Innlegg

Publisert

2000.11.01 Iladalen kirke – Den gode tiden frem til 27. mars 2003 – Da ble jeg jaget.

Dette kunne vært en god tid. På tross av elendige kontorforhold hadde vi det veldig trivelig vi ansatte i Iladalen kirke. Men, det ble angrep fra dag èn. Sognepresten på den tiden, Kjell Olav Bø hadde ett stort problem. Jeg hadde en bedre avtale med hensyn til frisøndager enn Sagenes egen kirketjener. Det ble et krav at min avtale skulle bli dårligere. Dette nektet jeg. Videre ble det mye frem og tilbake med hvilke menigheter jeg skulle føre regnskaper for. Iladalen ble tvangssammenslått med Sagene. Sognepresten tok kontroll over begge menighetene. Det ble riktig utrivelig. Jeg ble dårlig behandlet og protesterte på det. Denne delen ender med møtet 27. mars 2003 hvor jeg ble truet med oppsigelse. Det fremkom også beskyldninger om grovt munnbruk i den grad at «Ingen vil jobbe sammen med meg» Videre fremkom det beskyldninger om urettmessig fravær»

Innledning – De kalte det et pilotprosjekt. I gjennom det ville jeg kunne bruke evnene mine som regnskapsfører – og videre evnen til å ha kontakt med folk av forskjellige typer. Prosjektet kan sammenfattes slik – og den – avtalen – har hele tiden vært muntlig: (ingen har hittil stilt spørsmål ved den i ettertid)

  • Prosjektet var en kompensasjon fordi jeg ikke ble daglig leder/menighetsforvalter på Romsås slik jeg var lovet.
  • Jeg skulle være klokker i en menighet.
  • Jeg skulle være regnskapsfører for «et par» menigheter.
  • Jeg skulle få regnskapskurs/opplæring
  • Regnskapsavdelingen skulle være ansvarlig for den nødvendige og til å begynne med daglige oppfølgingen av regnskapsføringen.
  • De som ivret mest for prosjektet var IT-avdelingen hos kirkelig fellesråd, og en Regnskapsavdelingen samme sted..
  • Klokkerdelen og «administrasjonen» av det hele ble ivaretatt av Personalavdelingen. Det er regnskapsdelen av prosjektet som mest blir omtalt her.
  • Iladalen kirke og arbeidet der beskrives i en egen del.

Hvorfor svarte jeg ja til prosjektet? Kirkelig fellesråd kunne sikkert, med loven i hånd plassere meg i Iladalen kirke. Jeg vet ikke hvor sterkt «Arbeidsgivers styringsrett» sto på det tidspunket. Under følger noen momenter.

  • Det var ingen tvang eller trusler.
  • Etter den modellen som er skissert i innledningen – og etter de løfter/signaler fra Oslo kommune ved ansettelse opplevdes dette som et avansement.
  • Jeg slapp å gjøre kirketjeneroppgaver.
  • Jeg slapp å reise 22 km pr. dag – noe som koster en del.

Iladalen kirke – starten. Antagelig var det første november 2000 at prosjektet ble satt i gang. Annenhver søndag var arbeidssøndag med tjeneste som klokker i Iladalen kirke. Fire formiddager (10:00 til 14:00) i uken hadde jeg kontortjeneste i Iladalen kirke. Som en midlertidig ordning hadde jeg ettermiddagene i Paulus kirke for å få orden på regnskapene – samt å gjøre tradisjonelt kontorarbeid som er typiske klokkeroppgaver. Det ble etter hvert klarlagt at regnskapsføringen skulle gjøres for Oslo domkirkes menighet og for Gamle Aker menighet.

Regnskapsførsel i Paulus menighet. Først måtte regnskapene for Paulus menighet fullføres. Kontorforholdene i Paulus kirke er lite tilfredsstillende. Foruten kontor til sogneprest og diakon var det et klokker/kirketjenerkontor i mellom. Kapellanen og organisten hadde sine kontorer på galleriet i kirkeskipet. Arbeidsplassen – når man trekker fra plass til PC og telefon er ca. 60×60 cm som skal deles på to. 1. januar 2001 begynte den nye menighetsforvalteren i Paulus – som også skulle være med å dele samme kontorplassen. Det ble også forventet at jeg skulle være med å lære henne opp. (jeg kunne ikke bli daglig leder/menighetsforvalter på Romsås – men er god nok til å lære opp andre.) For å fullføre regnskapene for Paulus menighet var det helt nødvendig å ha tilgang til PC med regnskapsprogrammet. Med tre personer som skulle dele kontoret ble dette vanskelig. Jeg forsøkte tidlig ettermiddag, kveld og sen kveld. Alltid var kontoret opptatt. For å holde fristen måtte jeg finne en løsning. Fortsatt inspirert av prosjektet tok jeg min private bærbare PC sammen med en liten skriver, opprettet «kontor» i gangen – fikk etter mye strev installert programvaren på denne og fikk for det meste fullført regnskapet der. Det skjedde noe med maskinen i denne «operasjonen.» Det ble skader på skjermen – økonomisk umulig å reparere – skaden kan komme av f. eks. overspenning. Jeg har tre ganger forsøkt å få erstattet skaden hos kirkelig fellesråd – de nekter! Jeg måtte til slutt «ta regnskapet hjem» for å fullføre det der. Det fulgte med en installasjonsbeskrivelse for regnskapsprogrammet – laget av fellesrådet. I denne var det en feil – det tok ca. 100 timer å finne ut av det.

Regnskapsførsel for Domkirken og Gamle Aker menigheter. Avtalen hadde en del som omhandlet opplæring/kurs samt at Regnskapsavdelingen skulle være den «daglige livline» Dette var løfter gitt muntlig – som jeg stolte på. Videre ble det lovet – når det ble klart at jeg skulle være regnskapsfører for Gamle Aker og for Domkirken menigheter at regnskapene skulle være ferdige, avstemte og at på begge steder skulle det stilles kontorplass til rådighet. Jeg ventet nå på «klarsignalet». De første signaler på at noe var galt var følgende:

  • Ingen av de to stedene hadde kontorplass allikevel.
  • Jeg foreslår da at regnskapsføringen kan foregå i Iladalen kirke – som da samtidig ville ha betjening i en lengre periode av dagen. Dette avslo Kapellanen med ansvaret for Iladalen sogn, da han var redd Iladalens arbeidstid ville lide under denne ordningen.
  • Jeg tilbød meg da å føre regnskapene hjemme – men på den betingelse at jeg fikk utgiftene dekket. Jeg hadde behov for en dataskjerm. Jeg ber fellsrådet om å gå til innkjøp av en LCD-skjerm. Dette ble for dyrt. I stedet ville de låne meg en bærbar PC. Dette viste seg å være av den helt tidlige typen med såkalt passiv skjerm – i praksis uegnet – og hvem fører regnskap profesjonelt på bærbar PC?
  • Nå hadde plutselig Gamle Aker menighet kontorplass allikevel.?
  • Regnskapsavdelingen – som skulle være «den daglige livlinjen» var tilgjengelig bare ca 1 av 10 ganger jeg forsøkte å nå den. Det var aldri noe mer kursing eller opplæring. (mulig med unntak av et intro-kurs for regnskapsprogrammet Rubicon) Det ble foreslått at Regnskapsavdelingen kunne kontaktes via SMS – men hvem skulle betale mobilabonnementet etc.?
  • Til slutt ble det foreslått at det skulle føres regnskap for enda en menighet – Oppsal.

Med all usikkerheten om kontorer, opplæring og maskinvare – samt enda en menighet å føre regnskap for opplevde jeg situasjonen utrygg – og at det ble direkte uansvarlig å – uten å ha noen formell regnskapskompentanse og uten den lovede «livlinjen»- føre regnskap for de store og aktive menighetene Gamle Aker og Domkirken. Dette meddeler jeg Personalavdelingen i en e-post 12. februar 2001 (originalen er ikke tilgjengelig – men er brukt i svar til meg fra Personalavdelingen). Etter det ble det stille. Jeg tror jeg tok ut ferie – overført fra år 2000 – det finnes noe dokumentasjon om dette) Jeg ble innkalt til et møte 23. april 2001 om arbeidsforholdene med Personalavdelingen. Jeg tror ikke det ble skrevet noe referat fra møtet – jeg husker ikke noe.

Skadet PC – krav om erstatning. Jeg forsøkte flerer ganger å få dekket mine utgifter i forbindelse med prosjektet. Hovedsaklig skadet PC. I e-post av 26. februar 2001 krever jeg dekket ødelagt PC. I brev av 24.09.2001 forsøker jeg igjen å få dekket den skadede maskinen og utgiftene dekket. Det kom ikke noe svar som jeg kan huske. Etter råd fra IT-avdelingen i kirkelig felleråd, tror jeg, sendte jeg samme brev en gang til – og avdelingen ville støtte meg overfor Økonomiavdelingen. I e-post datert 22.01.2002 til IT-avdelingen sender jeg som vedlegg brev av 24.09.2001. IT-avdelingen svarer i e-post av 24.01.2002 – vi håper det beste og jeg takker i e-post av 31.01.2002. I e-post av 11.02.2002 blir mitt krav avslått – de mente jeg skulle bruke den maskinen de stilte til rådighet – maskinen var i mine øyne ubrukelig. (se «Paulus») Etterjulsvinteren 2001 – det har kommet rykter om at jeg skal «omplasseres» skriver jeg en liste som overleveres Personalavdelingen under en samling i Tonsen kirke. Her lister jeg opp krav som må innfris før jeg flytter noe sted – bl. a. krav om dekning av skadet PC – antagelig er dette 4. gangen jeg forsøker.

