Det er et lite mellomspill i Fossum kirke som ser ut til å følge samme spor som tidligere midlertidige plasseringer. Innlegget begynner med en oppsummering av forholdene i Kampen kirke og Kampen menighet. Det kommer brev fra KfiO hvor jeg informeres om at jeg skal slippe straffen med å ha kontortjeneste i Gamle Oslo – Oslo indre Øst. I stedet blir jeg tilbudt å fortsette oppgavene i bygg og anleggsavdelingen. Dette etter ønske fra meg. Foreløbig for seks måneder. Jeg har i mellomtiden fått 20% uføregrad gjennom KLP. Personalavdelingen opplyser at det ikke er mulig å bli tilbakeført til en menighet igjen – dette fordi jeg nå bare har 80% stilling. Jeg innkalles på ny til møte i KfiO i Akersbakken 32. Det ble senere holdt møte hvor jeg blir opplyst om at prosjektet med registrering av inventar og utstyr vil bli forlenget til 1. juli 2007.
Oslo indre Øst – en oppsummering. Det er riktig å komme med en oppsummering etter alt det ubehagelige som skjedde på menighetskontoret for Oslo indre Øst. Følgende er sakset fra tidligere notater: «Manglende oppgaver i Gamle Oslo – mine helseplager. Her er noe som ikke stemmer. Kirkeforvalteren har flere ganger uttrykt: «her er mer enn nok å gjøre» Kirkeforvalteren og jeg er enige om at i den perioden jeg er plassert i «Gamle Oslo» – «skal vi gjøre det beste ut av det.» For tiden arbeider jeg med arkivet for Grønland menighet – et arbeid jeg finner interessant. «
Om å fylle stilling i Gamle Oslo og Sofienberg kirke.Det menes vel her at jeg ikke kan fylle stillingen i Kampen?? Det er uansett utenkelig etter det som har hendt med denne stillingen. Midlertidig oppfyller jeg de forventninger man har fra kirkeforvalter i Gamle Oslo`s side. I Sofienberg skal jeg – etter avtalen – ha gudstjeneste hver annen søndag. Jeg arbeider nå 80% på kontoret for Gamle Oslo sammen med søndagstjenesten. (søndagstjeneste hver annen søndag i Sofienberg kirke inkludert.) Dette ser ut til å gå bra.»
Fossum kirke – et mellomspill. Jeg har lest at det å være utydelig på oppgaver er et form for hersketeknikk. Jeg ble spurt om jeg ville passe kontoret og telefonen i Fossum kirke. Dette takket jeg ja til. Riktignok var det lang reisevei, men jeg hadde kjente der som jeg fint kunne jobbe med. Fossum menighet trodde de hadde fått en daglig leder. Jeg hadde fått beskjed om at jeg stort sett skulle passe telefonen. Jeg ble holdt utenfor. Jeg fikk ikke delta på stabsmøtene. Da skulle jeg passe telefonen. Jeg har gjort noen notater etter disse ukene. Jeg har kalt det «å bli lempet ut» Hvordan skulle jeg kunne fungere da jeg ikke deltok på stabsmøtene? Antagelig hadde ryktene gått foran meg. Sognepresten truet med å sykemelde seg. Hun hakket til stadighet på meg. Jeg ble byttet ut med en annen vikar. Vikaren skulle være daglig leder. Det kunne ikke jeg være.
Mandager var min fridag. Allikevel ble jeg kritisert fordi jeg ikke hadde gjort enkelte oppgaver på – nettopp mandager.
Bilde fra en serie plassert i skipet i Fossum kirke
Tilbake til Bygg og Anleggsavdelingen – brev datert 1. mars 2006. I brev datert 1. mars 2006 blir jeg informert om at jeg skal tilbake til Akersbakken 32 og Bygg og Anleggsavdelingen. Hva som er enda viktigere: i brevet står det «vi må dessverre melde at vi ikke kan anbefale tilbakeføring til en menighet igjen. Vi står ovenfor en manglende mulighet til å tilrettelegge arbeid innenfor 80% stilling som du har i dag.» Dette er merkelig og uforståelig. Det er flere eksempler på at en menighetsforvalter har ansvaret for flere menigheter. Men jeg kan ikke være daglig leder for en menighet i 80% stilling. Her er det noe «som lukter» I samme brev blir jeg innkalt til møte 7. mars 2006.
Møte 7. mars 2006 – møtedato eller dato for referat er feil. Det finnes ikke spor etter noe møte 7. mars 2006. Derimot finnes det et referat fra møte 10. mars 2006. Enten er det feil dato i innkallingen eller feil dato på referatet. Det påstås i referatet at jeg ikke utfører de oppgaver jeg blir pålagt. Dette både i Fossum og på menighetskontoret for Oslo indre Øst. I referatet er det ikke nevnt noe om hvilke oppgaver dette gjelder. Videre – oppgavene skal være nedfelt i en arbeidsinstruks og en arbeidsbeskrivelse. Ingen av disse finnes det spor etter. Som beskrevet tidligere var arbeidet på menighetskontoret for Oslo indre Øst utrivelig. Det var tydelig at at jeg var uønsket. Jeg har beskrevet dette i et notat tidligere. (En dag på kontoret...) Referatet fra møtet 7. eller 10. mars inneholder flere navn. Derfor legges ikke referatet ut her. Referatet oppsummeres med at jeg skal tilbake til AB32 for å arbeide videre med prosjektet som omhandler registrering av inventar og ustyr i Oslokirkene. Det ble også utarbeidet en midlertidig arbeidsavtale gjeldende frem til 13. september 2006.
Valget 2006 – menighetsrådsvalg. Det var behov for valgfunskjonærer. Jeg mener at jeg meldte meg som frivillig. Det finnes lite dokumentasjon fra slutten av 2006. Det betyr at det var en fredelig periode.
Prosjektet – møte med Personalavdelingen 4. november 2006. Hovedbudskapet fra Personalavdelingen var at prosjektet som skulle være ferdigstilt 14. september nå skal videreføres til 1. juli 2007. Jeg hadde også andre oppgaver. Jeg hadde ansvaret for kontering og vurdering at strømregninger for alle menighetene samt forbruk av renholdstjenester. Jeg utrykte også uro over at jeg hadde vært så lenge utenfor en vanlig menighetsdrift. Jeg legger ved deler av et notat om dette datert 4. november 2006.
«Jeg for min del uttrykte uro over at jeg har vært så lenge ute av vanlig menighetsdrift – jeg glemmer oppgaver, rutiner og regler. Disse forandrer seg også med tiden. Siden tiden på Romsås har jeg ikke vært på et vanlig menighetskontor. (Oppgavene var for en stor del begrenset etter flytting av Iladalens kontor til Sagene – mye forgikk i Sagenes regi p.g.a. felles sentralbord/resepsjon.)»
«Videre meddelte jeg at jeg synes at “det lukter av” de ukene jeg var i Fossum – og avslutningen av den. Uten noen god forklaring ble jeg byttet ut med en annen vikar. Kirkeforvalteren hadde før jeg startet i Fossum sagt at han hadde behov både i Bredtvet og i Grorud. Etter at jeg sluttet i Fossum hadde han ikke behov noen steder (etter bare noen uker)»
«Under møtet i dag uttrykte jeg misnøye med at jeg opplevet det som om at jeg var ansvarlig for at jeg ble byttet ut. Det var noen misforståelser i Fossum – noe jeg forklarte med et vesentlig underskudd på informasjon. Bl. a. fikk jeg ikke være med på stabsmøtene – det var ønske fra Fossum at jeg skulle passe telefonen. Videre opplevet jeg at sognepresten hakket på meg noen ganger – kirketjeneren forklarte at sognepresten var blitt slik etter at moren ble syk og døde.»
Neste innlegg 2007.07.17 Gatekapellet – et langt og trivelig mellomspill.
Det var i juni 2005. Datoen er ikke notert. Jeg ble kalt inn til møte i Akersbakken 32. Omtrent en måned senere ble jeg kalt inn til Personalavdelingens kontor. Jeg ble presentert for følgende: daglig leder i Kampen slutter. Personalavdelingen vil at jeg skal etterfølge han der som daglig leder. Dette er i tråd med det siste punktet i referatet fra møtet i juni. Dette ble det ikke noe av. Kirkeforvalteren, Gunhild Roer Ludvigsen, påstår at det er hun som er daglig leder i Kampen. Jeg har noe søndagstjeneste i Kampen men er noe sykemeldt på grunn av en vond arm. Dette betror jeg sognepresten – under 4 øyne – at de burde fått en ansatt som var i bedre form. Man skulle tro at prester har taushetsplikt. Slik var det ikke i Kampen. Kirkeforvalteren var rasende og beskyldte meg for illojalitet. Det var mange møter i siste halvdel av 2005. Mye var om sykemeldinger og om hvilke oppgaver jeg skulle ha i Oslo indre Øst. Jeg var en del «på tilbudssiden» men ble kontant avvist. Konklusjonen var at jeg var uønsket. Året går mot slutten.
Møte i juni med Kirkevergen og Personalavdelingen. Det kom en rekke spydigheter under møtet. Det var sikkert ikke bare spydigheter, men det er de jeg husker.
1.
Hvorfor jeg – som mener å ha blitt så dårlig behandlet i kirken – fortsatt vil jobbe der.
2.
Hvordan jeg – som har et så dårlig rykte – plutselig hadde forandret meg slik at jeg var en så god medarbeider.
3.
Hvordan kirkelig felleråd skulle få plassert meg i en menighet med det dårlig ryktet jeg hadde…
Dette møtet – som tidligere – omhandlet ikke i det hele tatt mitt arbeide. Det omhandlet kun meg som person. Det var Kirkevergen som hele tiden førte ordet – Personalsjefen kom vel med noen kommentarer – jeg husker ikke hva hun kommenterte.
1: Jeg mener at kirken er det stedet jeg vil arbeide – det er meningsfylt, jeg opplever at der får jeg brukt mine evner. Videre har jeg hatt 90% av mitt yrkesaktive liv i kirken. Det er dette jeg kan – det er dette jeg vil. Videre er ikke jeg som er over femti år særlig attraktiv på arbeidsmarkedet. I praksis er jeg ufaglært – den utdannelsen jeg har fra tidigere er «gått ut på dato» At jeg er blitt dårlig behandlet kan bekreftes ut fra de konkrete ting jeg har opplevd.
