kontakten jeg hadde med Sofienberg kunne ikke vært bedre. Det var omsorg hele veien. Fra januar 2006 ser det ut til at jeg hadde søndagstjenester der.
Neste innlegg: 2006.01.01 Fossum kirke – et mellomspill. Tilbake til bygg og anleggsavdelingen.
Fra slutten av mars 2003 og ett år fremover var jeg sykemeldt. Fra NAV fikk jeg tilbud om tiltak. Tiltaket besto i forefallende arbeid hos Norsk søndagsskoleforbund. Tiltaket varte frem til slutten av 2004. Oppgavene var ikke de mest inspirerende, men det var mye omsorg der. Etter dette måtte jeg ta et valg. Skulle jeg arbeide i kirken i Oslo så var det ikke noe valg. Jeg måtte arbeide på menighetskontoret for Oslo indre Øst. Alternativet var oppsigelse. Kontoret der hadde i mellomtiden fått ny leder. Lederen jeg hadde kontakt med tidligere hadde jeg en veldig god tone med. Med den nye lederen var det motsatt. Det var tydelig at jeg ikke var ønsket. Alt dette vil bli gjort rede for. Jeg ønsket fortsatt søndagstjeneste. Jeg ble tilbud søndagstjeneste i Sofienberg kirke. Så kom et annet – uventet tilbud. Prosjekt for Bygg og Anleggsavdelingen – heretter kalt Avdelingen.
Uønsket i Oslo indre Øst. 1. desember 2004 skriver jeg brev til Oslo indre Øst om at jeg er pålagt å jobbe der og at jeg tenker å begynne der rett over nyttår 2005 nærmere bestemt 4. januar 2005. Jeg fikk ikke svar på brevet jeg sendte 1. desember. 15. desember forsøker jeg derfor å ringe. Her er et resymè av samtalen.
Jeg presenterer meg og referer til brevet datert 1. desember d.å. og samtidig meddeler at jeg er pålagt å begynne der. Hun svarer omtrent som følger: «Det er ingen aktuell situasjon at du skal begynne her.»
Jeg fremholder at Kirkelig fellesråd har pålagt meg å arbeide på dette kontoret. «Det må ta opp med Akersbakken (adm. for Kirkelig fellesråd)» Jeg tilbyr meg da å komme å snakke om det – administrasjonen har pålagt meg å jobbe der. «Det er ingen idè at du kommer hit…»)
NOFU – Norges funksjonærforbund – kontakt etter avvisningen. Juristen i NOFU ber meg skrive et nytt brev for å få bekreftet innholdet i telefonsamtalen med Oslo indre Øst. (pdf) NOFU mener at det her kan være et tilfelle av utestengelse. Det komme endelig et svar. Jeg er uønsket i Oslo indre Øst og kirkforvalteren, Gunnhild Roer Ludvigsen, har oversendt mine brev til KfiO – Akersbakken.
Innkalling til møte i Akersbakken datert 21. desember 2004. Det er nå en situasjon hvor jeg er pålagt å arbeide i Oslo indre Øst – men er nektet å arbeide der. Personalavdelingen opplyser at dette er fordi det var usikkerhet om min tilbakekomst etter langtids sykemelding og at de derfor har plassert andre der. Etter de to brevene og telefonsamtalen var det tydelig at jeg var uønsket. Møtet er annonsert og avtalt 4. januar 2005.
Akersbakken 32 sett fra Vor Frelsers gravlund.
Møte 4. januar 2005 – KfiO i Akersbakken 32. Etter notatene å dømme hadde møtet en god tone. Jeg ble presentert for et prosjekt i Bygg og Anleggsavdelingen. Vårt forsikringsselskap, Oslo Forsikring, måtte ha en oversikt og en verdi av alt inventar og utstyr i Oslokirkene. Dette ville de at jeg skulle ta ansvar for. Det ble skrevet referat fra møtet. I referatet er flere navn nevnt. Derfor er kun punktene nevnt her.
Personalsjefen ønsket Dag Ådal velkommen tilbake etter lang tids sykefravær.
Dag Ådahl vil få midlertidig arbeidsplass i Akersbakken 32. Her vil han jobbe i bygg og anleggsavdelingen, primært med et prosjekt som skal dokumentere inventar og utstyr i alle kirkene. Prosjektet er stipulert til å vare 6 mnd.
Han vil også få noe helgearbeid som klokker i dette tidsrommet. Dette arbeidet som klokker er svært ønsket av Dag.