Regnskapsføringen i Sagene og Iladalen menigheter. Jeg hadde allerede påtatt meg oppgaven å føre regnskapet for Iladalen menighet. Dette fordi det var tungvint å sende alle bilag til Kirkelig fellesråd i Oslo, som videresendte til et eksternt regnskapsfirma. Det var avtalt høsten 2000 på Romsås at jeg skulle føre regnskap for «et par menigheter» (Se «Innledningen.») Iladalens kontor var flyttet til Sagene forsommeren 2001. For å oppfylle avtalen kontaktet jeg fellesrådet for om mulig å føre regnskapene for Sagene menighet i tillegg. Disse regnskapene var til da ført eksternt. Dette lot seg ordne – jeg førte nå regnskap for to menigheter som avtalt. Jeg skrev også en evaluering av prosjektet i februar 2001 samt en oversikt.

Klokker i Iladalen kirke – første møte – kontorlokalene. Det som overrasket meg når jeg startet opp i Iladalen kirke var kontorforholdene. Det var i november 2000. Noe tidligere var gulvet i – det som skulle bli biblioteket – blitt lakkert. En sterk lukt av lakk og tynner fylte luften det første året. Ventilasjonsanlegget for hele kirken var skadet ved en brann – og hadde derfor ikke fungert på mange år. Videre var en gang/venterom omgjort til kontor for klokker og kirketjener. Ca. halve kontoret var dekket av et skrivebord – en gammel kopimaskin samt noen hyller og et jernskap utgjorde resten av inventaret. Både prestekontoret/sakrestiet var uten ventilasjon og lufteluker. Klokker/kirketjenerkontoret hadde dessuten kun et lite farget vindu som ikke kunne åpnes i et hjørne bak kopimaskinen. Hele kirken var, og er enda preget av rot. Et hvert ledig hjørne er det tilfeldig satt fra seg ting. Etter en tid – jeg tror det var i mai 2001 sa kirketjeneren opp sin stilling og sluttet. Dette gjorde det enda mer rotet – ingen har ansvaret for rydding, innkjøp, forberedelser til arrangementer etc. Å arbeide under slike forhold er en påkjenning i lengden. I en e-post til Personalavdelingen i kirkelig fellesråd 26. februar 2001 påpeker jeg vesentlige mangler ved kontoret og kommer med praktiske forslag til løsninger. Videre, etter avtalen fra Romsås (projektet – 2. avsnitt. – «Hvorfor jeg sa ja til avtalen.») var det ikke min oppgave å gjøre kirketjenerens arbeide – det var viktig for meg å markerer dette – at avtalen skulle holdes og at å pålegges kirketjeneroppgaver regnes som degradering.

Iladalen – ansatte – første møte. Møte med de ansatte i Iladalen kirke var en positiv overraskelse. Jeg opplevde å finne tonen med alle ansatte, Kapellanen – som også var daglig leder for menighetens virksomhet, Kirketjeneren og Organisten. Alle disse tre ble mine venner – og er det fortsatt.

Sognepresten på den tiden heter Kjell Olav Bø. Sognepresten i Sagene – som også er kapellan-II`s overordnede begynte allerede første eller andre uken å ville omgjøre min instruks i forhold til frisøndager. Om dette var for egen regning eller etter oppdrag for Kirkelig fellesråd i Oslo vet jeg ikke. Dette skapte en meget dårlig stemning allerede fra starten. Det skulle bli mange ubehaglige opplevelser med ham før jeg ble kastet ut 27. mars 2003.

Personalavdelingen – møte 23. april 2001. I e-post fra Personalavdelingen blir jeg innkalt til møte 23. april kl. 13:00. Temaet var mitt arbeidsforholdet. Jeg kjenner ikke til noe referat fra møtet – selv tok jeg ingen notater – og husker ikke mange detaljer kun uttalelse fra Personalavdelingen: «Vi har ikke råd til at noen går rundt og bare driver«. Antagelig var dette som kommentar til at jeg ba om at avtalen fra Romsås skulle overholdes. Jeg opplevde dette som en fornærmelse!

Organisten i Sagene kirke – oppsigelsessak. For de fleste som har en kirkelig tilknytning – og for mange andre – er rettsaken mellom organisten i Sagene og Kirkelig fellesråd i Oslo kjent. Saken var egentlig mellom Sogneprest og organisten. Administrasjonen for Sagene menighet hadde en periode flyttet til lokaler I Iladalen kirke. Denne saken satte et tydlig preg på arbeidsmiljøet – noe som også virket inn på min situasjon. Etter at saken var avsluttet i rettsapparaten begynte sognepresten å plage meg. Det skulle bli mange episoder med ham.

Flytting til Sagene – samlokalisering av kontorene. Om det er en sammenheng mellom dommen i saken mellom kantoren og Kirkelig fellesråd på den ene siden og alarmerende meldinger om dårlig økonomi på den annen side vet jeg ikke. Dommen påla arbeidsgiver å betale kantoren kr. 500.000 i kompensasjon. Uansett – for å spare penger – skulle en rekke menighetskontorer slås sammen – og blandt disse skulle Iladalens kontor flytte til Sagene. Jeg satte også flyttingen i sammenheng med klagen på kontorforholdene i Iladalen nevnt i e-post til Personalavdelingen – i Kirkelig fellesråd – datert 26. februar 2001. Flyttingen ble høyt profilert som «to kontorer under samme tak» (det er blitt sådd tvil om dette bl. a. fra sogneprestens side – men Organisten i Iladalen vil kunne bekrefte denne «markedsføringen».) Det var sommer, Kapellanen var på ferie – menighetsrådet «var for alle vinder» I ettertid er det blitt kjent at sognepresten utnevnte seg selv til daglig leder for begge kontorene – for Sagene og Iladalen menigheter – uten at hverken Kapellanen eller menighetsrådet for Iladalen kjente til det. Et nytt slag var at – i sogneprestens verden – i stedet for to kontorer under samme tak som det var blitt reklamert med – var det ett felles kontor – at han skulle kunne «dra veksler på meg». Dette motsatte jeg meg sterkt – det var ikke etter avtalen fra Romsås høsten 2000. Det var med bange anelser jeg gikk fremtiden i møte.

Inventar fra Kreditkassen til Sagene og Iladalen menighetskontor. Møblementet i det rommet som skulle være mottagelse/resepsjon var forsiktig sagt stusselig. Kreditkassen på Grünerløkka skulle bygge om sine kontorer. De skulle kvitte seg med bl. a. resepsjonsdisken. Med litt ombygging ville den vært ideell som resepsjon i menighetskontoret. Jeg anmoder sognepresten, Kjell Olav Bø, om han kunne dra ned til banken for å se. Det gjorde han ikke. Jeg skaffet transport og hjelp for å frakte disken til menighetskontorene. Da ville de ikke ha den. Etter det var sognepresten frekk nok til å be meg skaffe transport til avfallstomta. Det var takken for den innsatsen.

Iladalen – kirketjeneren slutter. Etter at kirketjeneren i Iladalen sluttet ble det enda mer rot og kaos i Iladalen kirke. Man kunne aldri vite hva som var gjort ferdig før en gudstjeneste. Det mangler alltid ett eller annet. Fyrstikker, kirkevin, oblater, en penn til å føre dagsregister måtte man lete lenge etter. Kommer det noen og ordner kirkekaffe??. Det ble stadig lagt et press på meg – at jeg skulle gjøre disse oppgavene – noe jeg ikke hverken kunne eller ville – jeg hadde en avtale fra Romsås høsten 2000 – som var en kompensasjon – den skulle ingen rokke ved.

Brev fra Kirkelig fellesråd om arbeidsplan. Det kom brev datert 10. september 2002 undertegnet Personalavdelingen. Det opplyses først at jeg bruker for mye tid i forhold til regnskapsføringen. Videre «finner vi det hensiktsmessig at du dekker 20% av Kirketjenerens stilling fra…» Dette betyr renhold. Som nevnt tidligere takket jeg ja til «Pilotprosjektet» fordi jeg da slapp kirketjeneroppgavene som etter min tid som kirketjener også var tillagt renhold. Dette var en stygg provokasjon og en degradering. Jeg nektet. Sogneprest Kjell Olav Bø begynte å plage meg allerede første eller andre uken etter oppstart. Nå skulle han være min daglige leder. I en e-post til Personalavdelingen datert 10. september 2002 sier jeg klart ifra at det ikke kommer på tale med noen kirketjeneroppgaver. Videre, i et stabsmøte, kommmanderer sogneprest Bø meg i «beste prøyserstil» å gjøre oppgaver som ikke var tillagt min stilling. Jeg nektet!

Iladalen menighet – daglig ledelse. Menighetsrådet hadde møte 1. november 2002. Sak 28/02 Daglig ledelse i Iladalen menighet. Dag Adahl fratrådte. Vedtak:
«Menighetsrådet foreslår overfor Kirkelig fellesråd at klokker- og kirketjenerstillingen slås sammen med daglig leder-funksjonene og at det opprettes en ny daglig leder-stilling i 100 prosent som ivaretar alle tre stillingenes ansvarsområde.» Ettersom at jeg fratrådte var jeg en kandidat til stillingen som daglig leder.