2: At jeg har et dårlig rykte kommer ikke som noen overraskelser – det med rykter kirken kommuniserer. Kirkevergen brukte antagelig selv rykter mot meg da han beskyldte meg for ting jeg ikke kjenner til. Mitt argument til denne påstanden var i dette møtet at jeg ikke har opptrådt annerledes på andre steder heller. Kirkevergen ville bruke meg som kursholder på hvordan man kan forandre seg… (antagelig en spydighet)
3: Det er opplagt et problem å plassere meg i en menighet med det dårlige rykte jeg har – som han selv for det meste har bidratt til – sammen med sognepresten i Sagene (samt noen til) I dette møtet hevdet jeg at da fikk han la meg slippe til å prøve … så fikk de se hvordan det ville gå.
Møte med Personalavdelingen – juli 2005. Personalavdelingen kalte meg til sitt kontor andre uken i juli 2005 – budskapet var som følger. Menighetsforvalteren – d.v.s daglig leder i Kampen menighet, har sagt opp sin stilling. Etter møtet vi hadde 4. januar i år har det hele tiden vært meningen at jeg skulle få en ordinær stilling i en menighet. Nå var anledningen der – jeg måtte bruke den. Personalavdelingen ville at jeg skulle etterfølge han i Kampen.
Over flere år har det vært en uenighet mellom Kampen menighet, dets prester og menighetsrådet, om plassering av betjeningen. Kirkelig fellesråd har hatt et prøveprosjekt om «samlokalisering» av de administrative stillingen for Kampen, Vålerengen, Grønland og Gamlebyen i et felles kontor. Kampen har ikke villet delta i dette. De mener at betjeningen må være nær der kirken er.
Personalavdelingen ville at jeg skulle overta etter menighetsforvalteren i Kampen. Det var knyttet en betingelse til dette. Jeg skulle plasseres på det felles menighetskontoret for «Kirkene i gamle Oslo» på Tøyen. Dette ville bli krevende mente Personalavdelingen. Det ville kreve diplomatisk dyktighet å få dette igjennom – for det første får Kampen «pådyttet» en person som de selv ikke har vært med på å ansette – og sist, men ikke minst, vedkommende skal være plassert på et annet sted enn de ønsker..
Med denne bakgrunnen var det overraskende at Personalavdelingen tilbød meg dette. Men, etter møtet med Kirkevergen og Personalavdelingen i juni mente jeg at jeg var vurdert som den riktige personen som menighetsforvalter i Kampen. Jeg hadde fått et «løft» – d.v.s jeg hadde kommet et trinn oppover i systemet. Jeg ville da kunne akseptere overflytting til felles kontor for Oslo indre Øst – altså være lojal. Dette ville være mitt bidrag – at jeg ville arbeide for at flyttingen av betjeningen fra menighetshuset på Kampen til felles kontor på Tøyen skulle gå så smertefritt som mulig.
Menighetsforvalter i èn dag – brev fra KfiO til Kampen menighet. Den 17. juli 2005 ble det holdt et møte med Kirkeforvalteren. Der ble det opplyst at jeg ikke skulle være menighetsforvalter i Kampen allikevel. «Det er det jeg som er» opplyser Gunnhild Roer Ludvigsen. Dette er det motsatte av hva Personalavdelingen lovet tidligere. I et brev fra KfiO til Kampen menighet beskrives jeg som adminstrativ ressurs. Det skal være en dag i Kampens kontorer og tre dager i felles menighetskontor for kirkene i Gamle Oslo. Jeg har kommentert det slik i ettertid:
«Forskrekkelsen var stor da jeg fikk kopi av brev fra Kirkelig felleråd til Kampen menighet datert 18. juli 2005. Der sto det motsatte av hva vi var blitt enige om. Jeg kunne akseptere å arbeide på det felles menighetskontoret for Oslo indre Øst – jeg hadde kommet videre. Ettersom passeringen på menighetskontoret for Oslo indre Øst har vært et tema for stor uenighet siden tidlig vinter 2003 burde Personalavdelingen ha forstått at jeg ikke uten videre ville akseptere denne løsningen uten at det var – for å bruke Personalavdelingens egne ord – en «ny situasjon» Dette var et tilbud til – ikke noen form for press. Jeg svarte ja til dette tilbudet men som det viser seg – på feil grunnlag.«
Sognepresten i Kampen bryter sin taushetsplikt. Selv om jeg er sykemeldt, går jeg til Gudstjeneste i Kampen kirke søndag 11. september 2005. Kirketjeneren, som egentlig skulle ha sin frisøndag, skulle til et annet arrangement samme dag. Jeg ønsket å hjelpe han slik at han kan komme seg av gårde tidligere. Antagelig var det under kirkekaffen etter gudstjensten jeg snakker med sogneprest Kirsti Aasen.
Sogneprest Aasen uttrykker sterk misnøye med hvordan Kirkelig fellesråd i Oslo har håndtert bemanningssituasjonen i Kampen menighet. Ettersom samtalen er fortrolig vil ikke jeg gå i detaljer om den. Jeg betror meg til henne om hvordan jeg ser på situasjonen for meg. Jeg er sykemeldt på grunn av smerter i en arm, jeg har en 20% uførepensjon fordi jeg har i det siste, nesten 20 år, vært utmattet og uten energi. Konklusjonen av dette er at Kampen menighet burde ha fått en bedre medarbeider.
Telefonsamtale med kirkeforvalter Ludvigsen 21. september 2005. Som nevnt over var jeg sykemeldt en periode høsten 2005 – helt eller delvis. Kirkeforvalter Ludvigsen ringer for å høre hvordan det går med sykemeldingen etc. Det som er oppsiktsvekkende er at hun har fått referert en fortrolig samtale jeg hadde med sogneprest Kirsti Aasen – antagelig 11. september. Sogneprest Aasen uttrykker sterk misnøye med hvordan Kirkelig fellesråd i Oslo har håndtert bemanningssituasjonen i Kampen menighet.
Min samtale med Kirsti Aasen har opprørt kirkeforvalteren. Hun opplyser at hun vil rapportere dette til personalsjefen i kirkelig fellesråd samme dag. Jeg vil ikke forsøke å stoppe henne, men sier at jeg neste dag, torsdag 22. september 2005, vil besøke administrasjonen i Akersbakken. Om de vil snakke med meg så er jeg tilgjengelig da.
Møte i Akersbakken 32 – KfiO 22. september 2005. Bakgrunnen for møtet var en telefonsamtale med kirkeforvalter i Gamle Oslo, Gunnhild Roer Ludvigsen, dagen før. Ludvigsen lurte på hvordan det gikk fordi jeg er sykemeldt på grunn av problemer med en arm. Videre var hun misfornøyd med en uttalelse jeg hadde kommet med til sognepresten i Kampen – Kirsti Aasen. Jeg hadde allikevel et ærend hos Kfio – jeg sa til Ludvigsen at om personalsjef Strand ønsket å snakke med meg så kommer jeg onsdag – dagen etter ca. 11:30.
Dette ble det et møte ut av. Jeg kom egentlig for å lever noen rekvisitter. Ganske snart ble jeg kalt inn til personalsjefen – der sitter også Kirkevergen. Et hovedtema var at jeg hadde uttrykt skuffelse over at jeg ikke ble menighetsforvalter allikevel. Et annet punkt var beskyldinger om illojalitet. Uttalelsen var: «…du lovet jo å være lojal..» (Dette kan vel ikke tolkes anderledes enn at jeg hadde vært illojal?)
1
Det mest ubehagelige er at det blir holdt møte uten at jeg var forberedt.
2
Jeg vet aldri hvilket «kort de har i ermet» som kan brukes mot meg.
3
Jeg vet aldri hvilken agenda – eller hvilken plan de har for mitt arbeidsforhold videre.
4
Det var to stykker mot meg – jeg blir lett presset opp i et hjørne. En snakker (eller mer korrekt avhører) Den andre skriver notater. Jeg har mer enn nok med å forsvare meg – videre – ved neste forhør husker ikke jeg hva jeg har sagt – jeg klarer ikke å notere samtidig som jeg må forsvare meg – de har sine egne notater.
5
Jeg får det inntrykket at jeg ikke lenger er ønsket i Kampen menighet. Med bakgrunn i det kommer jeg med flere konstruktive forslag – dette blir møtt med en «kald skulder»
6
Etter beskyldinger om illojalitet minner jeg motparten på at jeg faktisk stilte opp og var vakt under menighetsrådsvalget mens jeg var sykemeldt. Jeg hjalp også til under en gudstjeneste mens jeg var sykemeldt – kirketjeneren skulle ha fri. Disse to punktene ble møtt med likegyldighet.
Sykemeldingsperiode – oppfølgingsmøte 5. oktober 2005. Foruten meg var NOFU, Kirkeforvalteren og Personalavdelingen tilstede. Etter referatet å dømme kom det ikke mye ut av dette møtet Det ble delt ut referat fra møtet i september. Referatet var ikke kommet meg i hende på forhånd. Jeg ville derfor ikke diskutere innholdet uten å være forberedt. Kontortjenesten i kontoret på Tøyen ville jeg ikke ta stilling til før jeg hadde vært hos legen. Spørsmålet var om jeg ville bli 100% sykemeldt eller om jeg skulle ha aktiv sykemelding. Dette ville bli avgjort ved besøk hos legen 7. oktober 2005.
Personalavdelingen – brev datert 8. oktober 2005. Under møtet 5. oktober ble det delt ut referat fra møtet i september. Jeg ville ikke kommentere det der og da da jeg ikke var forberedt. 8. oktober skriver jeg derfor et brev til Personalavdelingen. Jeg skriver at jeg var forespeilet å bli daglig leder i Kampen menighet. Dette ble stoppet av kirkeforvalteren. Videre skriver jeg, og hadde fått bekreftet, at Kirkevergens syn på meg var basert på rykter. Dette synet hadde Kirkevergen nå endret.
Vi er altså tilbake til situasjonen vi var i 27. mars 2003. Om jeg ikke begynner å arbeide i menighetskontoret for Oslo indre Øst ville jeg bli oppsagt. Jeg spør i dette brevet til Personalavdelingen om dette fortsatt er tilfelle. Jeg har ikke funnet spor etter noe svar. Brevet ble avsluttet med følgende: » Etter den vending denne saken har tatt, og med den forhistorien som du kjenner til, blir arbeidet i menighetskontoret for Oslo indre Øst svært vanskelig. Videre er en konfrontasjon med sogneprest Aasen ikke til å unngå – hennes videreformidling av vår fortrolige samtale er blitt meget ubehagelig for meg.»