I Akersbakken er det enighet om at han skal en 100% stilling der klokkerfunksjonen innarbeides. Denne arbeidsfordelingen beskrives i klartekst i arbeidsavtalen.
Klokkerfunksjon tilbys annen hver helg så lenge han har arbeidsforholdet i Akersbakken. Sofienberg kirke blir arbeidssted for klokkerfunksjonen.
Dag har ikke friskmelding med. Han tar selv kontakt med lege for å ordne dette og møter på jobb når han har fått denne. Dag får lønn i henhold til gjeldende tariffavtale.
Han skal gå over i annen ordinær stilling når en slik stilling blir ledig. Dette gjelder uavhengig av prosjektets fremdrift.
Prosjektet – oppgavene – stemningen. Det var en god stemning under møtet 4. januar 2005. Med ikke så helt liten entusiasme gikk jeg løs på oppgaven i Bygg og anleggsavdelingen. Jeg skulle også ha søndagstjeneste i Sofienberg kirke. Det var naturlig å begynne registreringen der. Det ble noe prøving og feiling. Etter litt tid var «produksjonen» i gang. I Avdelingen var det en veldig god stemning. Avdelingen kom med gode tilbakemeldinger og oppmuntringer. Det var mye å sette seg inn i. Grunnlaget hadde jeg fra min utdannelse ved Gjøvik tekniske skole på syttitallet. Mye hadde skjedd siden da. Alt i alt ble dette en god opplevelse.
Søndagstjeneste i Sofienberg kirke. Den første tjenesten som er registrert er 9. januar 2005. Sofienberg tok godt vare på meg. Det samme gjorde prestene. Det var en flink kirketjener der. Alt var i orden når søndagen kom. Det var også orden på det administrative. Det var viktig for meg å kunne øve på tekstene som skulle leses. Det, sammen med kunngjøringene, kom alltid pr. e-post. Alltid Omsorg og omtanke. Dette var en god ordning for meg og varte frem til sommeren.
Sentralbordet – vikar. Det ble også noe jobb i sentralbordet. Sentralbordet var felles for KfiO og for Oslo kommune – Gravferdsetaten. Sentralbordet og jeg samarbeidet godt.
Møte med Kirkevergen og Personalavdelingen. Jeg ble innkalt til møte i juli 2005. Budskapet var at jeg skulle overta som daglig leder i Kampen menighet. Personalavdelingen var helt tydelig på dette. Jeg skulle bli daglig leder – endelig.
Neste innlegg: 2005.06.00 Møte med Kirkevergen og Personalavdelingen i juni 2005. Oslo indre Øst og Kampen kirke.
Som beskrevet i forrige innlegg ble jeg presset til å underskrive en arbeidsavtale hvor jeg måtte arbeide på det stedet som nå er beskrevet som kirkeforvalterområdet Oslo indre Øst. Møtet ble avholdt 27. mars 2003. Om jeg ikke begynner der vil jeg bli sagt opp. Det var en Kirkeforvalter der. Kirkeforvalteren hadde jeg en utmerket kontakt med utover sommeren. Dette for å få tilveiebrakt en instruks og for å bestemme hvilken av de fire kirkene jeg skulle ha søndagstjeneste i. Det ble sykemeldinger ca. ett år. Deretter tiltak gjennom NAV. Jeg ble plassert på Norsk søndagsskoleforbund. En hyggelig, men konservativ organisasjon. Jeg ble der til årsskiftet 2004 – 2005. Det skjedde mye imellom.
Sykemeldinger – Norsk bedriftshelse AS. Det ser ut til at jeg kontaktet legen 30. mars 2003 for å få sykemelding. Etter notatene å dømme så varte den første sykemeldingen frem til 7. juli 2003. Etter 5. september ble det krav om «sykefraværsoppfølgingssamtale» Den ble avholdt 12. august. Der ble videre sykemelding anbefalt. Det var også møte om det samme med Personalavdelingen. Dette møtet ble avholdt 16. juli 2003.
Møte med KfiO hos NOFU 2. mai 2003. Jeg kontaktet mitt fagforbund, Norges funksjonærforbund (NOFU) fordi jeg følte meg presset til å underskrive ny arbeidsavtale. NOFU skriver brev til KfiO og ber om et møte. NOFU opplyser også at jeg ikke er forpliktet til avtalen av 27. mars 2003 og ber om at nåværende arbeidsforhold opprettholdes. Møtet ble holdt 2. mai 2003. Det kom ikke mye ut av møtet. Det var tre hovedpunkter som var viktig for meg. 1: Feil lønnskode 2: Skriftelig tillatelse til å ha ekstraarbeid og verv. 3: Hva ligger i lojalitet.