Omorganisering igjen – møte 10. januar 2003. Personalavdelingen og Kirkevergen innkaller til møte. De har sondert mulighetene for meg. Hva det er, står ikke i innkallingen, men vil bli presentert under møtet. Jeg hadde tidligere overrakt en liste til Personalavdelingen. Den inneholdt bl. a. en overikt over provokasjoner som jeg ville ha kompensasjon for. Se under:

  • Lære opp daglig leder på Romsås uten selv å kunne bli daglig leder.
  • Lære opp daglig leder i Paulus uten selv å kunne bli daglig leder.
  • Lære opp daglig leder i Markus – de har ansatt en person der med ledererfaring – fra å lede kor!?
  • Forsøkt lurt til å skrive under arbeidplan ved hjelp av direkte løgner.
  • Vaske i Sagene i 10% stilling –( istedet for å bli daglig leder på Romsås)
  • Utsagn fra Kirkevergen “ …får du en ny sjanse”
  • Utsagn fra Personalavdelingen “…..og de tar imot deg!”

Enda et møte – rot med tidspunkt. Fredag 7. februar 2003 kontakter Kirkevergen meg pr. telefon for å avtale enda et møte. Klokkeslettet passet dårlig. Kirkevergen skulle forsøke å få tidspunktet endret og å melde fra om nytt tidspunkt. Det kom ikke noen tilbakemelding. Jeg tolket det slik at møtet ikke ble noe av. Jeg møtte ikke – og ble straffet for det. Det kom brev fra fellesrådet ved Personalavdelingen. Her er noe av innholdet:

«Da du ikke var villig til å møte på gitt klokkeslett, må vi dessverre informere deg skriftlig og uten drøfting om endring av arbeidssted»

«Det er besluttet at du endrer arbeidssted fra Sagene og Iladalen menigheter, til området for Oslo indre Øst, det vil si Kampen, Grønland, Vålerengen og Gamlebyen menigheter»

«Din arbeidstilknytning vil etter 01.04.03 være soknene i Oslo indre Øst. Kirkeforvalteren som skal tilsettes innen nevnte dato, vil legge arbeidsoppgaver som hører inn under din stillingskategori.»

Brev til Kirkelig fellesråd med krav. Jeg skriver brev til fellesrådet og klager på dette som er beskrevet i brev av 20. februar 2003 og som er sitert over. Det kommer svar fra Personalavdelingen datert 3. mars 2003. Alle mine krav er avslått. Jeg skriver også brev til Romsås menighet. Der krever jeg å få komme tilbake dit fordi «pilotprosjektet» viser seg å være rent lureri.

Møte 27. mars 2003 – presset til å underskrive arbeidsavtale. I et brev datert 13. mars 2003 blir jeg innkalt til møte med Kirkevergen og Personalavdelingen. Det var et skrekkelig møte. Jeg tenkte at, om jeg forteller Kirkevergen alt jeg har opplevd i siden tiden i Trefoldighetskirken vil Kirkevergen forstå. Det var en total feilberegning. Kirkevergen snudde alt jeg fortalte og brukte det mot meg. Det var en total overkjøring og jeg ble presset til å underskrive en arbeidsavtale. Om ikke ville skrive under ville jeg bli oppsagt. Her er et notet fra den tiden. Det fremkom også grove beskyldninger mot meg fra Sagene menighetskontor.

«Aldri har jeg opplevd verre bølle – og fått verre juling. De som kjenner meg vet at jeg var i forhør hos KGB og det polske sikkerhetspolitiet i desember 1986. Mine opplevelser i Polen vinteren 1986 var som en søndagsskole i forhold. Jeg husker ikke særlig mye fra den dagen – og heller ikke uken.«

Beskyldninger om grovt munnbruk. Kirkevergen beskyldte meg under møte 27. mars 2003 for å ha et så grovt munnbruk at ingen i Sagene menighetskontor ville jobbe sammen med meg. Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen.

Beskyldninger om urettmessig fravær. Under et møte om bemanningssituasjonen i Sagene og Iladalen, med bl. a Prosten tilstede, fremkom det beskyldninger mot meg om urettmessig fravær. Jeg var ikke tilstede på dette møtet men er referert fra en absolutt pålitelig person.

Advarsel mot en i staben. En annen pålitelig person advarer meg mot en annen ansatt. «Vedkommenede er en mye større trussel mot deg enn du vil forstå»

Neste innlegg: 2003.03.27 Møte med Personalavdelingen og Kirkevergen.

Publisert

2003.03.27 Møte med Personalavdelingen og Kirkevergen.

Utover vinteren 2003 ble det en dårlig stemning. Det var forskjellige møter. Ved ett møtene av ble tidspunktet rotet til. Jeg kom ikke til møtet – det ble det bråk av. Jeg ble truet til å underskrive en arbeidsavtale. Hvis ikke ville jeg bli sagt opp. Det var en ydmykende forestilling. Det ble fremsatt en rekke løgnaktige påstander. Jeg trodde, veldig naivt viste det seg, at om jeg fortalte Kirkevergen om mine opplevelser ville han forstå hvorfor ting var blitt som de er. Dette var en dumhet. Kirkevergen snudde alt og brukte det mot meg. Etter dette møtet var det sykemeldinger og tiltak i regi av NAV frem til begynnelsen av 2005.

Brev datert 10. februar 2003 om arbeidstilknytning. Personalavdelingen var fullt klar over at jeg, på grunn av søvnproblemer, fungerer dårlig tidlig på formiddagen. Allikevel legger de møter tidligere enn den vanlige arbeidstiden jeg hadde. Jeg svarer på dette brevet – datert 21. februar 2003. I dette brevet ble forhistorien presentert og de løfter som ble gitt da jeg begynte på Romsås og løfter i forbindelse meg den nye kirkeloven og daglig ledelse i menighetene.

Møte 27. mars 2003 – en total ydmykelse. Møtet var satt i scene for å ydmyke meg mest mulig. Tidspunktet var selvfølgelig ikke tilfeldig valgt. De visste at jeg fungerer dårlig på dette tidspunktet og de visste at det var min 49 årsdag. At Kirkevergen skulle delta på møtet var heller ikke kjent. Hadde det vært kjent ville jeg ha hatt støtte av foreningen. Jeg ble utsatt for en tordentale om hvilken forferdelig person jeg er. Jeg ble presentert for en ny arbeidsavtale . Om jeg ikke underskrev ville jeg bli sagt opp. Under dette presset og på det tidspunktet av dagen hvor jeg fungerer dårlig skrev jeg under avtalen. Jeg angret senere. Advokaten i NOFU – Norges funksjonærforbund mente at dette var en dumhet. Punktene som ble brukt mot meg:

At jeg hadde hatt ekstrajobb i begravelsesbyrå under de første år i Trefoldighetskirken.
At jeg hadde hatt jobb som taxisjåfør mens jeg var klokker og kirketjener på Romsås.
At jeg hadde grovt munnbruk – brukte ord som Kirkevergen ikke kunne ta i sin munn. (Sagene menighet er tilskrevet i ettertid med ønske om en forklaring.)
At jeg hadde vært vanskelig å samarbeide med.
At jeg ville tilbake til Romsås fordi Kirkelig fellesråd i Oslo ikke hadde holdt avtalen fra høsten 2000.
At jeg var sykemeldt under bispevisitasen. (egenmelding)
At jeg hadde skrevet til Romsås menighet for å meddele at jeg kommer tilbake dit – samtidig skrevet til Kirkelig fellesråd og meddelt det samme.
At jeg hadde samlet på alle dokumenter, e-poster etc. (Dette hadde jeg betrodd Kirketjener i egenskap av verneombud for alle kirkelig ansatte i Oslo)

Hensikten med møtet – ny arbeidsavtale. Hensikten med møtet utover det som er beskrevet over er at jeg skulle underskrive en ny arbeidsavtale. Jeg vegret meg fordi jeg mente at kirkelig fellesråd i Oslo først burde innfri avtalen inngått høsten 2000 – som var en direkte kompensasjon for at jeg ikke ble daglig leder på Romsås. Det hadde vært en del korrespondanse med fellesrådet i forkant som hadde gjort at situasjonen hadde tilspisset seg.

Neste innlegg: 2003.03.30 Omplassering fra Iladalen til Oslo indre Øst – sykemelding. Perioden frem til 1. januar 2005.


Publisert

1997.12.01 Romsås kirke – Ny arbeidsgiver – oppgradering av stillingen.

Vi er kommet til 1997. Det var dette året vi fikk ny arbeidsgiver. Det var også dette året problemene begynte. Jeg var forespeilet å bli daglig leder på Romsås – arrangementet var tenkt slik at jeg skulle være 50% klokker og 50% daglig leder. Det er også dette året at Otto Arnt Welle, tidligere innehaver av Groruddalens begravelsesbyrå, skulle henge meg ut i Dagsavisen som pedofil. Saken ble kjent blandt kollegaene på Romsås. Jeg bidro sikkert selv også. Det ble etter hvert et merkbart stemningsskifte. Det var ikke lenger snakk om meg som daglig leder. Jeg protesterte – og ble jaget.

Menighetsforvalter – daglig leder. I følge referatet fra menighetsrådets møte 21. januar 1997 så er spørsmålet om daglig leder, menighetsforvalter, diskutert på planleggingsdagen for stabene i Grorud og på Romsås og begge menighetsrådene. Det er nå snakk om felles menighetsforvalter for Grorud og Romsås. Hvor ble det av min stilling som 50% daglig leder og 50% klokker? Under møte i menighetsrådet 11. februar ble «saken luftet» og skal tas opp på felles MR med Groorud 12. mars.