Friskmelding fra 1. november 2005. Legen ville jeg skulle forsøke å arbeide 50% fra 1. november. Dette skriver jeg i en e-post til kirkeforvalteren 25. oktober Jeg skriver også at det ville være en fordel om arbeidsinstruks og arbeidsbeskrivelse vil være på plass før jeg begynner. Det ble en ubehagelig periode. Det var klare tegn til at jeg var uønsket. Jeg skrev en epistel om dette som jeg legger ved her. «En dag på kontoret«(pdf) Arbeidsinstruks og arbeidsbeskrivelse kom aldri.
Tjenester i Kampen kirke høsten 2005. Det ser ut til at jeg hadde noen gudstjenester i Kampen i september og oktober 2005. Den siste ser ut til å hva vært søndag 23. oktober. Det godskrives kun 4 timer for hver gudstjeneste. Det er nødvendig med oppmøte 09:30 på søndager for å gjøre klar til gudstjeneste. Det vil si at kl. 13:30 skulle alt være ferdig – men da er det midt i kirkekaffen. Videre var det ønskelig at kirken skulle være åpen til kl. 15:00. Jeg oppfattet det som et krav fra sogneprestens og daglig leders side. Dette betyr halvannen time gratis jobbing på et arbeidssted jeg var tvunget til å arbeide på. Jeg nektet. Det ble det enda dårligere stemning av.
Siste delen av 2005 – kontoret og søndagstjeneste i Sofienberg. Det ser ut til at jeg skulle jobbe 50% fra 1. november. Etter ubehagelighetene på menighetskontoret for Oslo indre Øst kan jeg ha blitt sykemeldt igjen. Det ble noen tjenester i Sofienberg. Hvorfor det ikke ble flere i Kampen kan komme av at sognepresten der hadde lekket en fortrolig samtale til kirkeforvalteren. Det ble altså søndagstjenster i Sofienberg på slutten av året. Det ser også ut som om det ble noen i julen også. Antagelig julaften. Den kontakten jeg hadde med Sofienberg kunne ikke vært bedre. Det var omsorg hele veien. Fra januar 2006 ser det ut til at jeg hadde søndagstjenester der.
Neste innlegg: 2006.01.01 Fossum kirke – et mellomspill. Tilbake til bygg og anleggsavdelingen.
Fra slutten av mars 2003 og ett år fremover var jeg sykemeldt. Fra NAV fikk jeg tilbud om tiltak. Tiltaket besto i forefallende arbeid hos Norsk søndagsskoleforbund. Tiltaket varte frem til slutten av 2004. Oppgavene var ikke de mest inspirerende, men det var mye omsorg der. Etter dette måtte jeg ta et valg. Skulle jeg arbeide i kirken i Oslo så var det ikke noe valg. Jeg måtte arbeide på menighetskontoret for Oslo indre Øst. Alternativet var oppsigelse. Kontoret der hadde i mellomtiden fått ny leder. Lederen jeg hadde kontakt med tidligere hadde jeg en veldig god tone med. Med den nye lederen var det motsatt. Det var tydelig at jeg ikke var ønsket. Alt dette vil bli gjort rede for. Jeg ønsket fortsatt søndagstjeneste. Jeg ble tilbud søndagstjeneste i Sofienberg kirke. Så kom et annet – uventet tilbud. Prosjekt for Bygg og Anleggsavdelingen – heretter kalt Avdelingen.
Uønsket i Oslo indre Øst. 1. desember 2004 skriver jeg brev til Oslo indre Øst om at jeg er pålagt å jobbe der og at jeg tenker å begynne der rett over nyttår 2005 nærmere bestemt 4. januar 2005. Jeg fikk ikke svar på brevet jeg sendte 1. desember. 15. desember forsøker jeg derfor å ringe. Her er et resymè av samtalen.
Jeg presenterer meg og referer til brevet datert 1. desember d.å. og samtidig meddeler at jeg er pålagt å begynne der. Hun svarer omtrent som følger: «Det er ingen aktuell situasjon at du skal begynne her.»
Jeg fremholder at Kirkelig fellesråd har pålagt meg å arbeide på dette kontoret. «Det må ta opp med Akersbakken (adm. for Kirkelig fellesråd)» Jeg tilbyr meg da å komme å snakke om det – administrasjonen har pålagt meg å jobbe der. «Det er ingen idè at du kommer hit…»)
NOFU – Norges funksjonærforbund – kontakt etter avvisningen. Juristen i NOFU ber meg skrive et nytt brev for å få bekreftet innholdet i telefonsamtalen med Oslo indre Øst. (pdf) NOFU mener at det her kan være et tilfelle av utestengelse. Det komme endelig et svar. Jeg er uønsket i Oslo indre Øst og kirkforvalteren, Gunnhild Roer Ludvigsen, har oversendt mine brev til KfiO – Akersbakken.
Innkalling til møte i Akersbakken datert 21. desember 2004. Det er nå en situasjon hvor jeg er pålagt å arbeide i Oslo indre Øst – men er nektet å arbeide der. Personalavdelingen opplyser at dette er fordi det var usikkerhet om min tilbakekomst etter langtids sykemelding og at de derfor har plassert andre der. Etter de to brevene og telefonsamtalen var det tydelig at jeg var uønsket. Møtet er annonsert og avtalt 4. januar 2005.
Akersbakken 32 sett fra Vor Frelsers gravlund.
Møte 4. januar 2005 – KfiO i Akersbakken 32. Etter notatene å dømme hadde møtet en god tone. Jeg ble presentert for et prosjekt i Bygg og Anleggsavdelingen. Vårt forsikringsselskap, Oslo Forsikring, måtte ha en oversikt og en verdi av alt inventar og utstyr i Oslokirkene. Dette ville de at jeg skulle ta ansvar for. Det ble skrevet referat fra møtet. I referatet er flere navn nevnt. Derfor er kun punktene nevnt her.
Personalsjefen ønsket Dag Ådal velkommen tilbake etter lang tids sykefravær.
Dag Ådahl vil få midlertidig arbeidsplass i Akersbakken 32. Her vil han jobbe i bygg og anleggsavdelingen, primært med et prosjekt som skal dokumentere inventar og utstyr i alle kirkene. Prosjektet er stipulert til å vare 6 mnd.
Han vil også få noe helgearbeid som klokker i dette tidsrommet. Dette arbeidet som klokker er svært ønsket av Dag.
I Akersbakken er det enighet om at han skal en 100% stilling der klokkerfunksjonen innarbeides. Denne arbeidsfordelingen beskrives i klartekst i arbeidsavtalen.
Klokkerfunksjon tilbys annen hver helg så lenge han har arbeidsforholdet i Akersbakken. Sofienberg kirke blir arbeidssted for klokkerfunksjonen.
Dag har ikke friskmelding med. Han tar selv kontakt med lege for å ordne dette og møter på jobb når han har fått denne. Dag får lønn i henhold til gjeldende tariffavtale.
Han skal gå over i annen ordinær stilling når en slik stilling blir ledig. Dette gjelder uavhengig av prosjektets fremdrift.
Prosjektet – oppgavene – stemningen. Det var en god stemning under møtet 4. januar 2005. Med ikke så helt liten entusiasme gikk jeg løs på oppgaven i Bygg og anleggsavdelingen. Jeg skulle også ha søndagstjeneste i Sofienberg kirke. Det var naturlig å begynne registreringen der. Det ble noe prøving og feiling. Etter litt tid var «produksjonen» i gang. I Avdelingen var det en veldig god stemning. Avdelingen kom med gode tilbakemeldinger og oppmuntringer. Det var mye å sette seg inn i. Grunnlaget hadde jeg fra min utdannelse ved Gjøvik tekniske skole på syttitallet. Mye hadde skjedd siden da. Alt i alt ble dette en god opplevelse.
Søndagstjeneste i Sofienberg kirke. Den første tjenesten som er registrert er 9. januar 2005. Sofienberg tok godt vare på meg. Det samme gjorde prestene. Det var en flink kirketjener der. Alt var i orden når søndagen kom. Det var også orden på det administrative. Det var viktig for meg å kunne øve på tekstene som skulle leses. Det, sammen med kunngjøringene, kom alltid pr. e-post. Alltid Omsorg og omtanke. Dette var en god ordning for meg og varte frem til sommeren.
Sentralbordet – vikar. Det ble også noe jobb i sentralbordet. Sentralbordet var felles for KfiO og for Oslo kommune – Gravferdsetaten. Sentralbordet og jeg samarbeidet godt.
Møte med Kirkevergen og Personalavdelingen. Jeg ble innkalt til møte i juli 2005. Budskapet var at jeg skulle overta som daglig leder i Kampen menighet. Personalavdelingen var helt tydelig på dette. Jeg skulle bli daglig leder – endelig.
Neste innlegg: 2005.06.00 Møte med Kirkevergen og Personalavdelingen i juni 2005. Oslo indre Øst og Kampen kirke.
Som beskrevet i forrige innlegg ble jeg presset til å underskrive en arbeidsavtale hvor jeg måtte arbeide på det stedet som nå er beskrevet som kirkeforvalterområdet Oslo indre Øst. Møtet ble avholdt 27. mars 2003. Om jeg ikke begynner der vil jeg bli sagt opp. Det var en Kirkeforvalter der. Kirkeforvalteren hadde jeg en utmerket kontakt med utover sommeren. Dette for å få tilveiebrakt en instruks og for å bestemme hvilken av de fire kirkene jeg skulle ha søndagstjeneste i. Det ble sykemeldinger ca. ett år. Deretter tiltak gjennom NAV. Jeg ble plassert på Norsk søndagsskoleforbund. En hyggelig, men konservativ organisasjon. Jeg ble der til årsskiftet 2004 – 2005. Det skjedde mye imellom.
Sykemeldinger – Norsk bedriftshelse AS. Det ser ut til at jeg kontaktet legen 30. mars 2003 for å få sykemelding. Etter notatene å dømme så varte den første sykemeldingen frem til 7. juli 2003. Etter 5. september ble det krav om «sykefraværsoppfølgingssamtale» Den ble avholdt 12. august. Der ble videre sykemelding anbefalt. Det var også møte om det samme med Personalavdelingen. Dette møtet ble avholdt 16. juli 2003.