Kontakt med kirkeforvalteren – Oslo indre Øst. 16. mai 2003 kontakter jeg Menighetskontoret for Oslo indre Øst. Hensikten var, selv om jeg var sykemeldt, å starte arbeidet med ny instruks. Instruksen fra Romsås ble også oversendt som grunnlag for ny omarbeidet instruks tilpasset de oppgaver jeg skulle ha i Oslo indre Øst. Det var noe tull med e-postserveren. Derfor sender jeg brev til Menighetskontoret for Oslo indre Øst. I sitt svar skriver Menighetskontoret for Oslo Indre Øst: « I utgangspunktet kunne vi tenke oss at du tar hånd om de sentrale kontorfunksjonene og kirkebokføringen» og videre: «Vi ønsker deg hjertelig velkommen til å være med oss.» Jeg svarer på brevet fra Menighetskontoret. Bl. a. skriver jeg «Etter et møte 27. mars 2003, hvor det ble fremsatt en rekke påstander og beskyldinger mot meg, har jeg vært sykemeldt. Jeg arbeider nå med å få oppklart/avsannet disse påstandene – som jeg ikke kan leve med.» og videre: «Det er vanskelig å spå om fremtiden! Hva dette vil ende opp med vet jeg ikke. Jeg kan vanskelig tenke meg en fremtid som ansatt i kirkelig fellesråd i Oslo med den forhistorien det her er snakk om – det må komme en rekke beklagelser og innrømmelser fra kirkelig fellesråds side.
Kontorene for Oslo indre øst var plassert i den lave bygningen med adresse Økernveien 11- 13
Møte på Menighetskontoret for Oslo indre øst 28. juli 2003. Det ble et godt møte. Kontoret vise seg å ha kunnskap om hva jeg hadde opplevd tidligere samme år. Dette ville ikke Kontoret blande seg opp i. Jeg foreslo at jeg kunne forsøke å jobbe 25%. En dag pr. uke og annenhver søndag. Det var avtalt med sognepresten i Grønland at jeg skulle ha søndagstjeneste der. Hele arrangementet må selvfølgelig bifalles av behandlende lege. Jeg opplevde å ha en god stemning med Kontoret og Sognepresten.
Kontakt med sognepresten om søndagstjeneste – oktober 2003. Jeg sender e-post til Sognepresten i Grønland om søndagstjeneste. Jeg får hyggelig svar tilbake med beskjed om at dette må Menighetskontoret ta seg av. Det er en misforståelse her. Sognepresten opplyser at det er kun frivillig klokkertjeneste han kan administrere. Det andre er Menighetskontoret sitt ansvar. Selv om jeg var jaget fra Sagene og Iladalen menighetskontor fikk jeg allikevel henvendelse fra Kapellanen der om søndagstjeneste. Det ble ikke noe av det. men, jeg var «på tilbudssiden.»
Ny henvendelse til Oslo indre Øst – ny leder der. De har fått ny kirkeforvalter for Oslo indre Øst. Jeg hadde både telefonsamtale med og skrev brev til Gunnhild Roer Ludvigsen. Jeg finner ikke noe i arkivet, men er nevnt i noen notater. (Om det ikke er henvendelser omtrent ett år senere da.)
Nettside for å imøtegå rykter – og for å beskrive trakassering. Det var mange rykter i omløp. Jeg tillegger ryktene at jeg ble jaget fra Romsås og fra Iladalen. Det var også ryktene som gjorde at jeg ble dolket i ryggen av KFO – Kommunalansettes fellesorganisasjon. For å forsøke å belyse min syn på dette opprettet jeg en hjemmeside. Der ble situasjonen beskrevet – med lenker til sentrale dokumenter. Dette ble det bråk av. Jeg ble truet med oppsigelse – for andre gang det året.
Dette ble det bråk av. Jeg ble truet med oppsigelse – for andre gang det året.
Sykemeldinger – tiltak gjennom NAV. Fra slutten av mars 2003 og et år fremover var jeg sykemeldt. Da denne perioden var slutt tilbød NAV tiltak. Jeg fikk praksisplass på Norsk søndagsskoleforbund. Det var mest pakking av varer for utsendelse. Det var mye omsorg der. I arkivet finnes det lite om denne perioden. Det kan være at ikke alt er digitalisert og arkivert.
Neste innlegg: 2004.12.01 Oslo indre Øst – utestengelse – Velkommen i bygg og anleggsavdelingen.