Menighetsrådene på Romsås og Grorud – felles møte 12. mars 1997. «Felles menighetsforvalter for Grorud og Romsås. Etter at den nye kirkeloven kom, skal det opprettes menighetsforvalterstillinger. Vi må diskutere hva vi ønsker at skal ligge i stillingene og i hvilken grad de vi nå har ansatt som klokker/kirketjener kan fylle disse oppgavene. Aktuelle oppgaver er sekretærfunksjon for menighetsrådene, daglig leder for de ansatte utenom prestene, økonomistyring og regnskapsføring. Paul og Ola får fullmakt til å sette opp søknad om en stilling i hver menighet, subsidiært en stilling på deling. «

Bildet er midlertidig. Det vil bli erstattet med et interiørbilde fra Romsås.

Menighetsrådene for Romsås og Grorud har igjen felles møte 11. november 1997. Sak «F84/97: Høring fra Fellesrådet om ny normalinstruks for klokker, og om daglig leder, v/ Arne Wold. Vedtak: saken tas opp igjen i de enkelte menighetsråd.»

Groruddalens begravelsesbyrå – hevnen. Høsten 1997 ble jeg kalt inn til Kapellanen for Romsås sogn. Han hadde hatt besøk av en nabo som er journalist i Dagsavisen. Journalisten hadde deltatt i et program på NRK om å ha en pedofil person i nabolaget. Etter dette hadde han fått telefon fra Otto Arnt Welle. Han utga seg for å være tidligere politimann. Budskapet var at det var en pedofil til på Romsås. Han er klokker og kirketjener. Journalisten ble gjort kjent med arbeidstvisten jeg hadde hatt med Otto Arnt Welle og skjønte med en gang at dette var hevnen. Ettersom han var blitt blandet inn i dette krevde han at saken skulle anmeldes. Min forening hyret en advokat som er spesialist i injurierett til å skrive anmeldelsen. Den ligger her. (pdf) Ettersom at det ikke ble noe mer snakk om meg som daglig leder og at jeg til slutt ble jaget fra Romsås er det vanskelig å ikke sette dette i sammenheng..

Nytt menighetsråd – nye planer. Det nye menighetsrådet har sitt første ordinære møte den 20. januar 1998. Sak 011/1998 «Kirkelig bemanning – ønsker fra Romsås og Grorud:»

GrorudRomsås
5050Menighetsforvalter
100100Klokker/Kontor/Kirketjener
50Kirketjener
5050Vask

Her er det skjedd store forandringer. Jeg var lovet at det skulle ansettes kirketjener i 22%. Videre var det lovet at jeg skulle bli klokker i 50% og daglig leder i 50%. I stedet velger de å legge ett nytt nivå over min stilling istedet for å la meg få et opprykk. Dette er et stygt spark fra Romsås menighets side.

Omgjøring av stilling – klokker med tilleggsoppgaver. I brev til Romsås menighet datert 30. juni 1998 opplyser personalsjefen at min stilling er omgjort fra stilling som klokker til stilling som klokker med tilleggsoppgaver. Dette kan tolkes som et avansement, men kan også tolkes som at jeg ikke skal ha stilling som daglig leder. I brev fra Kirkelig fellesråd i Oslo datert 27. oktober opplyses det at jeg har fått et opprykk – ett lønnstrinn.

Daglig ledelse i menighetene. Prestene var inntil innføringen av den nye kirkeloven daglig leder for sognets virksomhet. Etter den nye kirkeloven skulle det ansettes en daglig leder i hvert sogn slik at prestene kunne frigjøres fra administrative oppgaver – og heller bruke kreftene på prestenes hovedoppgaver. Oppgaven som daglig leder var først og fremst å ihverksette menighetsrådets vedtak og planer – men like viktig var å ha ansvar for personalet ansatt i Kirkelig fellesråd – som rådets forlengede arm.

Prestene sier fra seg daglig lederansvaret. Om det var ved nyttår 1997/98 eller ved nyttår 1998/99 at prestene sa fra seg ansvaret som daglig leder er jeg ikke sikker på. Dette var et kraftig signal til Kirkelig fellesråd – som etter prestenes mening – ikke hadde oppfylt sin plikt til å ta ansvaret for å få ansatt daglig leder. Prestene fortsatte som leder for menighetsrådets virksomhet.

Lojalitet. Selv var jeg blitt lovet at det skulle ansettes kirketjener – begge oppgavene ble til sammen for mye. Jeg valgte å stå sammen med prestene i disse spørsmålene – markere misnøyen sammen med de fordi det ikke ble ansatt daglig leder – og at det ikke ble ansatt kirketjener. Bemanningsspørsmålet var også tema for et møte engang 1998 – 1999 i Grorud menighetshus.

Kapellan-I og jeg tar menighetens ansvar sammen. Den daglige driften av menigheten – kontordrift og arrangementer – ble tatt hånd om av kapellan-I og meg – vi delte disse oppgavene. Kapellan I uttalte også at jeg fint burde kunne klare oppgavene som daglig leder.

» Hvordan kan du tro at du kan bli daglig leder – du som ikke har oversikt over det som skjer i menigheten»

Diakonen blir spurt om å bli daglig leder. Etter at det var blitt klart at jeg ikke var ønsket som daglig leder var diakonen blitt spurt om hun kunne tenke seg denne oppgaven midlertidig. Hun henvende seg til kantor/organist og meg – hun ønsket ikke denne oppgaven uten vår støtte. Vi var negative til dette.

Møte i Grorud menighetshus om bemanningssituasjonen. Etter prestenes og menighetsrådenes (for Grorud og Romsås) mening var bemanningen for dårlig. Som nevnt tidligere ble det derfor arrangert et møte – 1998 eller 1999 om saken. Tilstede var representanter for bispekontoret, kirkelig felleråd i Oslo og menighetsrådene for begge sogn. Prestene og de fellesrådsansatte (organister, klokkere og kirketjener.) var også tilstede. Interessant for min sak var en uttalelse fra personalsjefen (sluttet) Hun mente at jeg hadde for mange oppgaver – og at arbeidet er alt for omfattende. Jeg vet ikke om det ble skrevet noe referat fra møtet. En del dokumenter er forsvunnet fra mitt kontor på Romsås. I september 1999 skriver jeg til Kirkelig fellesråd i Oslo og klager min nød – så møtet må ha vært før det – det refereres til dette møte i brevet av 5. september 1999.

Sykemeldingsperioden. Som nevnt tidligere – ble jeg ved ansettelsen – gjort kjent med at 22% delen av stillingen – kirketjenerdelen kun var midlertidig. Dette var signaler menighetsrådet hadde fått fra Oslo kommune og presentert for meg allerede ved intervju før ansettelsen. Som nevnt tidligere delte kapellan-I og jeg oppgavene med daglig ledelse av menigheten. (Noen har i ettertid sagt at jeg drev den.) Det bygget seg etterhvert opp en utmattelse som førte meg til min fastlege – som henviste meg til psykiater. Det første psykiater Øivind Lier konstaterte var at jeg var utslitt og trengte hvile. Han sykemeldte meg derfor en stor del av 1999. Det faktum at jeg ikke var ønsket som daglig leder, slik jeg var lovet, ble også etterhvert en stor belastning.

Alt snudd opp ned – spark fra sognepresten. Sognepresten var til å begynne med den beste støtte jeg hadde mens jeg arbeidet i Romsås kirke. Han var prestegjeldets ansvarlige prest og var det i skrivende stund fortsatt. Under den siste sykemeldingsperioden – antagelig på våren 1999 – jeg var fortsatt 50% sykemeldt – var det en eller annen oppgave som ikke var gjort (antagelig var ikke prekenliste til avisen sendt inn) Sognepresten sier da i en spydig tone: » Hvordan kan du tro at du kan bli daglig leder – du som ikke har oversikt over det som skjer i menigheten» Det hadde gått noen rykter tidligere om at menighetene etter min sykemeldingsperiode hadde tenkt andre løsninger i daglig leder-spørsmålet. Nå var det bekreftet.

Jeg protesterer. Dette var en veldig stor skuffelse – jeg tenkte det var to grunner til dette: Rykter fra Trefoldighet menighet – brakt videre til Romsås av en tidligere arbeidsgiver. Sykemeldingsperioden. Min måte å markere dette på var at jeg trakk meg unna – dvs. i praksis at jeg ikke spiste lunsj med de andre. Jeg var utrygg for jeg forsto noen ville ødelegge for meg – Kapellanen, som jeg tror hadde sluttet på det tidspunktet, uttalte at han trodde jeg hadde «mektige fiender» i kirken i Oslo.

Ekstarordinært stabsmøte. Jeg fortsatte denne protesten mer eller mindre konsekvent. Utenom det vil jeg påstå at arbeidet ble utført forbilledlig. Etter et arrangement Skjærtorsdag 2000 – som jeg hadde gjort i stand til – men ikke deltok i – ble det holdt ekstraordinært stabsmøte pågrunn av at jeg ikke deltok i det tidligere nevnte arrangementet. Jeg ble sterkt angrepet – og tok for første gang 3 dager sykemelding (egenmelding)

Klagebrev til KfiO v/Personalavdelingen. Høsten 1999 skrev jeg til Kirkelig fellesråd og klaget på arbeidsforholdene (05.09.1999) Det kom kun et foreløbig svar – det ble lovet et svar som aldri kom….