Møte med KfiO hos NOFU 2. mai 2003. Jeg kontaktet mitt fagforbund, Norges funksjonærforbund (NOFU) fordi jeg følte meg presset til å underskrive ny arbeidsavtale. NOFU skriver brev til KfiO og ber om et møte. NOFU opplyser også at jeg ikke er forpliktet til avtalen av 27. mars 2003 og ber om at nåværende arbeidsforhold opprettholdes. Møtet ble holdt 2. mai 2003. Det kom ikke mye ut av møtet. Det var tre hovedpunkter som var viktig for meg. 1: Feil lønnskode 2: Skriftelig tillatelse til å ha ekstraarbeid og verv. 3: Hva ligger i lojalitet.
Kontakt med kirkeforvalteren – Oslo indre Øst. 16. mai 2003 kontakter jeg Menighetskontoret for Oslo indre Øst. Hensikten var, selv om jeg var sykemeldt, å starte arbeidet med ny instruks. Instruksen fra Romsås ble også oversendt som grunnlag for ny omarbeidet instruks tilpasset de oppgaver jeg skulle ha i Oslo indre Øst. Det var noe tull med e-postserveren. Derfor sender jeg brev til Menighetskontoret for Oslo indre Øst. I sitt svar skriver Menighetskontoret for Oslo Indre Øst: « I utgangspunktet kunne vi tenke oss at du tar hånd om de sentrale kontorfunksjonene og kirkebokføringen» og videre: «Vi ønsker deg hjertelig velkommen til å være med oss.» Jeg svarer på brevet fra Menighetskontoret. Bl. a. skriver jeg «Etter et møte 27. mars 2003, hvor det ble fremsatt en rekke påstander og beskyldinger mot meg, har jeg vært sykemeldt. Jeg arbeider nå med å få oppklart/avsannet disse påstandene – som jeg ikke kan leve med.» og videre: «Det er vanskelig å spå om fremtiden! Hva dette vil ende opp med vet jeg ikke. Jeg kan vanskelig tenke meg en fremtid som ansatt i kirkelig fellesråd i Oslo med den forhistorien det her er snakk om – det må komme en rekke beklagelser og innrømmelser fra kirkelig fellesråds side.
Kontorene for Oslo indre øst var plassert i den lave bygningen med adresse Økernveien 11- 13
Møte på Menighetskontoret for Oslo indre øst 28. juli 2003. Det ble et godt møte. Kontoret vise seg å ha kunnskap om hva jeg hadde opplevd tidligere samme år. Dette ville ikke Kontoret blande seg opp i. Jeg foreslo at jeg kunne forsøke å jobbe 25%. En dag pr. uke og annenhver søndag. Det var avtalt med sognepresten i Grønland at jeg skulle ha søndagstjeneste der. Hele arrangementet må selvfølgelig bifalles av behandlende lege. Jeg opplevde å ha en god stemning med Kontoret og Sognepresten.
Kontakt med sognepresten om søndagstjeneste – oktober 2003. Jeg sender e-post til Sognepresten i Grønland om søndagstjeneste. Jeg får hyggelig svar tilbake med beskjed om at dette må Menighetskontoret ta seg av. Det er en misforståelse her. Sognepresten opplyser at det er kun frivillig klokkertjeneste han kan administrere. Det andre er Menighetskontoret sitt ansvar. Selv om jeg var jaget fra Sagene og Iladalen menighetskontor fikk jeg allikevel henvendelse fra Kapellanen der om søndagstjeneste. Det ble ikke noe av det. men, jeg var «på tilbudssiden.»
Ny henvendelse til Oslo indre Øst – ny leder der. De har fått ny kirkeforvalter for Oslo indre Øst. Jeg hadde både telefonsamtale med og skrev brev til Gunnhild Roer Ludvigsen. Jeg finner ikke noe i arkivet, men er nevnt i noen notater. (Om det ikke er henvendelser omtrent ett år senere da.)
Nettside for å imøtegå rykter – og for å beskrive trakassering. Det var mange rykter i omløp. Jeg tillegger ryktene at jeg ble jaget fra Romsås og fra Iladalen. Det var også ryktene som gjorde at jeg ble dolket i ryggen av KFO – Kommunalansettes fellesorganisasjon. For å forsøke å belyse min syn på dette opprettet jeg en hjemmeside. Der ble situasjonen beskrevet – med lenker til sentrale dokumenter. Dette ble det bråk av. Jeg ble truet med oppsigelse – for andre gang det året.
Dette ble det bråk av. Jeg ble truet med oppsigelse – for andre gang det året.
Sykemeldinger – tiltak gjennom NAV. Fra slutten av mars 2003 og et år fremover var jeg sykemeldt. Da denne perioden var slutt tilbød NAV tiltak. Jeg fikk praksisplass på Norsk søndagsskoleforbund. Det var mest pakking av varer for utsendelse. Det var mye omsorg der. I arkivet finnes det lite om denne perioden. Det kan være at ikke alt er digitalisert og arkivert.
Neste innlegg: 2004.12.01 Oslo indre Øst – utestengelse – Velkommen i bygg og anleggsavdelingen.
Dette kunne vært en god tid. På tross av elendige kontorforhold hadde vi det veldig trivelig vi ansatte i Iladalen kirke. Men, det ble angrep fra dag èn. Sognepresten på den tiden, Kjell Olav Bø hadde ett stort problem. Jeg hadde en bedre avtale med hensyn til frisøndager enn Sagenes egen kirketjener. Det ble et krav at min avtale skulle bli dårligere. Dette nektet jeg. Videre ble det mye frem og tilbake med hvilke menigheter jeg skulle føre regnskaper for. Iladalen ble tvangssammenslått med Sagene. Sognepresten tok kontroll over begge menighetene. Det ble riktig utrivelig. Jeg ble dårlig behandlet og protesterte på det. Denne delen ender med møtet 27. mars 2003 hvor jeg ble truet med oppsigelse. Det fremkom også beskyldninger om grovt munnbruk i den grad at «Ingen vil jobbe sammen med meg» Videre fremkom det beskyldninger om urettmessig fravær»
Innledning – De kalte det et pilotprosjekt. I gjennom det ville jeg kunne bruke evnene mine som regnskapsfører – og videre evnen til å ha kontakt med folk av forskjellige typer. Prosjektet kan sammenfattes slik – og den – avtalen – har hele tiden vært muntlig: (ingen har hittil stilt spørsmål ved den i ettertid)
Prosjektet var en kompensasjon fordi jeg ikke ble daglig leder/menighetsforvalter på Romsås slik jeg var lovet.
Jeg skulle være klokker i en menighet.
Jeg skulle være regnskapsfører for «et par» menigheter.
Jeg skulle få regnskapskurs/opplæring
Regnskapsavdelingen skulle være ansvarlig for den nødvendige og til å begynne med daglige oppfølgingen av regnskapsføringen.
De som ivret mest for prosjektet var IT-avdelingen hos kirkelig fellesråd, og en Regnskapsavdelingen samme sted..
Klokkerdelen og «administrasjonen» av det hele ble ivaretatt av Personalavdelingen. Det er regnskapsdelen av prosjektet som mest blir omtalt her.
Iladalen kirke og arbeidet der beskrives i en egen del.
Hvorfor svarte jeg ja til prosjektet? Kirkelig fellesråd kunne sikkert, med loven i hånd plassere meg i Iladalen kirke. Jeg vet ikke hvor sterkt «Arbeidsgivers styringsrett» sto på det tidspunket. Under følger noen momenter.
Det var ingen tvang eller trusler.
Etter den modellen som er skissert i innledningen – og etter de løfter/signaler fra Oslo kommune ved ansettelse opplevdes dette som et avansement.
Jeg slapp å gjøre kirketjeneroppgaver.
Jeg slapp å reise 22 km pr. dag – noe som koster en del.
Iladalen kirke – starten. Antagelig var det første november 2000 at prosjektet ble satt i gang. Annenhver søndag var arbeidssøndag med tjeneste som klokker i Iladalen kirke. Fire formiddager (10:00 til 14:00) i uken hadde jeg kontortjeneste i Iladalen kirke. Som en midlertidig ordning hadde jeg ettermiddagene i Paulus kirke for å få orden på regnskapene – samt å gjøre tradisjonelt kontorarbeid som er typiske klokkeroppgaver. Det ble etter hvert klarlagt at regnskapsføringen skulle gjøres for Oslo domkirkes menighet og for Gamle Aker menighet.
Regnskapsførsel i Paulus menighet. Først måtte regnskapene for Paulus menighet fullføres. Kontorforholdene i Paulus kirke er lite tilfredsstillende. Foruten kontor til sogneprest og diakon var det et klokker/kirketjenerkontor i mellom. Kapellanen og organisten hadde sine kontorer på galleriet i kirkeskipet. Arbeidsplassen – når man trekker fra plass til PC og telefon er ca. 60×60 cm som skal deles på to. 1. januar 2001 begynte den nye menighetsforvalteren i Paulus – som også skulle være med å dele samme kontorplassen. Det ble også forventet at jeg skulle være med å lære henne opp. (jeg kunne ikke bli daglig leder/menighetsforvalter på Romsås – men er god nok til å lære opp andre.) For å fullføre regnskapene for Paulus menighet var det helt nødvendig å ha tilgang til PC med regnskapsprogrammet. Med tre personer som skulle dele kontoret ble dette vanskelig. Jeg forsøkte tidlig ettermiddag, kveld og sen kveld. Alltid var kontoret opptatt. For å holde fristen måtte jeg finne en løsning. Fortsatt inspirert av prosjektet tok jeg min private bærbare PC sammen med en liten skriver, opprettet «kontor» i gangen – fikk etter mye strev installert programvaren på denne og fikk for det meste fullført regnskapet der. Det skjedde noe med maskinen i denne «operasjonen.» Det ble skader på skjermen – økonomisk umulig å reparere – skaden kan komme av f. eks. overspenning. Jeg har tre ganger forsøkt å få erstattet skaden hos kirkelig fellesråd – de nekter! Jeg måtte til slutt «ta regnskapet hjem» for å fullføre det der. Det fulgte med en installasjonsbeskrivelse for regnskapsprogrammet – laget av fellesrådet. I denne var det en feil – det tok ca. 100 timer å finne ut av det.
Regnskapsførsel for Domkirken og Gamle Aker menigheter. Avtalen hadde en del som omhandlet opplæring/kurs samt at Regnskapsavdelingen skulle være den «daglige livline» Dette var løfter gitt muntlig – som jeg stolte på. Videre ble det lovet – når det ble klart at jeg skulle være regnskapsfører for Gamle Aker og for Domkirken menigheter at regnskapene skulle være ferdige, avstemte og at på begge steder skulle det stilles kontorplass til rådighet. Jeg ventet nå på «klarsignalet». De første signaler på at noe var galt var følgende:
Ingen av de to stedene hadde kontorplass allikevel.
