I menighetsbladet for mai 1988 står det kort og godt at Dag Ådahl har sagt opp sin stilling som kirketjener. Han sluttet pr. 30.april. Det er kommet ny kirketjener. Jeg bor fortsatt i menighetshuset i Keysersgate 13. Som den eneste. Resten av huset er leiet ut som «brakkerigg» for Selmer-Furuholmen. De var ikke gode naboer. Det ble etterhvert et press på meg for å flytte. Jeg forsøkte å søke andre jobber – fra 1990 søkte jeg også kirkelige stillinger. Jeg søkte også jobb i et par begravelsesbyråer. Saken med Groruddalens begravelsesbyrå vil bare så vidt bli berørt her. Klokkeren i Trefoldighetskirken truer. Jeg søker hjelp hos Kommunalansattes fellesorganisasjon (KFO) De dolker meg i ryggen. Etter 5 år med søknader får jeg til slutt stilling som klokker og kirketjener på Romsås.
Keysersgate 13 – oppsigelse. Det kom rekommandert brev fra Trefoldighet menighet med oppsigelse av leieforholdet i Keysersgate 13. Begrunnelsen var at jeg hadde tjenstebolig og har sagt opp stillingen som kirketjener. Det er mangel på logikk her. Jeg var ikke ansatt av Trefoldighet menighet. Jeg var ansatt i Oslo kommune. Jeg hadde heller ikke sagt opp stillingen – jeg ble presset ut. Jeg fikk hjelp av Leieboerforeningen i Oslo. Det ble sak i Husleieretten hvor jeg tapte. Eiendommen ble solgt og revet. Jeg flyttet derfra 1. august 1990. Det vil bli skrevet et lengre innlegg om dette senere.
Groruddalen begravelsesbyrå – et kort mellomspill. I perioden 1979 til 1986 hadde jeg ekstrajobb som medhjelper hos Thorèn og Trosteruds begravelsesbyrå. Det var behov for hjelp hos Groruddalens begravelsesbyrå. Jeg søkte stillingen og fikk den. Etter noen uker ble jeg konfrontert med diverse beskyldninger – disse beskyldningene lignet mistenkelig på det jeg var beskyldt for fra Trefoldighetskirken. Det er en god del kontakt mellom byråene og kirkene. Dette ble en stor sak som vil bli behandlet i eget innlegg. (Lenke) De ansatte i Trefoldighetskirken meldte seg for å ramme meg i retten.
Groruddalens begravelsesbyrå – Trefoldighet menighet truer. Jeg ble oppringt en formiddag. Det var klokker i Trefoldighetskirken som ringte. Hans budskap var følgende: Om jeg ikke trakk saken mot Groruddalens begravelsesbyrå for retten, så ville Trefoldighet menighet boikotte meg når jeg søkte på kirkelige stillinger. Videre skulle det brukes mot meg byturen med Damen. Byturen ble fremstilt som et overgrep. Det jeg ikke er sikker på er om beskyldningene om «å springe etter konfirmantene» var en del av disse truslene.
«Jeg har hatt møte med de tillitsvalgte blandt klokkerne og kirketjenerne. De sa at du passer ikke kirken. Du må finne en annen type jobb.»
Søknader på stillinger 1990 – 1995. Jeg hadde ingeniørudannelse i 2 forskjellige fag. Elektronikk svakstrøm og elektro sterkstrøm. Det viste seg at etter 10 år ute av dette yrket var utdannelsen nesten verdiløs. Men, det jeg hadde var 10 år ansiennitet i en kommunal stilling – hos kirkevergens etat. Jeg ville benytte meg av denne ansienniteten og begynte å søke på kirkelige stillinger. Etter at jeg hadde søkt på 27 kirkelige stillinger fikk jeg til slutt stilling som klokker og kirketjener på Romsås. Jeg hadde også søkt på andre stillinger, i teknisk sektor, i begravelsesbyråer og andre stillinger hos kirkevergens etat.
Søknader – ansiennitet. Som beskrevet ovenfor så hadde jeg søkt en rekke kirkelige stillinger i perioden 1990 til 1995. En stilling jeg søkte var stilling som klokker i Voksen kirke. Det er vanlig at tillitsvalgte er med i ansettelsesprosessen. KFO – Kommunalansattes fellesorganisasjon uttaler i denne ansettelsen: «Etter gjennomgåelse av søkerne(2) ønsker vi å avgi følgende uttalelse: 1 Ådahl, Dag søknad nr. 1 (B). Begrunnelse: Nesten 10 års erfaring som kirketjener i Oslo komm…..» og videre: » Vi finner bare å gi uttalelse for søker nr. 1″ Dette viser at ansiennitet er det som vektlegges høyest.«
Kommunalansattes fellesorganisasjon dolker meg i ryggen. Som avsnittet over viser så hadde ansiennitet en vesentlig vektlegging i ansettelsesprosessene. Ved en gjennomgang av alle søkerne på de stillingene jeg hadde søkt, hadde jeg lengst ansiennitet i de fleste. Jeg skriver derfor et brev til KFO – Kommunalansattes fellesorganisasjon (30.04.1995) og ber om å få bli medlem og for å få hjelp. Det kom aldri noe skriftlig svar. Men, det kom enn telefon. Budskapet var: «Jeg har hatt møte med de tillitsvalgte blandt klokkerne og kirketjenerne. De sa at du passer ikke kirken. Du må finne en annen type jobb.» Noen begrunnelse fikk jeg ikke.
Første september 1995 begynner jeg som klokker og kirketjener på Romsås. Det var egentlig 2 stillinger: Klokker 78% og kirketjener 22% Stillingene kunne søkes hver for seg eller samlet.
Neste innlegg: 1995.09.01 Romsås – Starten – Den gode tiden.
Innlegget ble opprinnelig publisert 12. juli 2022 men på grunn av kronologien er datoen blitt endret.