To møter om meg og arbeidssituasjonen. Det ble – etter hva jeg husker holdt to møter hos Kirkelig fellesråd om min arbeidssituasjon – det ble en noe amper stemning – jeg uttrykte klart at jeg ikke stolte på mine kollegaer – at noen hadde ødelagt for meg. (Jeg angrer på noen uttalelser jeg kom med der)

Brev fra KfiO – Personalavdelingen med forslag til avtale. Jeg mottok et forslag til avtale om min arbeidssituasjon – jeg vet ikke helt når i prosessen dette skjedde. Innholdet var omtrent som følger: Dag Ådahl har ansvaret for den situasjonen som er oppstått………. Jeg opplevde dette som en provokasjon. Denne avtalen ble ikke underskrevet. Det nevnte forslaget til avtale ble senere fjernet fra mitt kontor. (Se avsnitt «Onde hensikter – dokumenter fjernet»)

Onde hensikter – dokumenter fjernet. På mitt kontor hadde jeg et arkiv med dokumenter for «løpende saker» I det arkivet lå også dokumenter med min korrespondanse med KfiO om min stilling. Alt dette var plutselig forsvunnet etter en periode med sykemelding. Noen med onde hensikter har altså fjernet dokumenter fra mitt skrivebord.

Daglig ledelse – utlysning av stillinger. I stedet for å oppgradere min stilling til 50% klokker og 50% daglig leder, valgte menighetsrådene på Grorud og Romsås å lyse ut stilling som daglig leder for begge sognene – i en 100% stilling. Argumentasjonen var at om de utlyste 50% stilling for Romsås, ville de ikke få søkere. Stillingen ble utlyst – ingen søkte. Etter det ble det utlyst 2 x 50% stillinger. Da fikk de søkere. Jeg ble i praksis presset ut. Det er ikke unaturlig å koble disse onde handlinger med beskyldningene fra Groruddalens begravelsesbyrå.

Romsås – avslutningen – pilotprosjektet. De kalte det et pilotprosjekt. I gjennom det ville jeg kunne bruke evnene mine som regnskapsfører – og videre evnen til å ha kontakt med folk av forskjellige typer. Prosjektet kan sammenfattes slik – og den har hele tiden vært muntlig: (ingen har hittil stilt spørsmål ved den i ettertid)

Oppgavene jeg hadde på Romsås – og deres utførelse. Med unntak av sparket fra sognepresten under en sykemeldingsperiode finner jeg ikke spor etter klage på hvordan oppgavene ble utført under tiden på Romsås. At jeg ikke fikk fortsette der må bero på andre grunner. Det er nærliggende å tro at grunnen er ondsinnede rykter fra Trefoldighet menighet og fra Groruddalens begravelsesbyrå ved Otto Arnt Welle.

Daglig leder
Administartivt arb. for menighetsrådet
Personalansvar/lønninger
Budsjettarbeid
Regnskap – overføring til nytt system
Daglig drift av prestekontoret
Publikumsekspedisjon
Kirkebokføring
Vedlikehold/oppfølging
Ansvar for datanettverk – innkjøp
Forberede kirkelige handlinger dåp/vigsel – dokumenter
Deltagelse i kirkelige handlinger
Sosialt samvær ved arrangementer.
Kirketjener/vaktmesteroppgaver
Annet forefallende arbeid.
Liste over oppgaver i Romsås kirke. Listen er ikke komplett.

Neste innlegg: 2000.11.01 Iladalen kirke – Den gode tiden frem til 27. mars 2003 – Da ble jeg jaget.





Publisert

1996.03.07 Trefoldighetskirken – «Trefoldighet menighet har forfulgt meg helt til Høyesterett»

Høyesteretts kjæremålsutvalg har i sin beslutning datert 18. mars 1996 nektet Otto A. Welle – Groruddalens begravelsesbyrå – å bringe saken sin mot meg inn for høyesterett. Welle hadde tapt saken mot meg i Borgarting lagmannsrett og var opplagt misfornøyd med det. (pdf)

Trefoldighetskirken sett fra høyblokken i regjeringskvartalet. Fotograf er ukjent.

Hva har Groruddalens begravelsesbyrå med Trefoldighet menighet å gjøre. Saken i Borgarting lagmannsrett var en anke etter at Otto A. Welle og Groruddalens begravelsesbyrå hadde tapt sak i Oslo byrett etter ikke å ha oppfylt sine forpliktelser etter utenomrettslig forlik datert 12. mars 1992.

Groruddalens begravelsesbyrå – oppsigelse. Saken gjaldt at Groruddalens begravelsesbyrå ved Otto A. Welle ikke hadde oppfylt sin del av avtalen etter en oppsigelsessak. Det var Norges funksjonærforbund som førte saken for meg både i Oslo byrett og i Borgarting lagmannsrett. Welle tapte fullstendig i Oslo byrett. I anken til Borgarting lagmansrett er det vedlagt en vitneliste med 19 personer. Som nummer 16, 17 og 18 er satt opp klokker Rolf Strøm i Trefoldighetskirken. Organist Magne Orvik i Trefoldighetskirken og sokneprest Victor Andersson samme sted.

Trefoldighetskirken mot meg. I følge vitnelisten fra motparten har disse vitnene «meldt seg etter at saken er blitt kjent» Det vil si at disse vitnene har meldt seg frivillig for å ramme meg. Det er ukjent hva disse vitnene skal vitne om. De ble nektet ført av lagmannsretten. Hovedsaken her er at de har meldt seg frivillig for å ramme meg. Ovenstående viser sammenhengen mellom Groruddalens begravelsesbyrå , Trefoldighet menighet og Høyesterett.

Innlegget er opprinnelig publisert i september 2021. På grunn av kronologien er dato for publisering blitt endret.

Neste innlegg: 1997.12.01 Romsås kirke – Ny arbeidsgiver – oppgradering av stillingen.

Publisert

1995.09.01 Kirken i Oslo – en oversikt over hendelser fra november 1978 frem til 31. mars 2022. Da jeg ble presset ut.

Ettersom jeg har hatt nesten hele min arbeidsdag i kirken i Oslo og er tidvis blitt trakassert like lenge, vil jeg her komme med min opplevelse av alle disse årene. Jeg ble mobbet fra stillingen som kirketjener i Trefoldighetskirken i 1988. Da jeg fra 1990 og fremt til 1995 søkte på en hel rekke stillinger, ble jeg dolket i ryggen av KFO (Kommunlansattes fellesorganisasjon) da jeg ba om hjelp på grunn av forbigåelser. Senere har det vært en hel rekke hendelser som vil bli omtalt. Høsten 1995 fikk jeg til slutt en stilling som klokker – 78% og som kirketjener 22%. Da hadde jeg søkt på kirkelige stillinger i ca. 5 år.

2023.01.28 Nytt innlegg:
2021.01.01 Nytt år – nye hendelser – nye trakasseringer.

2023.01.28 Nytt innlegg:
2020.08.01 Bygg og anleggsavdelingen – ny leder. Nye utfordringer. Tilbake til Akersbakken 32.

2022.11.25 Nytt Innlegg:
2015.06.24 Oslo hospital – flytting. hendelser mellom 2015 og 2020.

2022.11.15 Nytt innlegg:
2007.09.01 Prosjektet 2007 – 2010. Jeg får hjelp. Tiden frem til juni 2015.

2022.11.14 Nytt innlegg:
2003.03.27 Møte med Personalavdelingen og Kirkevergen.

2022.11.14 Nytt innlegg.
2007.07.17 Gatekapellet – et langt og trivelig mellomspill.

2022.11.13 Nytt innlegg.
2006.01.01 Fossum kirke – et mellomspill. Tilbake til bygg og anleggsavdelingen.

2022.10.27 Nytt innlegg.
Slutten på 2005. «2005.06.00 Møte med Kirkevergen og Personalavdelingen i juni 2005. Oslo indre Øst og Kampen kirke.»

2022.10.20 Nytt innlegg.
Perioden januar til august 2005. «Oslo indre Øst – utestengelse – Velkommen i bygg og anleggsavdelingen.»

2022.10.11 Nytt innlegg.
«Omplassering fra Iladalen til Oslo indre Øst – sykemelding. Perioden frem til 1. januar 2005.»

2022.10.06 Det er kommet et tillegg til innlegget
«2000.11.01 Iladalen kirke – Den gode tiden frem til 27. mars 2003 – Da ble jeg jaget.»

«Nå, etter 35 år har jeg en av de laveste stillingene i hele organisasjonen.»

Publisert

1995.09.01 Romsås – Starten – Den gode tiden.

Vi er nå kommet frem til høsten 1995 og til Romsås kirke. Kirken ble vigslet i juni 1995. Jeg var blitt ansatt som 78% klokker og 22% kirketjener. Stillingene var kommunale. Det ble allerede under intervjuet før ansettelsen opplyst at kirketjenerdelen kun var midlertidig – at jeg skulle bli 100% klokker. Klokkerstillingene var høyere gasjert og var regnet som et avansement i forhold til kirketjenerstillingene. Det er naturlig å dele opp tiden på Romsås i to deler. Tiden før og etter skifte av arbeidsgiver.

Romsås kirke slik den fremstår i dag.