Jeg foreslår da at regnskapsføringen kan foregå i Iladalen kirke – som da samtidig ville ha betjening i en lengre periode av dagen. Dette avslo Kapellanen med ansvaret for Iladalen sogn, da han var redd Iladalens arbeidstid ville lide under denne ordningen.
Jeg tilbød meg da å føre regnskapene hjemme – men på den betingelse at jeg fikk utgiftene dekket. Jeg hadde behov for en dataskjerm. Jeg ber fellsrådet om å gå til innkjøp av en LCD-skjerm. Dette ble for dyrt. I stedet ville de låne meg en bærbar PC. Dette viste seg å være av den helt tidlige typen med såkalt passiv skjerm – i praksis uegnet – og hvem fører regnskap profesjonelt på bærbar PC?
Nå hadde plutselig Gamle Aker menighet kontorplass allikevel.?
Regnskapsavdelingen – som skulle være «den daglige livlinjen» var tilgjengelig bare ca 1 av 10 ganger jeg forsøkte å nå den. Det var aldri noe mer kursing eller opplæring. (mulig med unntak av et intro-kurs for regnskapsprogrammet Rubicon) Det ble foreslått at Regnskapsavdelingen kunne kontaktes via SMS – men hvem skulle betale mobilabonnementet etc.?
Til slutt ble det foreslått at det skulle føres regnskap for enda en menighet – Oppsal.
Med all usikkerheten om kontorer, opplæring og maskinvare – samt enda en menighet å føre regnskap for opplevde jeg situasjonen utrygg – og at det ble direkte uansvarlig å – uten å ha noen formell regnskapskompentanse og uten den lovede «livlinjen»- føre regnskap for de store og aktive menighetene Gamle Aker og Domkirken. Dette meddeler jeg Personalavdelingen i en e-post 12. februar 2001 (originalen er ikke tilgjengelig – men er brukt i svar til meg fra Personalavdelingen). Etter det ble det stille. Jeg tror jeg tok ut ferie – overført fra år 2000 – det finnes noe dokumentasjon om dette) Jeg ble innkalt til et møte 23. april 2001 om arbeidsforholdene med Personalavdelingen. Jeg tror ikke det ble skrevet noe referat fra møtet – jeg husker ikke noe.
Skadet PC – krav om erstatning. Jeg forsøkte flerer ganger å få dekket mine utgifter i forbindelse med prosjektet. Hovedsaklig skadet PC. I e-post av 26. februar 2001 krever jeg dekket ødelagt PC. I brev av 24.09.2001 forsøker jeg igjen å få dekket den skadede maskinen og utgiftene dekket. Det kom ikke noe svar som jeg kan huske. Etter råd fra IT-avdelingen i kirkelig felleråd, tror jeg, sendte jeg samme brev en gang til – og avdelingen ville støtte meg overfor Økonomiavdelingen. I e-post datert 22.01.2002 til IT-avdelingen sender jeg som vedlegg brev av 24.09.2001. IT-avdelingen svarer i e-post av 24.01.2002 – vi håper det beste og jeg takker i e-post av 31.01.2002. I e-post av 11.02.2002 blir mitt krav avslått – de mente jeg skulle bruke den maskinen de stilte til rådighet – maskinen var i mine øyne ubrukelig. (se «Paulus») Etterjulsvinteren 2001 – det har kommet rykter om at jeg skal «omplasseres» skriver jeg en liste som overleveres Personalavdelingen under en samling i Tonsen kirke. Her lister jeg opp krav som må innfris før jeg flytter noe sted – bl. a. krav om dekning av skadet PC – antagelig er dette 4. gangen jeg forsøker.
Regnskapsføringen i Sagene og Iladalen menigheter. Jeg hadde allerede påtatt meg oppgaven å føre regnskapet for Iladalen menighet. Dette fordi det var tungvint å sende alle bilag til Kirkelig fellesråd i Oslo, som videresendte til et eksternt regnskapsfirma. Det var avtalt høsten 2000 på Romsås at jeg skulle føre regnskap for «et par menigheter» (Se «Innledningen.») Iladalens kontor var flyttet til Sagene forsommeren 2001. For å oppfylle avtalen kontaktet jeg fellesrådet for om mulig å føre regnskapene for Sagene menighet i tillegg. Disse regnskapene var til da ført eksternt. Dette lot seg ordne – jeg førte nå regnskap for to menigheter som avtalt. Jeg skrev også en evaluering av prosjektet i februar 2001 samt en oversikt.
Klokker i Iladalen kirke – første møte – kontorlokalene. Det som overrasket meg når jeg startet opp i Iladalen kirke var kontorforholdene. Det var i november 2000. Noe tidligere var gulvet i – det som skulle bli biblioteket – blitt lakkert. En sterk lukt av lakk og tynner fylte luften det første året. Ventilasjonsanlegget for hele kirken var skadet ved en brann – og hadde derfor ikke fungert på mange år. Videre var en gang/venterom omgjort til kontor for klokker og kirketjener. Ca. halve kontoret var dekket av et skrivebord – en gammel kopimaskin samt noen hyller og et jernskap utgjorde resten av inventaret. Både prestekontoret/sakrestiet var uten ventilasjon og lufteluker. Klokker/kirketjenerkontoret hadde dessuten kun et lite farget vindu som ikke kunne åpnes i et hjørne bak kopimaskinen. Hele kirken var, og er enda preget av rot. Et hvert ledig hjørne er det tilfeldig satt fra seg ting. Etter en tid – jeg tror det var i mai 2001 sa kirketjeneren opp sin stilling og sluttet. Dette gjorde det enda mer rotet – ingen har ansvaret for rydding, innkjøp, forberedelser til arrangementer etc. Å arbeide under slike forhold er en påkjenning i lengden. I en e-post til Personalavdelingen i kirkelig fellesråd 26. februar 2001 påpeker jeg vesentlige mangler ved kontoret og kommer med praktiske forslag til løsninger. Videre, etter avtalen fra Romsås (projektet – 2. avsnitt. – «Hvorfor jeg sa ja til avtalen.») var det ikke min oppgave å gjøre kirketjenerens arbeide – det var viktig for meg å markerer dette – at avtalen skulle holdes og at å pålegges kirketjeneroppgaver regnes som degradering.
Iladalen – ansatte – første møte. Møte med de ansatte i Iladalen kirke var en positiv overraskelse. Jeg opplevde å finne tonen med alle ansatte, Kapellanen – som også var daglig leder for menighetens virksomhet, Kirketjeneren og Organisten. Alle disse tre ble mine venner – og er det fortsatt.
Sognepresten på den tiden heter Kjell Olav Bø. Sognepresten i Sagene – som også er kapellan-II`s overordnede begynte allerede første eller andre uken å ville omgjøre min instruks i forhold til frisøndager. Om dette var for egen regning eller etter oppdrag for Kirkelig fellesråd i Oslo vet jeg ikke. Dette skapte en meget dårlig stemning allerede fra starten. Det skulle bli mange ubehaglige opplevelser med ham før jeg ble kastet ut 27. mars 2003.
Personalavdelingen – møte 23. april 2001. I e-post fra Personalavdelingen blir jeg innkalt til møte 23. april kl. 13:00. Temaet var mitt arbeidsforholdet. Jeg kjenner ikke til noe referat fra møtet – selv tok jeg ingen notater – og husker ikke mange detaljer kun uttalelse fra Personalavdelingen: «Vi har ikke råd til at noen går rundt og bare driver«. Antagelig var dette som kommentar til at jeg ba om at avtalen fra Romsås skulle overholdes. Jeg opplevde dette som en fornærmelse!
Organisten i Sagene kirke – oppsigelsessak. For de fleste som har en kirkelig tilknytning – og for mange andre – er rettsaken mellom organisten i Sagene og Kirkelig fellesråd i Oslo kjent. Saken var egentlig mellom Sogneprest og organisten. Administrasjonen for Sagene menighet hadde en periode flyttet til lokaler I Iladalen kirke. Denne saken satte et tydlig preg på arbeidsmiljøet – noe som også virket inn på min situasjon. Etter at saken var avsluttet i rettsapparaten begynte sognepresten å plage meg. Det skulle bli mange episoder med ham.
Flytting til Sagene – samlokalisering av kontorene. Om det er en sammenheng mellom dommen i saken mellom kantoren og Kirkelig fellesråd på den ene siden og alarmerende meldinger om dårlig økonomi på den annen side vet jeg ikke. Dommen påla arbeidsgiver å betale kantoren kr. 500.000 i kompensasjon. Uansett – for å spare penger – skulle en rekke menighetskontorer slås sammen – og blandt disse skulle Iladalens kontor flytte til Sagene. Jeg satte også flyttingen i sammenheng med klagen på kontorforholdene i Iladalen nevnt i e-post til Personalavdelingen – i Kirkelig fellesråd – datert 26. februar 2001. Flyttingen ble høyt profilert som «to kontorer under samme tak» (det er blitt sådd tvil om dette bl. a. fra sogneprestens side – men Organisten i Iladalen vil kunne bekrefte denne «markedsføringen».) Det var sommer, Kapellanen var på ferie – menighetsrådet «var for alle vinder» I ettertid er det blitt kjent at sognepresten utnevnte seg selv til daglig leder for begge kontorene – for Sagene og Iladalen menigheter – uten at hverken Kapellanen eller menighetsrådet for Iladalen kjente til det. Et nytt slag var at – i sogneprestens verden – i stedet for to kontorer under samme tak som det var blitt reklamert med – var det ett felles kontor – at han skulle kunne «dra veksler på meg». Dette motsatte jeg meg sterkt – det var ikke etter avtalen fra Romsås høsten 2000. Det var med bange anelser jeg gikk fremtiden i møte.
Inventar fra Kreditkassen til Sagene og Iladalen menighetskontor. Møblementet i det rommet som skulle være mottagelse/resepsjon var forsiktig sagt stusselig. Kreditkassen på Grünerløkka skulle bygge om sine kontorer. De skulle kvitte seg med bl. a. resepsjonsdisken. Med litt ombygging ville den vært ideell som resepsjon i menighetskontoret. Jeg anmoder sognepresten, Kjell Olav Bø, om han kunne dra ned til banken for å se. Det gjorde han ikke. Jeg skaffet transport og hjelp for å frakte disken til menighetskontorene. Da ville de ikke ha den. Etter det var sognepresten frekk nok til å be meg skaffe transport til avfallstomta. Det var takken for den innsatsen.
Iladalen – kirketjeneren slutter. Etter at kirketjeneren i Iladalen sluttet ble det enda mer rot og kaos i Iladalen kirke. Man kunne aldri vite hva som var gjort ferdig før en gudstjeneste. Det mangler alltid ett eller annet. Fyrstikker, kirkevin, oblater, en penn til å føre dagsregister måtte man lete lenge etter. Kommer det noen og ordner kirkekaffe??. Det ble stadig lagt et press på meg – at jeg skulle gjøre disse oppgavene – noe jeg ikke hverken kunne eller ville – jeg hadde en avtale fra Romsås høsten 2000 – som var en kompensasjon – den skulle ingen rokke ved.
Brev fra Kirkelig fellesråd om arbeidsplan. Det kom brev datert 10. september 2002 undertegnet Personalavdelingen. Det opplyses først at jeg bruker for mye tid i forhold til regnskapsføringen. Videre «finner vi det hensiktsmessig at du dekker 20% av Kirketjenerens stilling fra…» Dette betyr renhold. Som nevnt tidligere takket jeg ja til «Pilotprosjektet» fordi jeg da slapp kirketjeneroppgavene som etter min tid som kirketjener også var tillagt renhold. Dette var en stygg provokasjon og en degradering. Jeg nektet. Sogneprest Kjell Olav Bø begynte å plage meg allerede første eller andre uken etter oppstart. Nå skulle han være min daglige leder. I en e-post til Personalavdelingen datert 10. september 2002 sier jeg klart ifra at det ikke kommer på tale med noen kirketjeneroppgaver. Videre, i et stabsmøte, kommmanderer sogneprest Bø meg i «beste prøyserstil» å gjøre oppgaver som ikke var tillagt min stilling. Jeg nektet!
Iladalen menighet – daglig ledelse. Menighetsrådet hadde møte 1. november 2002. Sak 28/02 Daglig ledelse i Iladalen menighet. Dag Adahl fratrådte. Vedtak: «Menighetsrådet foreslår overfor Kirkelig fellesråd at klokker- og kirketjenerstillingen slås sammen med daglig leder-funksjonene og at det opprettes en ny daglig leder-stilling i 100 prosent som ivaretar alle tre stillingenes ansvarsområde.» Ettersom at jeg fratrådte var jeg en kandidat til stillingen som daglig leder.
Omorganisering igjen – møte 10. januar 2003. Personalavdelingen og Kirkevergen innkaller til møte. De har sondert mulighetene for meg. Hva det er, står ikke i innkallingen, men vil bli presentert under møtet. Jeg hadde tidligere overrakt en liste til Personalavdelingen. Den inneholdt bl. a. en overikt over provokasjoner som jeg ville ha kompensasjon for. Se under:
Lære opp daglig leder på Romsås uten selv å kunne bli daglig leder.
Lære opp daglig leder i Paulus uten selv å kunne bli daglig leder.
Lære opp daglig leder i Markus – de har ansatt en person der med ledererfaring – fra å lede kor!?
Forsøkt lurt til å skrive under arbeidplan ved hjelp av direkte løgner.
Vaske i Sagene i 10% stilling –( istedet for å bli daglig leder på Romsås)
Utsagn fra Kirkevergen “ …får du en ny sjanse”
Utsagn fra Personalavdelingen “…..og de tar imot deg!”
Enda et møte – rot med tidspunkt. Fredag 7. februar 2003 kontakter Kirkevergen meg pr. telefon for å avtale enda et møte. Klokkeslettet passet dårlig. Kirkevergen skulle forsøke å få tidspunktet endret og å melde fra om nytt tidspunkt. Det kom ikke noen tilbakemelding. Jeg tolket det slik at møtet ikke ble noe av. Jeg møtte ikke – og ble straffet for det. Det kom brev fra fellesrådet ved Personalavdelingen. Her er noe av innholdet:
«Da du ikke var villig til å møte på gitt klokkeslett, må vi dessverre informere deg skriftlig og uten drøfting om endring av arbeidssted»
«Det er besluttet at du endrer arbeidssted fra Sagene og Iladalen menigheter, til området for Oslo indre Øst, det vil si Kampen, Grønland, Vålerengen og Gamlebyen menigheter»
«Din arbeidstilknytning vil etter 01.04.03 være soknene i Oslo indre Øst. Kirkeforvalteren som skal tilsettes innen nevnte dato, vil legge arbeidsoppgaver som hører inn under din stillingskategori.»
Brev til Kirkelig fellesråd med krav. Jeg skriver brev til fellesrådet og klager på dette som er beskrevet i brev av 20. februar 2003 og som er sitert over. Det kommer svar fra Personalavdelingen datert 3. mars 2003. Alle mine krav er avslått. Jeg skriver også brev til Romsås menighet. Der krever jeg å få komme tilbake dit fordi «pilotprosjektet» viser seg å være rent lureri.
Møte 27. mars 2003 – presset til å underskrive arbeidsavtale. I et brev datert 13. mars 2003 blir jeg innkalt til møte med Kirkevergen og Personalavdelingen. Det var et skrekkelig møte. Jeg tenkte at, om jeg forteller Kirkevergen alt jeg har opplevd i siden tiden i Trefoldighetskirken vil Kirkevergen forstå. Det var en total feilberegning. Kirkevergen snudde alt jeg fortalte og brukte det mot meg. Det var en total overkjøring og jeg ble presset til å underskrive en arbeidsavtale. Om ikke ville skrive under ville jeg bli oppsagt. Her er et notet fra den tiden. Det fremkom også grove beskyldninger mot meg fra Sagene menighetskontor.
«Aldri har jeg opplevd verre bølle – og fått verre juling. De som kjenner meg vet at jeg var i forhør hos KGB og det polske sikkerhetspolitiet i desember 1986. Mine opplevelser i Polen vinteren 1986 var som en søndagsskole i forhold. Jeg husker ikke særlig mye fra den dagen – og heller ikke uken.«
Beskyldninger om grovt munnbruk. Kirkevergen beskyldte meg under møte 27. mars 2003 for å ha et så grovt munnbruk at ingen i Sagene menighetskontor ville jobbe sammen med meg. Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen.
Beskyldninger om urettmessig fravær. Under et møte om bemanningssituasjonen i Sagene og Iladalen, med bl. a Prosten tilstede, fremkom det beskyldninger mot meg om urettmessig fravær. Jeg var ikke tilstede på dette møtet men er referert fra en absolutt pålitelig person.
Advarsel mot en i staben. En annen pålitelig person advarer meg mot en annen ansatt. «Vedkommenede er en mye større trussel mot deg enn du vil forstå»
Neste innlegg: 2003.03.27 Møte med Personalavdelingen og Kirkevergen.
Utover vinteren 2003 ble det en dårlig stemning. Det var forskjellige møter. Ved ett møtene av ble tidspunktet rotet til. Jeg kom ikke til møtet – det ble det bråk av. Jeg ble truet til å underskrive en arbeidsavtale. Hvis ikke ville jeg bli sagt opp. Det var en ydmykende forestilling. Det ble fremsatt en rekke løgnaktige påstander. Jeg trodde, veldig naivt viste det seg, at om jeg fortalte Kirkevergen om mine opplevelser ville han forstå hvorfor ting var blitt som de er. Dette var en dumhet. Kirkevergen snudde alt og brukte det mot meg. Etter dette møtet var det sykemeldinger og tiltak i regi av NAV frem til begynnelsen av 2005.
Brev datert 10. februar 2003 om arbeidstilknytning. Personalavdelingen var fullt klar over at jeg, på grunn av søvnproblemer, fungerer dårlig tidlig på formiddagen. Allikevel legger de møter tidligere enn den vanlige arbeidstiden jeg hadde. Jeg svarer på dette brevet – datert 21. februar 2003. I dette brevet ble forhistorien presentert og de løfter som ble gitt da jeg begynte på Romsås og løfter i forbindelse meg den nye kirkeloven og daglig ledelse i menighetene.
Møte 27. mars 2003 – en total ydmykelse. Møtet var satt i scene for å ydmyke meg mest mulig. Tidspunktet var selvfølgelig ikke tilfeldig valgt. De visste at jeg fungerer dårlig på dette tidspunktet og de visste at det var min 49 årsdag. At Kirkevergen skulle delta på møtet var heller ikke kjent. Hadde det vært kjent ville jeg ha hatt støtte av foreningen. Jeg ble utsatt for en tordentale om hvilken forferdelig person jeg er. Jeg ble presentert for en ny arbeidsavtale . Om jeg ikke underskrev ville jeg bli sagt opp. Under dette presset og på det tidspunktet av dagen hvor jeg fungerer dårlig skrev jeg under avtalen. Jeg angret senere. Advokaten i NOFU – Norges funksjonærforbund mente at dette var en dumhet. Punktene som ble brukt mot meg:
At jeg hadde hatt ekstrajobb i begravelsesbyrå under de første år i Trefoldighetskirken.
At jeg hadde hatt jobb som taxisjåfør mens jeg var klokker og kirketjener på Romsås.
At jeg hadde grovt munnbruk – brukte ord som Kirkevergen ikke kunne ta i sin munn. (Sagene menighet er tilskrevet i ettertid med ønske om en forklaring.)
At jeg hadde vært vanskelig å samarbeide med.
At jeg ville tilbake til Romsås fordi Kirkelig fellesråd i Oslo ikke hadde holdt avtalen fra høsten 2000.
At jeg var sykemeldt under bispevisitasen. (egenmelding)
At jeg hadde skrevet til Romsås menighet for å meddele at jeg kommer tilbake dit – samtidig skrevet til Kirkelig fellesråd og meddelt det samme.
At jeg hadde samlet på alle dokumenter, e-poster etc. (Dette hadde jeg betrodd Kirketjener i egenskap av verneombud for alle kirkelig ansatte i Oslo)
Hensikten med møtet – ny arbeidsavtale. Hensikten med møtet utover det som er beskrevet over er at jeg skulle underskrive en ny arbeidsavtale. Jeg vegret meg fordi jeg mente at kirkelig fellesråd i Oslo først burde innfri avtalen inngått høsten 2000 – som var en direkte kompensasjon for at jeg ikke ble daglig leder på Romsås. Det hadde vært en del korrespondanse med fellesrådet i forkant som hadde gjort at situasjonen hadde tilspisset seg.
Neste innlegg: 2003.03.30 Omplassering fra Iladalen til Oslo indre Øst – sykemelding. Perioden frem til 1. januar 2005.