Den nye kirken på Romsås – vigsling – nye stillinger. Kirken på Romsås ble vigslet 11. juni 1995 med bl. a. HKH Kong Harald til stede. I følge referat fra menighetsrådets møte 14. mars 1994 ble det avsatt midler til organist 15 timer pr. uke. Det ble tildelt 78% stilling som klokker og 50% kirketjenerstilling. Menighetsrådet ønsket å dele opp annerledes. De ønsker 1 hel stillling som klokker og kirketjener samt 28% stilling som renholder. Slik ble det. I annonsen ble begge stillinger utlyst.

Kirken i Oslo – veien videre. Det ble arrangert et møte i Staffeldsgate om den nye kirkeloven og fremtiden for kirken i Oslo. I et brev fra sognepresten blir jeg invitert til møtet som skal holdes 30. august – altså dagen før jeg skal begynne på Romsås. Det er ikke mye jeg husker fra møtet. Ett tema, som var viktig for meg, var spørsmålet om daglig ledelse. I en skrivelse som jeg kun har deler av står det under punktet «6.5 Administrativt ansvar og daglig ledelse i den enkelte menighet». «Som hovedregel (med nødvendige lokale tilpasninger) foreslår arbeidsgruppen at klokkerstillingene oppgraderes til konsulentstillinger.»

«Diakonen var opprørt over dette og mente jeg var illojal»

Daglig ledelse på Romsås – samarbeidet. Som nevnt over var det kapellanen med ansvar for Romsås sogn som var daglig leder for sognet. Vi samarbeidet godt. I praksis drev vi menigheten sammen. Det som lot vente på seg var ansettelse av kirketjener i 22%. Dette for at min stilling skulle bli 100% klokker – noe jeg var forespeilet ved ansettelsen, under møtet i Staffeldtsgate 30. august 1995 og ved kursene avholdt av Oslo kommune. Begge stillingene ble etter hvert for mye. Det kommer mer om det senere.

Julaften 1995 – transport av uføre. Under gudstjenesten 22. oktober ble organisten og jeg innsatt offisielt i våre stillinger. I følge sak i menighetsrådet 77/95 Program m.m. Så skal det arrangeres julemiddag i kirken. Bak dette står Bydelen, Eldresenteret, Diakonen og Frivillighetssentralen. Flere av gjestene var funksjonshemmede, både fysisk og psykisk. Hjemtransporten ble jeg ansvarlig for. Dette var ikke planlagt – jeg måtte ta det «på sparket» Mange var så syke at de ikke kunne gjøre rede for hvor de bodde. Dette ga jeg tydlig uttrykk for i ettertid. Diakonen var opprørt over dette og mente jeg var illojal. Det kom flere angrep fra henne.

Ansvarsfordeling – arbeidsbeskrivelse. Under sak 91/96 er det et punkt om arbeidsbeskrivelse. Det står: «Arbeidsbeskrivelse for klokker/kirketjener skal settes opp av Dag sammen med Paul og Jon» Fortsatt ventet jeg på at det skulle komme kirketjener i 22%. Det begynte å bli for mange oppgaver. Jeg ventet fortsatt på signaler på at stillingen min skulle oppgraderes.

Den nye kirkeloven – daglig leder. Sak 100/96: Orientering v/Paul og Ola. Kirkeloven har sirkulert på forhånd og rundskriv fra KA angående habilitetsreglene i kirkeloven ble delt ut på møtet. Foreløpig står det i presteinstruksene for Oslo bispedømme at presten er daglig leder for menigheten. Det er planer for oppjustering av stillinger slik at hver menighet har en annen daglig leder. Dette er ikke hjemlet i kirkeloven annet enn for menigheter der menighetsrådet har fellesrådsoppgaver. Det er er uklart hva «Daglig leder» skal være leder for. Vi avventer nærmere informasjon fra KA, fellesrådet og bispedømmet. Inntil noe annet evt. er vedtatt av menighetsrådet er Paul daglig leder for menigheten.

Kommunalansattes fellesorganisasjon (KFO). Som kjent så søkte jeg hjelp fra Kommunalansattes fellesorganisasjon. Jeg hadde søkt på en rekke kirkelige stillinger og var blitt forbigått ansennitetsmessig på de fleste. I et brev fra april 1995 ber jeg om hjelp. Den fikk jeg ikke, men ble dolket i ryggen. Nå, som jeg endelig var ansatt i kirken igjen, ble det et ikke uvesentlig press for å få meg som medlem. Jeg hadde i mellomtiden blitt medlem i Norges funksjonærforbund (NOFU).

Kurs i daglig ledelse i menighetene. I november 1996 arrangerte Kirkevergen i Oslo kurs i daglig ledelse. Dette fordi bl. a. klokkerstillingene skulle oppgraderes til stilling som daglig leder av menighetene. Jeg var der. Kurset ble arrangert over flere ettermiddager/kvelder på Val skole. Tanken var, slik det ble presentert, at jeg skulle være daglig leder i 50% stilling og 50% klokker. Det skulle ansettes kirketjener.

Forskrifter for budsjett og regnskaper etter den nye kirkeloven. Referatet fra menighetsrådets møte i desember: Sak 105/96: Det er kommet forskrifter for budsjett og regnskaper etter den nye kirkeloven, som blir gyldige fra januar 1998. Det skal være et felles system, det skal komme kurstilbud fra kirkevergen. Det refereres antagelig her til kurset jeg deltok på i november 1996.

Fremover – fra menighetens årsmelding 1996. Følgende er sakset fra årsmeldingen for 1996 – Romsås sokn. » Fra 1/1 1997 trådte den nye kirkeloven i kraft. Den gir nye og bedre muligheter for kirken å drive sitt arbeid på egne premisser. Det fører også til nye utfordringer i tiden som kommer. Menighetsrådet vedtok på vårparten å arbeide for å få til kirkegård/urnelund ved Romsås kirke. Dersom alle parter går inn for det og saksgangen går noenlunde greit, kan ny kirkegård kanskje stå klar om ti år. Vi sendte i første omgang en forespørsel til bydelsutvalget om de ville motsette seg disse planene. De vedtok i høst at de ikke hadde noe imot at menigheten fortsetter arbeidet for kirkegård/urnelund ved Romsås kirke. Vi går nå videre med å sende brev til forskjellige kirkelige og offentlige etater.»


Innlegget ble opprinnelig publisert 10.september 2022. For kronologiens skyld er publiseringsdatoen satt til tiden det hendte.


Publisert

1990.05.03 Jobbsøknader 1990 – 1995 KFO dolker meg i ryggen. Trefoldighet menighet truer.

I menighetsbladet for mai 1988 står det kort og godt at Dag Ådahl har sagt opp sin stilling som kirketjener. Han sluttet pr. 30.april. Det er kommet ny kirketjener. Jeg bor fortsatt i menighetshuset i Keysersgate 13. Som den eneste. Resten av huset er leiet ut som «brakkerigg» for Selmer-Furuholmen. De var ikke gode naboer. Det ble etterhvert et press på meg for å flytte. Jeg forsøkte å søke andre jobber – fra 1990 søkte jeg også kirkelige stillinger. Jeg søkte også jobb i et par begravelsesbyråer. Saken med Groruddalens begravelsesbyrå vil bare så vidt bli berørt her. Klokkeren i Trefoldighetskirken truer. Jeg søker hjelp hos Kommunalansattes fellesorganisasjon (KFO) De dolker meg i ryggen. Etter 5 år med søknader får jeg til slutt stilling som klokker og kirketjener på Romsås.

Keysersgate 13 – oppsigelse. Det kom rekommandert brev fra Trefoldighet menighet med oppsigelse av leieforholdet i Keysersgate 13. Begrunnelsen var at jeg hadde tjenstebolig og har sagt opp stillingen som kirketjener. Det er mangel på logikk her. Jeg var ikke ansatt av Trefoldighet menighet. Jeg var ansatt i Oslo kommune. Jeg hadde heller ikke sagt opp stillingen – jeg ble presset ut. Jeg fikk hjelp av Leieboerforeningen i Oslo. Det ble sak i Husleieretten hvor jeg tapte. Eiendommen ble solgt og revet. Jeg flyttet derfra 1. august 1990. Det vil bli skrevet et lengre innlegg om dette senere.

Groruddalen begravelsesbyrå – et kort mellomspill. I perioden 1979 til 1986 hadde jeg ekstrajobb som medhjelper hos Thorèn og Trosteruds begravelsesbyrå. Det var behov for hjelp hos Groruddalens begravelsesbyrå. Jeg søkte stillingen og fikk den. Etter noen uker ble jeg konfrontert med diverse beskyldninger – disse beskyldningene lignet mistenkelig på det jeg var beskyldt for fra Trefoldighetskirken. Det er en god del kontakt mellom byråene og kirkene. Dette ble en stor sak som vil bli behandlet i eget innlegg. (Lenke) De ansatte i Trefoldighetskirken meldte seg for å ramme meg i retten.

Groruddalens begravelsesbyrå – Trefoldighet menighet truer. Jeg ble oppringt en formiddag. Det var klokker i Trefoldighetskirken som ringte. Hans budskap var følgende: Om jeg ikke trakk saken mot Groruddalens begravelsesbyrå for retten, så ville Trefoldighet menighet boikotte meg når jeg søkte på kirkelige stillinger. Videre skulle det brukes mot meg byturen med Damen. Byturen ble fremstilt som et overgrep. Det jeg ikke er sikker på er om beskyldningene om «å springe etter konfirmantene» var en del av disse truslene.

«Jeg har hatt møte med de tillitsvalgte blandt klokkerne og kirketjenerne. De sa at du passer ikke kirken. Du må finne en annen type jobb.»

Søknader på stillinger 1990 – 1995. Jeg hadde ingeniørudannelse i 2 forskjellige fag. Elektronikk svakstrøm og elektro sterkstrøm. Det viste seg at etter 10 år ute av dette yrket var utdannelsen nesten verdiløs. Men, det jeg hadde var 10 år ansiennitet i en kommunal stilling – hos kirkevergens etat. Jeg ville benytte meg av denne ansienniteten og begynte å søke på kirkelige stillinger. Etter at jeg hadde søkt på 27 kirkelige stillinger fikk jeg til slutt stilling som klokker og kirketjener på Romsås. Jeg hadde også søkt på andre stillinger, i teknisk sektor, i begravelsesbyråer og andre stillinger hos kirkevergens etat.

Søknader – ansiennitet. Som beskrevet ovenfor så hadde jeg søkt en rekke kirkelige stillinger i perioden 1990 til 1995. En stilling jeg søkte var stilling som klokker i Voksen kirke. Det er vanlig at tillitsvalgte er med i ansettelsesprosessen. KFO – Kommunalansattes fellesorganisasjon uttaler i denne ansettelsen: «Etter gjennomgåelse av søkerne(2) ønsker vi å avgi følgende uttalelse: 1 Ådahl, Dag søknad nr. 1 (B). Begrunnelse: Nesten 10 års erfaring som kirketjener i Oslo komm…..» og videre: » Vi finner bare å gi uttalelse for søker nr. 1″ Dette viser at ansiennitet er det som vektlegges høyest.«

Kommunalansattes fellesorganisasjon dolker meg i ryggen. Som avsnittet over viser så hadde ansiennitet en vesentlig vektlegging i ansettelsesprosessene. Ved en gjennomgang av alle søkerne på de stillingene jeg hadde søkt, hadde jeg lengst ansiennitet i de fleste. Jeg skriver derfor et brev til KFO – Kommunalansattes fellesorganisasjon (30.04.1995) og ber om å få bli medlem og for å få hjelp. Det kom aldri noe skriftlig svar. Men, det kom enn telefon. Budskapet var: «Jeg har hatt møte med de tillitsvalgte blandt klokkerne og kirketjenerne. De sa at du passer ikke kirken. Du må finne en annen type jobb.» Noen begrunnelse fikk jeg ikke.

Første september 1995 begynner jeg som klokker og kirketjener på Romsås. Det var egentlig 2 stillinger: Klokker 78% og kirketjener 22% Stillingene kunne søkes hver for seg eller samlet.

Neste innlegg: 1995.09.01 Romsås – Starten – Den gode tiden.

Innlegget ble opprinnelig publisert 12. juli 2022 men på grunn av kronologien er datoen blitt endret.

Publisert

1983.00.00 Trefoldighetskirken – Den onde tiden.

Trefoldighet menighetsblad ser ut til å ha hatt sitt siste nummer høsten 1982. I arkivet hos meg finnes det ikke noe spor etter menighetsblad eller lignende før et meldingsark – nr. 7 1983. Det er skjedd store forandringer. De fleste endringene rammet meg hard. Med nye ansatte fulgte trakassering, mobbing og ondsinnet sladder. Verst ble det etter mitt politiske engasjement i Polen. Dette ble avslørt i desember 1986. Jeg holdt ut enda en tid, men søkte etterhvert permisjon for en periode for så å søke avskjed i april 1988. Det ble for mye – mobbing og trakassering.

Trefoldighetskirken. Scannet fra en papirkopi eiet av meg. Fotograf er ukjent.

Nye ansatte – nye utfordringer. I det siste menighetsbladet for 1982 opplyses det at Erling Revheim nå er fungerende sogneprest. Det er tilsatt en vikar for ham, Kristian Ljønes. Det refereres også til en artikkel i Aftenposten om Ivar Ruuds avskjed i Trefoldighetskirken. Det kan ha kommet et julenummer av menighetsbladet i 1982. I mitt arkiv har jeg ikke noe skriv før Meldingsblad nr. 7 1983.

Store endringer i Trefoldighetskirken. Det er gått nesten ett år. Nå er Victor Andersson ny sogneprest. Erling Revheim er sluttet som res. kap. Stillingen er utlyst – med 6 søkere som resultat. Det er kommet en vikar: H. Fløttum Høen. Rolf Strøm, som tidligere var kirketjener, er kommet tilbake som klokker. Jeg står oppført som kirketjener – riktignok med feilskrevet navn.

Flere endringer i Trefoldighetskirken. I det første meldingsbladet for 1984 opplyses det at organist Magne Elvestrand slutter i februar, men fortsetter til ny organist er ansatt. Ny residerende kapellan er tilsatt. Han heter Odd Anders Bergfald og tiltrer 1. april 1984 . I mellomtiden fungerer en vikar.

Polenaksjonen – omtaler i menighetsbladet. Sentrumsmenighetene samarbeidet om innsamling av brukte klær til Polen. Det var politisk uro der og mangel på det meste. 1.350 sekker med brukte klær ble samlet inn og sortert. 3 Trailere fra PEKAES – det statlige polske transportselskapet, kjørte til byen Wroclaw. Der overtok det lokale bispesetet fordelingen lokalt. En representant for domkirken og jeg fulgte med lastebilene til Polen.

Teologiske studenter bærer sekker med brukte klær til en lager kirken har. I bakgrunnen sees katedralen på Ostrow Tumski. På tårnet er det en tekst: «Frelsesjubileum»

Ny residerende kapellan – presentasjon. I Meldingsblad for Trefoldighet menighet for april 1984 presenteres den nye kapellanen. I listen over telefonnummer og adresser står jeg fortsatt oppført som kirketjener. Nå med korrekt navn.

Enda en nedslående nyhet – Signe og Harald Hvalbye slutter – og flytter. Signe og Harald ble mine beste venner fra dag èn. De var vaktmestere i menighetshuset. De bodde i 1. etasje der, jeg i 3. Det var en baktrapp mellom etasjene . Den ble flittig brukt. Signe var en mester i kjøkkenet. Det fikk jeg stor glede av. Som regel ufortjent. I meldingsbladet for oktober opplyses det om at de har sagt opp sin stilling. I Meldingsbladet for Trefoldighetskirken for mai 1985 opplyses det at Signe og Harald Hvalbye flytter til Romsås. Jeg tror flyttingen skjedde i mai eller juni. Det ble et stort tap for meg. Nå var alle de jeg hadde arbeidet med siden høsten 1978 borte.

En stol til besvær – ett stemningsbilde. Dette bråket var det kapellan Bergfald som satte igang. Det gikk utover meg som kirketjener og klokker Rolf Strøm. I mange år hadde vi hatt en god stol å sitte på under gudstjenesten da vi hadde tjenste som klokker. Bergfald mente at den stolen var for fin. Det skulle brukes en «pinnestol» fra kontoret. Det ble en opphetet diskusjon og en dårlig stemning. Strøm og jeg meldte at om nødvendig kunne vi sitte på gulvet.

En stol til besvær. Det finnes to slike stoler i kirken. Dette bildet er fra sakristiet.

Et stemningsbilde til – arbeidsmiljø. Da Magne Orvik begynte som organist ble det mye mer øving på orgelet i kirken. Jeg hadde mesteparten av min arbeidsdag der. Terpingen på orgelet ble etterhevrt en stor belastning. Jeg forsøkte å få til en ordning med Orvik. Han kunne selv bestemme når han skulle øve. Jeg ville vite når, slik at jeg kunne tilpasse meg etter det. Nei! Han skulle øve når han ville uten å ta hensyn til meg.

Damen – en bytur – et overgrep? Damen hadde Volvo Amason. Den var blå metallic. Damen var ca. 25 år gammel. Damen var teologisk student. Damen parkerte i samme bakgård som jeg gjorde. Slik ble jeg kjent med Damen. Fra tid til annen ville Damen ha meg med ut for å ta et glass øl. Etter en slik bytur ble Damen med hjem. Dette ble senere omtalt som et overgrep. Av hvem? Av Trefoldighetskirkens prestekontor. Og hvordan havnet historien der? Damen bodde hos sin farmor. Hun var aktiv i Trefoldighet menighet. Jeg så aldri Damen i Trefoldighetskirken. Mer om dette senere.

Middag på Restauranten – en offentlig utskjelling. Fra tid til annen spiste jeg middag på Restauranten. Restauranten var et hyggelig sted hvor jeg fikk venner. En ung mann. Antagelig fra Bergensområdet. Han hadde grønn Citroen 2CV. Han var venn med sønnen til sognepresten. Ved dette tillfellet startet han en utskjelling av med – så hele restauranten hørte det. «Nå måtte jeg slutte å springe etter konfirmantene!» Victor Andersson (sognepresten) var så fortvilet. Han visste ikke hva han skulle gjøre med meg – og min oppførsel. Han hadde bedt om råd hos sønnen sin. Sønnen brakte dette videre til han med den grønne Citroenen. Han har dobbeltnavn.

«Hele Norge går og ler av deg!
Ingen vil kunne stole på deg mer!
All tillit du har opparbeidet gjennom årene er falt bort!»

Året 1986 går mot slutten – en ny stor sak. Saken vil bli omtalt i et eget innlegg – men den hører definitivt til den onde tiden – den opphørte ikke før jeg slutter våren 1988. I denne saken er det ikke noen informasjon å hente i meldingsbladet, men det er nok å hente i pressen. Det gjelder arrestasjonen i Polen i desember 1986.