Vi er kommet til 1997. Det var dette året vi fikk ny arbeidsgiver. Det var også dette året problemene begynte. Jeg var forespeilet å bli daglig leder på Romsås – arrangementet var tenkt slik at jeg skulle være 50% klokker og 50% daglig leder. Det er også dette året at Otto Arnt Welle, tidligere innehaver av Groruddalens begravelsesbyrå, skulle henge meg ut i Dagsavisen som pedofil. Saken ble kjent blandt kollegaene på Romsås. Jeg bidro sikkert selv også. Det ble etter hvert et merkbart stemningsskifte. Det var ikke lenger snakk om meg som daglig leder. Jeg protesterte – og ble jaget.
Menighetsforvalter – daglig leder. I følge referatet fra menighetsrådets møte 21. januar 1997 så er spørsmålet om daglig leder, menighetsforvalter, diskutert på planleggingsdagen for stabene i Grorud og på Romsås og begge menighetsrådene. Det er nå snakk om felles menighetsforvalter for Grorud og Romsås. Hvor ble det av min stilling som 50% daglig leder og 50% klokker? Under møte i menighetsrådet 11. februar ble «saken luftet» og skal tas opp på felles MR med Groorud 12. mars.
Menighetsrådene på Romsås og Grorud – felles møte 12. mars 1997. «Felles menighetsforvalter for Grorud og Romsås. Etter at den nye kirkeloven kom, skal det opprettes menighetsforvalterstillinger. Vi må diskutere hva vi ønsker at skal ligge i stillingene og i hvilken grad de vi nå har ansatt som klokker/kirketjener kan fylle disse oppgavene. Aktuelle oppgaver er sekretærfunksjon for menighetsrådene, daglig leder for de ansatte utenom prestene, økonomistyring og regnskapsføring. Paul og Ola får fullmakt til å sette opp søknad om en stilling i hver menighet, subsidiært en stilling på deling. «
Bildet er midlertidig. Det vil bli erstattet med et interiørbilde fra Romsås.
Menighetsrådene for Romsås og Grorud har igjen felles møte 11. november 1997. Sak «F84/97: Høring fra Fellesrådet om ny normalinstruks for klokker, og om daglig leder, v/ Arne Wold. Vedtak: saken tas opp igjen i de enkelte menighetsråd.»
Groruddalens begravelsesbyrå – hevnen. Høsten 1997 ble jeg kalt inn til Kapellanen for Romsås sogn. Han hadde hatt besøk av en nabo som er journalist i Dagsavisen. Journalisten hadde deltatt i et program på NRK om å ha en pedofil person i nabolaget. Etter dette hadde han fått telefon fra Otto Arnt Welle. Han utga seg for å være tidligere politimann. Budskapet var at det var en pedofil til på Romsås. Han er klokker og kirketjener. Journalisten ble gjort kjent med arbeidstvisten jeg hadde hatt med Otto Arnt Welle og skjønte med en gang at dette var hevnen. Ettersom han var blitt blandet inn i dette krevde han at saken skulle anmeldes. Min forening hyret en advokat som er spesialist i injurierett til å skrive anmeldelsen. Den ligger her. (pdf) Ettersom at det ikke ble noe mer snakk om meg som daglig leder og at jeg til slutt ble jaget fra Romsås er det vanskelig å ikke sette dette i sammenheng..
Nytt menighetsråd – nye planer. Det nye menighetsrådet har sitt første ordinære møte den 20. januar 1998. Sak 011/1998 «Kirkelig bemanning – ønsker fra Romsås og Grorud:»
Grorud
Romsås
50
50
Menighetsforvalter
100
100
Klokker/Kontor/Kirketjener
50
Kirketjener
50
50
Vask
Her er det skjedd store forandringer. Jeg var lovet at det skulle ansettes kirketjener i 22%. Videre var det lovet at jeg skulle bli klokker i 50% og daglig leder i 50%. I stedet velger de å legge ett nytt nivå over min stilling istedet for å la meg få et opprykk. Dette er et stygt spark fra Romsås menighets side.
Omgjøring av stilling – klokker med tilleggsoppgaver. I brev til Romsås menighet datert 30. juni 1998 opplyser personalsjefen at min stilling er omgjort fra stilling som klokker til stilling som klokker med tilleggsoppgaver. Dette kan tolkes som et avansement, men kan også tolkes som at jeg ikke skal ha stilling som daglig leder. I brev fra Kirkelig fellesråd i Oslo datert 27. oktober opplyses det at jeg har fått et opprykk – ett lønnstrinn.
Daglig ledelse i menighetene. Prestene var inntil innføringen av den nye kirkeloven daglig leder for sognets virksomhet. Etter den nye kirkeloven skulle det ansettes en daglig leder i hvert sogn slik at prestene kunne frigjøres fra administrative oppgaver – og heller bruke kreftene på prestenes hovedoppgaver. Oppgaven som daglig leder var først og fremst å ihverksette menighetsrådets vedtak og planer – men like viktig var å ha ansvar for personalet ansatt i Kirkelig fellesråd – som rådets forlengede arm.
Prestene sier fra seg daglig lederansvaret. Om det var ved nyttår 1997/98 eller ved nyttår 1998/99 at prestene sa fra seg ansvaret som daglig leder er jeg ikke sikker på. Dette var et kraftig signal til Kirkelig fellesråd – som etter prestenes mening – ikke hadde oppfylt sin plikt til å ta ansvaret for å få ansatt daglig leder. Prestene fortsatte som leder for menighetsrådets virksomhet.
Lojalitet. Selv var jeg blitt lovet at det skulle ansettes kirketjener – begge oppgavene ble til sammen for mye. Jeg valgte å stå sammen med prestene i disse spørsmålene – markere misnøyen sammen med de fordi det ikke ble ansatt daglig leder – og at det ikke ble ansatt kirketjener. Bemanningsspørsmålet var også tema for et møte engang 1998 – 1999 i Grorud menighetshus.
Kapellan-I og jeg tar menighetens ansvar sammen. Den daglige driften av menigheten – kontordrift og arrangementer – ble tatt hånd om av kapellan-I og meg – vi delte disse oppgavene. Kapellan I uttalte også at jeg fint burde kunne klare oppgavene som daglig leder.
» Hvordan kan du tro at du kan bli daglig leder – du som ikke har oversikt over det som skjer i menigheten»
Diakonen blir spurt om å bli daglig leder. Etter at det var blitt klart at jeg ikke var ønsket som daglig leder var diakonen blitt spurt om hun kunne tenke seg denne oppgaven midlertidig. Hun henvende seg til kantor/organist og meg – hun ønsket ikke denne oppgaven uten vår støtte. Vi var negative til dette.
Møte i Grorud menighetshus om bemanningssituasjonen. Etter prestenes og menighetsrådenes (for Grorud og Romsås) mening var bemanningen for dårlig. Som nevnt tidligere ble det derfor arrangert et møte – 1998 eller 1999 om saken. Tilstede var representanter for bispekontoret, kirkelig felleråd i Oslo og menighetsrådene for begge sogn. Prestene og de fellesrådsansatte (organister, klokkere og kirketjener.) var også tilstede. Interessant for min sak var en uttalelse fra personalsjefen (sluttet) Hun mente at jeg hadde for mange oppgaver – og at arbeidet er alt for omfattende. Jeg vet ikke om det ble skrevet noe referat fra møtet. En del dokumenter er forsvunnet fra mitt kontor på Romsås. I september 1999 skriver jeg til Kirkelig fellesråd i Oslo og klager min nød – så møtet må ha vært før det – det refereres til dette møte i brevet av 5. september 1999.
Sykemeldingsperioden. Som nevnt tidligere – ble jeg ved ansettelsen – gjort kjent med at 22% delen av stillingen – kirketjenerdelen kun var midlertidig. Dette var signaler menighetsrådet hadde fått fra Oslo kommune og presentert for meg allerede ved intervju før ansettelsen. Som nevnt tidligere delte kapellan-I og jeg oppgavene med daglig ledelse av menigheten. (Noen har i ettertid sagt at jeg drev den.) Det bygget seg etterhvert opp en utmattelse som førte meg til min fastlege – som henviste meg til psykiater. Det første psykiater Øivind Lier konstaterte var at jeg var utslitt og trengte hvile. Han sykemeldte meg derfor en stor del av 1999. Det faktum at jeg ikke var ønsket som daglig leder, slik jeg var lovet, ble også etterhvert en stor belastning.
Alt snudd opp ned – spark fra sognepresten. Sognepresten var til å begynne med den beste støtte jeg hadde mens jeg arbeidet i Romsås kirke. Han var prestegjeldets ansvarlige prest og var det i skrivende stund fortsatt. Under den siste sykemeldingsperioden – antagelig på våren 1999 – jeg var fortsatt 50% sykemeldt – var det en eller annen oppgave som ikke var gjort (antagelig var ikke prekenliste til avisen sendt inn) Sognepresten sier da i en spydig tone: » Hvordan kan du tro at du kan bli daglig leder – du som ikke har oversikt over det som skjer i menigheten» Det hadde gått noen rykter tidligere om at menighetene etter min sykemeldingsperiode hadde tenkt andre løsninger i daglig leder-spørsmålet. Nå var det bekreftet.
Jeg protesterer. Dette var en veldig stor skuffelse – jeg tenkte det var to grunner til dette: Rykter fra Trefoldighet menighet – brakt videre til Romsås av en tidligere arbeidsgiver. Sykemeldingsperioden. Min måte å markere dette på var at jeg trakk meg unna – dvs. i praksis at jeg ikke spiste lunsj med de andre. Jeg var utrygg for jeg forsto noen ville ødelegge for meg – Kapellanen, som jeg tror hadde sluttet på det tidspunktet, uttalte at han trodde jeg hadde «mektige fiender» i kirken i Oslo.
Ekstarordinært stabsmøte. Jeg fortsatte denne protesten mer eller mindre konsekvent. Utenom det vil jeg påstå at arbeidet ble utført forbilledlig. Etter et arrangement Skjærtorsdag 2000 – som jeg hadde gjort i stand til – men ikke deltok i – ble det holdt ekstraordinært stabsmøte pågrunn av at jeg ikke deltok i det tidligere nevnte arrangementet. Jeg ble sterkt angrepet – og tok for første gang 3 dager sykemelding (egenmelding)
Klagebrev til KfiO v/Personalavdelingen. Høsten 1999 skrev jeg til Kirkelig fellesråd og klaget på arbeidsforholdene (05.09.1999) Det kom kun et foreløbig svar – det ble lovet et svar som aldri kom….
To møter om meg og arbeidssituasjonen. Det ble – etter hva jeg husker holdt to møter hos Kirkelig fellesråd om min arbeidssituasjon – det ble en noe amper stemning – jeg uttrykte klart at jeg ikke stolte på mine kollegaer – at noen hadde ødelagt for meg. (Jeg angrer på noen uttalelser jeg kom med der)
Brev fra KfiO – Personalavdelingen med forslag til avtale. Jeg mottok et forslag til avtale om min arbeidssituasjon – jeg vet ikke helt når i prosessen dette skjedde. Innholdet var omtrent som følger: Dag Ådahl har ansvaret for den situasjonen som er oppstått………. Jeg opplevde dette som en provokasjon. Denne avtalen ble ikke underskrevet. Det nevnte forslaget til avtale ble senere fjernet fra mitt kontor. (Se avsnitt «Onde hensikter – dokumenter fjernet»)
Onde hensikter – dokumenter fjernet. På mitt kontor hadde jeg et arkiv med dokumenter for «løpende saker» I det arkivet lå også dokumenter med min korrespondanse med KfiO om min stilling. Alt dette var plutselig forsvunnet etter en periode med sykemelding. Noen med onde hensikter har altså fjernet dokumenter fra mitt skrivebord.
Daglig ledelse – utlysning av stillinger. I stedet for å oppgradere min stilling til 50% klokker og 50% daglig leder, valgte menighetsrådene på Grorud og Romsås å lyse ut stilling som daglig leder for begge sognene – i en 100% stilling. Argumentasjonen var at om de utlyste 50% stilling for Romsås, ville de ikke få søkere. Stillingen ble utlyst – ingen søkte. Etter det ble det utlyst 2 x 50% stillinger. Da fikk de søkere. Jeg ble i praksis presset ut. Det er ikke unaturlig å koble disse onde handlinger med beskyldningene fra Groruddalens begravelsesbyrå.
Romsås – avslutningen – pilotprosjektet. De kalte det et pilotprosjekt. I gjennom det ville jeg kunne bruke evnene mine som regnskapsfører – og videre evnen til å ha kontakt med folk av forskjellige typer. Prosjektet kan sammenfattes slik – og den har hele tiden vært muntlig: (ingen har hittil stilt spørsmål ved den i ettertid)
Oppgavene jeg hadde på Romsås – og deres utførelse. Med unntak av sparket fra sognepresten under en sykemeldingsperiode finner jeg ikke spor etter klage på hvordan oppgavene ble utført under tiden på Romsås. At jeg ikke fikk fortsette der må bero på andre grunner. Det er nærliggende å tro at grunnen er ondsinnede rykter fra Trefoldighet menighet og fra Groruddalens begravelsesbyrå ved Otto Arnt Welle.
Ettersom jeg har hatt nesten hele min arbeidsdag i kirken i Oslo og er tidvis blitt trakassert like lenge, vil jeg her komme med min opplevelse av alle disse årene. Jeg ble mobbet fra stillingen som kirketjener i Trefoldighetskirken i 1988. Da jeg fra 1990 og fremt til 1995 søkte på en hel rekke stillinger, ble jeg dolket i ryggen av KFO (Kommunlansattes fellesorganisasjon) da jeg ba om hjelp på grunn av forbigåelser. Senere har det vært en hel rekke hendelser som vil bli omtalt. Høsten 1995 fikk jeg til slutt en stilling som klokker – 78% og som kirketjener 22%. Da hadde jeg søkt på kirkelige stillinger i ca. 5 år.
Vi er nå kommet frem til høsten 1995 og til Romsås kirke. Kirken ble vigslet i juni 1995. Jeg var blitt ansatt som 78% klokker og 22% kirketjener. Stillingene var kommunale. Det ble allerede under intervjuet før ansettelsen opplyst at kirketjenerdelen kun var midlertidig – at jeg skulle bli 100% klokker. Klokkerstillingene var høyere gasjert og var regnet som et avansement i forhold til kirketjenerstillingene. Det er naturlig å dele opp tiden på Romsås i to deler. Tiden før og etter skifte av arbeidsgiver.
Romsås kirke slik den fremstår i dag.
Den nye kirken på Romsås – vigsling – nye stillinger. Kirken på Romsås ble vigslet 11. juni 1995 med bl. a. HKH Kong Harald til stede. I følge referat fra menighetsrådets møte 14. mars 1994 ble det avsatt midler til organist 15 timer pr. uke. Det ble tildelt 78% stilling som klokker og 50% kirketjenerstilling. Menighetsrådet ønsket å dele opp annerledes. De ønsker 1 hel stillling som klokker og kirketjener samt 28% stilling som renholder. Slik ble det. I annonsen ble begge stillinger utlyst.
Kirken i Oslo – veien videre. Det ble arrangert et møte i Staffeldsgate om den nye kirkeloven og fremtiden for kirken i Oslo. I et brev fra sognepresten blir jeg invitert til møtet som skal holdes 30. august – altså dagen før jeg skal begynne på Romsås. Det er ikke mye jeg husker fra møtet. Ett tema, som var viktig for meg, var spørsmålet om daglig ledelse. I en skrivelse som jeg kun har deler av står det under punktet «6.5 Administrativt ansvar og daglig ledelse i den enkelte menighet». «Som hovedregel (med nødvendige lokale tilpasninger) foreslår arbeidsgruppen at klokkerstillingene oppgraderes til konsulentstillinger.»
«Diakonen var opprørt over dette og mente jeg var illojal»
Daglig ledelse på Romsås – samarbeidet. Som nevnt over var det kapellanen med ansvar for Romsås sogn som var daglig leder for sognet. Vi samarbeidet godt. I praksis drev vi menigheten sammen. Det som lot vente på seg var ansettelse av kirketjener i 22%. Dette for at min stilling skulle bli 100% klokker – noe jeg var forespeilet ved ansettelsen, under møtet i Staffeldtsgate 30. august 1995 og ved kursene avholdt av Oslo kommune. Begge stillingene ble etter hvert for mye. Det kommer mer om det senere.
Julaften 1995 – transport av uføre. Under gudstjenesten 22. oktober ble organisten og jeg innsatt offisielt i våre stillinger. I følge sak i menighetsrådet 77/95 Program m.m. Så skal det arrangeres julemiddag i kirken. Bak dette står Bydelen, Eldresenteret, Diakonen og Frivillighetssentralen. Flere av gjestene var funksjonshemmede, både fysisk og psykisk. Hjemtransporten ble jeg ansvarlig for. Dette var ikke planlagt – jeg måtte ta det «på sparket» Mange var så syke at de ikke kunne gjøre rede for hvor de bodde. Dette ga jeg tydlig uttrykk for i ettertid. Diakonen var opprørt over dette og mente jeg var illojal. Det kom flere angrep fra henne.
Ansvarsfordeling – arbeidsbeskrivelse. Under sak 91/96 er det et punkt om arbeidsbeskrivelse. Det står: «Arbeidsbeskrivelse for klokker/kirketjener skal settes opp av Dag sammen med Paul og Jon» Fortsatt ventet jeg på at det skulle komme kirketjener i 22%. Det begynte å bli for mange oppgaver. Jeg ventet fortsatt på signaler på at stillingen min skulle oppgraderes.
Den nye kirkeloven – daglig leder. Sak 100/96: Orientering v/Paul og Ola. Kirkeloven har sirkulert på forhånd og rundskriv fra KA angående habilitetsreglene i kirkeloven ble delt ut på møtet. Foreløpig står det i presteinstruksene for Oslo bispedømme at presten er daglig leder for menigheten. Det er planer for oppjustering av stillinger slik at hver menighet har en annen daglig leder. Dette er ikke hjemlet i kirkeloven annet enn for menigheter der menighetsrådet har fellesrådsoppgaver. Det er er uklart hva «Daglig leder» skal være leder for. Vi avventer nærmere informasjon fra KA, fellesrådet og bispedømmet. Inntil noe annet evt. er vedtatt av menighetsrådet er Paul daglig leder for menigheten.
Kommunalansattes fellesorganisasjon (KFO). Som kjent så søkte jeg hjelp fra Kommunalansattes fellesorganisasjon. Jeg hadde søkt på en rekke kirkelige stillinger og var blitt forbigått ansennitetsmessig på de fleste. I et brev fra april 1995 ber jeg om hjelp. Den fikk jeg ikke, men ble dolket i ryggen. Nå, som jeg endelig var ansatt i kirken igjen, ble det et ikke uvesentlig press for å få meg som medlem. Jeg hadde i mellomtiden blitt medlem i Norges funksjonærforbund (NOFU).
Kurs i daglig ledelse i menighetene. I november 1996 arrangerte Kirkevergen i Oslo kurs i daglig ledelse. Dette fordi bl. a. klokkerstillingene skulle oppgraderes til stilling som daglig leder av menighetene. Jeg var der. Kurset ble arrangert over flere ettermiddager/kvelder på Val skole. Tanken var, slik det ble presentert, at jeg skulle være daglig leder i 50% stilling og 50% klokker. Det skulle ansettes kirketjener.
Forskrifter for budsjett og regnskaper etter den nye kirkeloven. Referatet fra menighetsrådets møte i desember: Sak 105/96: Det er kommet forskrifter for budsjett og regnskaper etter den nye kirkeloven, som blir gyldige fra januar 1998. Det skal være et felles system, det skal komme kurstilbud fra kirkevergen. Det refereres antagelig her til kurset jeg deltok på i november 1996.
Fremover – fra menighetens årsmelding 1996. Følgende er sakset fra årsmeldingen for 1996 – Romsås sokn. » Fra 1/1 1997 trådte den nye kirkeloven i kraft. Den gir nye og bedre muligheter for kirken å drive sitt arbeid på egne premisser. Det fører også til nye utfordringer i tiden som kommer. Menighetsrådet vedtok på vårparten å arbeide for å få til kirkegård/urnelund ved Romsås kirke. Dersom alle parter går inn for det og saksgangen går noenlunde greit, kan ny kirkegård kanskje stå klar om ti år. Vi sendte i første omgang en forespørsel til bydelsutvalget om de ville motsette seg disse planene. De vedtok i høst at de ikke hadde noe imot at menigheten fortsetter arbeidet for kirkegård/urnelund ved Romsås kirke. Vi går nå videre med å sende brev til forskjellige kirkelige og offentlige etater.»
Innlegget ble opprinnelig publisert 10.september 2022. For kronologiens skyld er publiseringsdatoen satt til tiden det hendte.