Prosjektet i Polen – massiv mobbing av meg. I noen dager var det en massiv pressedekning av at jeg ble arrestert i Polen. Bakgrunnen for arrestasjonen vil bli presentert i et eget innlegg. Avslutningen av pressedekningen kunne vært bedre – og ble brukt mot meg.

Mobbingen starter – hele Norge går å ler av deg! Det var kapellanen som var verst. » Hele Norge går å ler av deg». «All tillit du har opparbeidet gjennom årene er falt bort». «Ingen vil noen gang kunne stole på deg mer» Dette var et gjennomgangstema over tid.

Sognepresten er kraftig opprørt. Sognepresten var kraftig opprørt over at vi hadde drevet undergravningsvirksomhet mot den polske staten. Sognepresten, Victor Andersson, har selv fortalt om hans arbeid for hjemmefronten under siste krig. Norge var okkupert av Tyskland. Norge hadde sin regjering i eksil i Storbritannia. Andersson transporterte illegalt materiale for hjemmefronten. Den norske befolkningen var underkuet av Tyskland

Polens situasjon i 1981 – unntakstilstand. Polen var okkupert av Sovjetunionen. Polen hadde en regjering «på sovjetiske bajonetter.» Polen hadde en eksilregjering i Storbritannia. Den polske befolkningen var underkuet av Sovjetunionen. Polen var altså i samme situasjon i 1981 som Norge var i 1940. Vi forsøkte å hjelpe med å smugle illegal litteratur inn i Polen og informasjon ut av Polen. Oppdragsgiverene var Polens eksilregjering i London, Solidaritet i utlandet og Vatikanet, med pave Johannes Paul II i spissen.

Arrestasjonen i Polen i desember 1986. Det ble en stor pressesak. Etter to dager i fengsel ble det arrangert en rettsak hvor jeg ble dømt til en mindre bot samt inndragning av bilen. Rettsaken ble overført direkte på Polsk rikstv. Jeg kom hjem med tog. Sognepresten var opprørt. De andre mobbet. Det ble begynnelsen på slutten.

Byggearbeider – ved kirken og ved menighetshuset. Det ble etterhvert omfattende byggearbeider både rundt kirken og ved menighetshuset. I meldingsbladet for september 1986 klager sognepresten over dette. Utfordringen er adgangen – tilgangen. Det nevnes også at menighetshuset må «rømmes» Det ble også etterhvert problemer med å bo i menighetshuset. Det vil komme eget innlegg om det.

Flytting av kontor og annen virksomhet. Det opplyses ikke om noen nevneverdige endringer i virksomheten for oktobernummeret av meldingsbladet i 1987. Det opplyses at møtevirksomheten er flyttet til Margaretakyrkan. I meldingsbladets novemberutgave opplyses det at kontorene er flyttet til brakkerigg ved kirken. En annen endring er at jeg ikke er oppført som kirketjener lenger. Jeg har tatt permisjon.

Permisjon – søknad ikke innvilget. I 1983 var den gode tiden over. Særlig opplevde jeg stadig angrep fra organistens og fra kapellanens side. Jeg forsøkte å forsvare meg. Klokkeren, Rolf Strøm ble også plaget. Jeg søker om permisjon. Det dokumentet har jeg ikke. Jeg tok permisjon for å begynne i en annen virksomhet. Det var mye usikkerhet knyttet til den nye virksomheten. For å sikre meg søkte jeg om permisjon for 6 mnd. med mulighet til forlengelse til ett år. I sitt svarbrev fra september 1987 meddeles det at jeg enten måtte søke om 6 måneder eller ett år. I februar 1988 søker jeg om fortsatt 6 mnd. permisjon fra 1. mai til 30. oktober 1988. Denne søknaden ble avslått. I ettertid er det slått fast at det er uvanlig å bli nektet permisjon etter så lang tjenestetid.

Den gode tiden er over – jeg føler meg presset ut. Alle hendelsene beskrevet i dette innlegget er ikke hyggelig lesning. I og med at den andre permisjonssøknaden ble avvist følte jeg meg presset ut. I ren frustrasjon skrev jeg en oppsigelse datert 2. februar med fratredelse 30. april 1988. Den onde tiden var ikke slutt med det.

Neste innlegg: 1990.05.03 Jobbsøknader 1990 – 1995 KFO dolker meg i ryggen. Trefoldighet menighet truer.

Innlegget ble opprinnelig publisert 4. juni 2022. På grunn av kronologien er publiseringsdaten blitt endret.

Publisert

1978.11.01 Trefoldighetskirken – Den gode tiden.

Veien til Trefoldighetskirken gikk gjennom gospelkveldene som Guds Fred arrangerte. Hvordan jeg ble oppmerksom på den ledige kirketjenerstillingen husker jeg ikke. Jeg søkte og fikk stillingen. Denne var den gode tiden. Det er ikke mye arkivert fra den tiden utenom menighetsbladene.

Kveldsgudstjenester – aftensang. Trefoldighetskirken var på den tiden pålagt å holde kveldgudstjenester hver søndag. En søndag i måneden var kveldsgudstjenesten gjort om til gospelkveld med Guds Fred. Det er i ettertid blitt sagt at de kom opp mot to tusen unge på disse arrangementene. Noen mener flere. Begge deler er nok overdrevet.

Bilde fra Trefoldighetskirken. Eierskapet til dette bildet er ukjent. Jeg har hatt papirkopi siden 80-tallet.

Et kort tilbakeblikk – personalet. Da jeg begynte 1. november 1978 var Ivar Ruud sogneprest. Erling Revheim residerende kapellan og Magne Elvestrand organist. Tittelen kantor var ikke mye brukt. Richard Madslangrud var klokker. Han og kona, Helga ble etter hvert mine gode naboer. I menighetshuset i Keyersgate var Signe og Harald Hvalbye vaktmestere. Disse ble etter hvert mine gode venner.

Menighetsbladet – presentasjon. I menighetsbladet for desember 1978 blir jeg presentert med noen få ord – og med bilde. Videre viser listen over telefoner og adresser at jeg hadde flyttet til menighetshuset i Keysersgate 13 allerede i desember 1978 – en måned etter at jeg begynte.

Han er født i Østerdalen og er 24 år. Han er utdannet i elektrikerfaget, både når det gjelder svakstrøm og sterkstrøm. Vi ønsker vår venn velkommen og håper at Gud vil bruke han her som han har gjort andre steder. Ta vår venn, Dag med i deres bønner. Velkommen kjære venn.
Bildet og teksten er hentet fra Trefoldighetskirkens menighetsblad for desember 1978.

Et tilbakeblikk til – kirketjeneren slutter. Inntil september 1978 var Rolf Strøm kirketjener i Trefoldighetskirken. I menighetsbladet for september takkes Rolf Strøm for innsatsen i Trefoldighetskirken. Han er blitt klokker i Gamlebyen kirke. I samme nummer av menighetsbladet annonseres det etter ny kirketjener i Trefoldighetskirken. Samtidig opplyses det at tidligere klokker og kirketjener, Sveinung Strand, skal vikariere i stillingen inntil ny kirketjener er tilsatt. Rolf Strøm kom senere tilbake som klokker i Trefoldighetskirken. Mer om det senere.

Møteserie med Sigvard Wallenberg – mistanke om underslag. Møteserien foregikk i perioden 10. – 14. september 1980. Wallenberg var et kjent navn Scandinavia på den tiden. Første kvelden var kirken full. Det var kollekt for å finansiere møteuken. Neste dag var det ikke fullt så mange. Kollekten var omtrent halvparten av hva den var dagen før. Det ble ganske direkte rettet mistanke mot meg eller de jeg hadde skaffet for å ta opp kollekten.

Menighetsrådet – kandidater. 18. oktober 1982 var det valg til menighetsråd i Treoldighet menighet. 18 kandidater hadde sagt ja til å stille til valg. Jeg var en av de, og ble valgt. Ett møte ble holdt på Sogn hagekoloni. Det ble tatt bilder der. Jeg har en kopi.

Menighetsrådet samlet på Sogn Hagekoloni. Det klokkeren, Richard Madslangrud som inviterte oss dit. Mange på bildet er døde. De levende er ikke spurt.

Sogneprest Ivar Ruud slutter – det skyer over. I menigehtsbladets sommernummer for 1982 meldes det at både klokker Richard Madslangrud og sogneprest Ivar Ruud slutter pr. 1. september 1982. Begge var mine gode venner. Jeg visste ikke da at skyene hadde et kraftig tordenvær i seg.

Vikarprester – ny fungerende sogneprest. Etter 1. september 1982 var Erling Revheim fungerende sogneprest. Som fungerende reiderende kapellan ble Kristian Ljønes ansatt. Det var også en annen endring. Gospelkveldene hver første søndag i måneden ble annonsert med «Folk fra Guds fred» Nå er det kun annonsert med «Gospelkveld» Årsaken er ukjent. Jeg kan ikke huske annet enn at jeg kom godt overens både med Revheim og med Ljønes.

Avslutningen på den gode tiden. Dette var avslutningen på den gode tiden. Det er enda nesten fem år til at jeg gir opp og slutter. Det som kommer er beskrevet som den onde tiden. Det blir neste kapittel.

Innlegget ble opprinnelig publisert 26. juni 2022. På grunn av kronologien dato for publiseringen endret til tidspunktet for hendelsene.